773.341 Asbestsanering Denne anvisningen omhandler arbeidsmetoder, for- og etterarbeider og HMS ved fjerning, innkapsling, innbygging eller håndtering av asbestholdige materialer i bygninger. Anvisningen henvender seg til alle som arbeider i bygninger hvor det forekommer asbest, de som driver med sikring og sanering av asbestholdige materialer, huseiere og andre som er berørt av problemet. Forekomster og påvisning av asbest i bygninger er beskrevet i Byggforvaltning 773.340 Asbest i bygninger. Forekomst og påvisning.
700.804 Planlegging av rivearbeider Denne anvisningen beskriver hvordan man kan planlegge effektiv og økonomisk riving av bygninger med minst mulig miljøbelastning. Prinsippene kan benyttes både ved riving og ved rehabilitering/ombygging av bygninger, og vil være til hjelp ved prosjektering av slike arbeider. Den praktiske rivingen og aktuelle rivemetoder er beskrevet i Byggforvaltning 700.806. Planlegging 241.070 omhandler dokumentasjon av avfallshåndtering i byggesaker, og miljøkartlegging og -sanering ved riving er vist i Byggforvaltning 700.802.
501.101 Planlegging og bygging med lite avfall Utgitt i samarbeid med Grønt Arbeidsliv/GRIP senter Dette bladet beskriver faktorer som reduserer avfallsmengdene ved nybygging og ombygging/rehabilitering, og som man bør ta hensyn til ved planlegging av bygninger. Med avfall menes de materialer fra tilvirkning, byggeprosess, drift og riving som ikke inngår i bygningskroppen, men som kan ombrukes, gjenvinnes eller som går til deponi.
241.011 Forhåndskonferanse for byggetiltak Denne anvisningen forklarer hva en forhåndskonferanse mellom tiltakshaver og kommunen er og hvordan den kan gjennomføres. Anvisningen beskriver hva som er hensikten med forhåndskonferansen, hvordan den kan forberedes og hvem som deltar. Videre gir den forslag til punkter som bør avklares. Eksempler er krav til søknad og bestemmelser som kan virke inn på tiltaket. Se også Planlegging 241.010 Saksbehandling, ansvar og kontroll i byggesaker.
241.013 Tiltak som tiltakshaver selv kan søke om, prosjektere og utføre Denne anvisningen gir oversikt over de tiltakene som tiltakshaver selv kan søke om, prosjektere og utføre. Det gjelder mindre tiltak på bebygd eiendom, midlertidige tiltak og driftsbygninger i landbruket. Regelverket kaller denne søknadsformen for «søknadspliktige tiltak som kan forestås av tiltakshaver». Anvisningen gjennomgår vilkår for tiltakene, tiltakshavers ansvar, saksbehandling, krav til dokumentasjon, samt klageadgang og mulige sanksjoner. Tiltakshaveren har alt ansvar for at samtlige byggeregler blir fulgt og for at sikkerheten blir ivaretatt. I mange tilfeller lønner det seg å bruke fagfolk til prosjektering og utførelse, selv om tiltakshaveren har lov til å gjøre det selv. Vanlige byggesaker er omtalt i Planlegging 241.010 Saksbehandling, ansvar og kontroll i byggesaker. Se eventuelt Planlegging 241.012 Mindre tiltak som er unntatt fra søknadsplikt.
241.012 Mindre tiltak som er unntatt fra søknadsplikt Denne anvisningen gir oversikt over mindre tiltak som er unntatt fra søknadsplikt etter plan- og bygningsloven, og hvilke betingelser som da gjelder. Den omtaler hensyn og ansvar, og gjør rede for lovbestemmelser, forskriftskrav, regler og forutsetninger. Framgangsmåte ved naboprotest og klagebehandling er også omtalt. Søknadspliktige tiltak som krever ansvarlige foretak er behandlet i Planlegging 241.010 Saksbehandling, ansvar og kontroll i byggesaker. Søknadspliktige tiltak der tiltakshaver kan søke selv er beskrevet i Planlegging 241.013 Tiltak som tiltakshaver selv kan søke om, prosjektere og utføre.
612.015 Bygningsvern. Lover, aktører og støtteordninger Denne anvisningen gir en oversikt over offentlige bestemmelser som gjelder for vern av bygninger. Anvisningen omtaler offentlige vernemyndigheter og deres arbeid og funksjoner, og den tar for seg aktuelle lover og forskrifter. Anvisningen orienterer også om aktuelle registre for kulturminner, om andre organisasjoner som kan gi råd og hjelp, og om økonomiske støtteordninger.
614.016 Byggebestemmelser 1924–1996. Krav til utførelse Denne anvisningen inneholder en oversikt over bygningslover og byggeforskrifter i perioden fra 1924 til 1996. Anvisningen redegjør for konkrete krav til utførelse av de ulike bygningsdelene i disse årene. Det er lagt spesiell vekt på å beskrive de konstruksjonene og løsningene som var mest vanlige. Fra og med 1969 er forskriftskravene i større grad blitt formulert som funksjonskrav. Tolkning av disse kravene er ikke tatt med i anvisningen. For bygningslovgivning og byggebestemmelser fra tiden før 1924 viser vi til Byggforvaltning 614.014 Byggebestemmelser 1924–1996. Krav til utførelse.
773.340 Asbest i bygninger. Forekomst og påvisning Denne anvisningen redegjør kort for hvor man kan vente å finne asbest i bygninger, og omtaler hvordan man kan kartlegge asbestholdige materialer. Anvisningen kan tjene som veiledning ved undersøkelse med tanke på å rive eller fjerne asbest. Asbestsanering er behandlet i Byggforvaltning 773.341 Asbestsanering.
700.806 Gjennomføring av rivearbeider Denne anvisningen fokuserer på forskjellige metoder for riving av ulike type bygninger. Den omhandler også forberedende arbeider, forskjellig utstyr, samt håndtering og levering av riveavfall. Anvisningen bygger på Byggforvaltning 700.804 Planlegging av rivearbeider. Planlegging 241.070 omhandler dokumentasjon av avfallshåndtering i byggesaker, og miljøkartlegging og -sanering ved riving er omtalt i Byggforvaltning 700.802.
570.111 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) ved bruk av bygningsmaterialer Dette bladet inneholder anvisninger for tiltak knyttet til helse, miljø og sikkerhet (HMS) ved håndtering og bruk av bygningsmaterialer og stoffer i byggeperioden. Bladet beskriver krav og anbefalinger, samt personlig verneutstyr. I tillegg beskrives HMS-hensyn ved aktuelle bygningsmaterialer. Bladet tar ikke for seg ergonomi eller støt-/falltilfeller, og utstyr som hjelm, vernesko og fysiske sikringstiltak er ikke omtalt.
220.300 Universell utforming. Oversikt Denne anvisningen gir en innføring i begrepet universell utforming. Den belyser strategi, prinsipper og begrepsinnhold og går inn på bakgrunn, ideologi og hensikten med begrepet. Anvisningen refererer også i korte trekk innholdet i lov- og forskriftsverket på området.
241.010 Saksbehandling, ansvar og kontroll i byggesaker Denne anvisningen forklarer plan- og bygningslovgivningens bestemmelser om søknadsplikt og saksbehandling av tiltak – både ved nybygging, endring og riving. Anvisningen beskriver også ansvaret til tiltakshaver og kommunen, samt hva som ligger i ansvarsrett og ansvarlige foretak. Videre omtaler den krav om dokumentasjon på de ulike trinnene av byggesaken. Uavhengig kontroll, klage og sanksjoner omtales også. Elektriske installasjoner behandles etter eget lovverk.
614.014 Bygningslovgivning og byggebestemmelser fra første halvdel av 1800-tallet til 1930 Denne anvisningen gir en skjematisk oversikt over utviklingen av bygningslovgivningen i Norge, med vekt på tiden fra første halvdel av 1800-tallet til 1930.
240.005 Lover og regler for bygge- og anleggsnæringen Denne anvisningen gir oversikt over mindre tiltak som er unntatt fra søknadsplikt etter plan- og bygningsloven, og hvilke betingelser som da gjelder. Den omtaler hensyn og ansvar, og gjør rede for lovbestemmelser, forskriftskrav, regler og forutsetninger. Framgangsmåte ved naboprotest og klagebehandling er også omtalt. Søknadspliktige tiltak som krever ansvarlige foretak er behandlet i Planlegging 241.010 Saksbehandling, ansvar og kontroll i byggesaker. Søknadspliktige tiltak der tiltakshaver kan søke selv er beskrevet i Planlegging 241.013 Tiltak som tiltakshaver selv kan søke om, prosjektere og utføre.
474.511 Vurdering av fuktsikkerhet. Kontrollpunkter Dette bladet inneholder kontrollpunkter med spesiell fokus på fuktsikring i prosjektering og utførelse av bygninger. Kontrollpunktene kan være bilag til kontrollplan, eller tjene som sjekklister i byggesaken, se pkt. 2. Målgruppe er prosjekterende (arkitekter og byggetekniske rådgivere), utførende og ansvarlig kontrollerende. Hensikten er å skjerpe bevisstheten om at fuktproblematikk er en av de viktigste utfordringene i byggebransjen, og at det lønner seg økonomisk å ta fukt på alvor.
474.533 Byggfukt. Uttørking og forebyggende tiltak Dette bladet omhandler tiltak mot byggfukt i nye bygningskonstruksjoner. Det viser typiske byggfuktnivåer i materialer og konstruksjoner, og hvor mye de bør tørkes for å unngå inneklimaproblemer, bygningsskader og forsinkelser. Bladet beskriver aktive tørkemetoder for bygninger og viser hvordan man kan beregne nødvendig uttørkingstid.
474.531 Fuktmåling i bygninger. Instrumenter og metoder Denne anvisningen behandler måling av fukt i bygninger. Anvisningen beskriver aktuelle instrumenttyper og metoder for å kartlegge eller måle fukt i materialer og konstruksjoner. Anvisningen angir ikke detaljerte krav til fuktinnhold. En innføring i teorigrunnlaget for fukt i bygninger er gitt i Byggdetaljer 421.132 Fukt i bygninger. Teorigrunnlag. Byggdetaljer 474.533 Byggfukt. Uttørking og forebyggende tiltak omhandler tiltak mot byggfukt i nye bygningskonstruksjoner. En mer omfattende behandling av fuktteori og -måling er gitt i håndboka Fukt i bygninger [751]. Anvisningen henvender seg til de som utfører fuktmålinger i bygninger og til bestillere og mottagere av fuktundersøkelser.
471.111 Beregningsmetode for å unngå kondens eller muggvekst på innvendige overflater Dette bladet beskriver en metode for å vurdere om man risikerer problemer med muggvekst eller overflatekondens. Muggvekst eller overflatekondens kan oppstå pga. kalde innvendige overflater forårsaket av kuldebroer eller høy luftfuktighet. Metoden i bladet er i tråd med forslag til Europeisk standard, prEN ISO 13788. Norske klimadata og andre nødvendige parametre er tatt med.
401.010 Funksjonskrav, ytelsesnivåer og tekniske løsninger Dette bladet beskriver sammenhengen mellom funksjonskrav, ytelsesnivåer og tekniske løsninger. Bladet viser hvordan funksjonskravene i tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven kan tolkes og omsettes i praktiske løsninger.
Utgitt i samarbeid med Norges Byggstandardiseringsråd Denne anvisningen omhandler standarder for bygg og anlegg. Anvisningen gjennomgår viktige begreper innen norsk og europeisk standardisering, og gir oversikt over sentrale norske standarder innen hovedområdene prosjektering, kontrahering, utførelse, overtakelse, drift og vedlikehold. En fullstendig liste over aktuelle standarder er gitt i nettproduktkatalogen for Norsk Standard, se www.standard.no.
614.018 Eldre lover, forskrifter og anbefalinger for bad og andre våtrom Dette bladet gjennomgår kravene til bad og våtrom i eldre lover, regler og forskrifter fra og med loven om bygningsvesenet av 1924. Denne loven var den første felles bygningsloven for de største byene og tettstedene i Norge. Bladet redegjør for den historiske utviklingen med eksempler på anbefalte løsninger fra 1924 og fram til nåværende lov og forskrift. Ved vurdering av hvilke regler som gjaldt på et bestemt tidspunkt, skal dato for byggesøknad legges til grunn.
614.022 Eldre lover, forskrifter og anbefalinger for fundament, grunnmur og drenering Dette bladet omhandler kravene til fundamenter, grunnmurer og fuktsikring i eldre lover, forskrifter og anbefalinger fra og med loven om bygningsvesenet av 1924. Dette var den første felles bygningsloven for de største byene og tettstedene i Norge. Bladet viser eksempler på anbefalte løsninger fra 1924 til 2003. Grunnforhold, byggegrunn og terreng er ikke omtalt. Oversikt over bygningslover og forskrifter siden 1924 er vist i Byggforvaltning 614.016. Dato for byggesøknad legges til grunn ved vurdering av hvilke regler som gjaldt på et bestemt tidspunkt.
720.302 Offentlige bestemmelser for brannsikring av eksisterende bygninger Denne anvisningen omhandler lovverk som gjelder brannvern i alle eksisterende bygninger. Den beskriver myndighetenes føringer og virkemidler for brannvern og gir også et generelt grunnlag for å vurdere brannsikringstiltak ved arbeider i eksisterende bygninger, særlig i bygninger med flere brannceller.
700.802 Miljøkartlegging og -sanering ved riving og ombygging Denne anvisningen beskriver miljøkartlegging og miljøsanering av bygninger. Det vil si hvordan man kan påvise og fjerne helse- og miljøskadelige stoffer i bygningsmaterialer, komponenter og byggegrunn før og under riving og ombygging. Miljøkartlegging og miljøsanering er et ledd i selektiv riving og ombygging av bygninger og anlegg. Miljøkartlegging og -sanering er et krav for å oppfylle lover og forskrifter. Anvisningen gir en innføring i temaet og henviser til annen relevant litteratur. Krav til dokumentasjon av miljøkartlegging og miljøsanering i byggesaker er beskrevet i Planlegging 241.070, og er i begrenset grad tatt med i denne anvisningen. Påvisning og sanering av asbest er beskrevet i Byggforvaltning 773.340 og 773.341.
310.220 Grad av utnytting. Arealplaner vedtatt 1997-2006 Denne anvisningen drøfter grad av utnytting slik det var definert i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven i perioden 1997–2006. Anvisningen gjelder derfor kun når den gjeldende reguleringsplanen er vedtatt, eventuelt stadfestet, i denne perioden. Punktene i anvisningen følger framstillingen i veiledningen til teknisk forskrift, se pkt. 93. Grad av utnytting kan fastsettes etter tre beregningsmåter. I tillegg kan det stilles krav om minste areal til uteopphold.
600.004 Byggforvaltning. Begreper og definisjoner Denne anvisningen inneholder definisjoner av ord og uttrykk og beskrivelse av begreper som brukes innenfor fagområdet byggforvaltning. Begrepene er definert slik de er brukt i Byggforskserien hvor ikke annet er angitt. Med utgangspunkt i delserien Byggforvaltning omhandler anvisningen hovedsakelig begreper som inngår på et taktisk nivå i bygg- og eiendomsforvaltningen, uavhengig av eierforhold, se fig. 01. De vanligste kostnadsbegrepene er tatt med slik de brukes innenfor byggforvaltning. Begreper knyttet til bygningsvern er definert i Byggforvaltning 612.012 Bygningsvern. Definisjoner, verneverdier og råd om bygningspleie.
612.012 Bygningsvern. Definisjoner, kulturminneverdier og råd om bygningspleie Denne anvisningen forklarer viktige begreper innen fagområdet bygningsvern. Den behandler kulturminneverdier og kriterier for vern, og gir råd om bygningspleie. Anvisningen viser også hvordan en kartlegging av verdier i gamle hus kan brukes til å velge ut hva som skal bevares og hvordan det skal tas vare på. Anvisningen må ses i sammenheng med andre anvisninger i serie Byggforvaltning om praktisk bygningsvern.
626.110 Mønster for drifts- og vedlikeholdsdokumentasjon for yrkesbygg Dette bladet gir eiere og brukere av yrkesbygg oversikt over dokumentasjon som er nødvendig for rasjonell og effektiv bruk og forvaltning av en bygning. Bladet omhandler dokumentasjon på et overordnet nivå, og omtaler ikke innholdet i dokumentasjonen i detalj. Omfanget av dokumentasjonen vil variere avhengig av bygningens størrelse, omfang av tekniske installasjoner m.m. Byggforvaltning 626.102 redegjør for dokumentasjon av brannsikkerhet i bygninger. Drifts- og vedlikeholdssystemer er ikke behandlet i dette bladet. Se Byggforvaltning 620.020 og 700.302.
626.121 Brukerhåndbok for yrkesbygg Dette bladet viser hvordan man kan bygge opp en brukerhåndbok for yrkesbygg og gir eksempler på hva en slik håndbok kan inneholde. Eksemplene i bladet er hentet fra kontorbygg, men tilsvarende oppbygning kan også benyttes for andre typer yrkesbygg. Innholdet må imidlertid tilpasses den aktuelle bygningen og bruken av denne. En brukerhåndbok bør inngå som en del av drifts- og vedlikeholdsdokumentasjonen for bygget. Byggforvaltning 626.110 gir oversikt over hvilken annen dokumentasjon som er nødvendig for rasjonell og effektiv bruk og forvaltning av en bygning.
700.310 Data for dokumentasjon og styring av utskiftings- og utviklingsarbeider i bygninger Denne anvisningen omhandler data for dokumentasjon og styring av utskiftings- og utviklingsarbeider for flere bygninger. Anvisningen gir anbefalinger om dataklassifisering og forvaltning av data. Den er særlig relevant for forvaltere med ansvar for flere bygninger med ulike funksjoner, og med langsiktig eierperspektiv som føring i forvaltningen. Arbeidsprosess for utskiftings- og utviklingsarbeider omtales i Byggforvaltning 700.303 Planlegging av utskiftings- og utviklingsarbeider i bygninger. Anbefalinger om bruk av tilstandsanalyse som metode omtales i Byggforvaltning 700.305 Tilstandsanalyse som grunnlag for vedlikeholdsplan.
700.601 Rehabilitering av gamle bygårder Dette bladet gir en del praktiske råd om hva man må passe på før man setter i gang planlegging og utførelse av rehabilitering av gamle bygårder. Vi tar utgangspunkt i at det på forhånd er tatt en avgjørelse om at hele eller deler av gården skal rehabiliteres. Vi omtaler således ikke forhold som bestemmer om en rehabilitering skal gjennomføres eller ikke. Bladet beskriver heller ikke detaljerte tekniske løsninger. Dette er behandlet utførlig i [721]. Se også henvisninger i pkt. 04. Estetiske hensyn er spesielt viktig ved utvendig rehabilitering. Se Byggforvaltning 612.010 og 612.011. Eldre bygninger kan være verneverdige. Dette stiller spesielle krav til rehabilitering. Se Byggforvaltning 612.012 og 612.015. Målgruppen for dette bladet er gårdeiere, prosjekterende, utførende og kommunens saksbehandlere og kontrollører.
700.012 Veiledning for vedlikehold og utbedring av eldre bygninger Utgitt i samarbeid med Riksantikvaren Dette bladet viser generelle prinsipper og gir konkrete råd for vedlikehold og utbedring av eldre bygninger. Det viser hvilke spesielle hensyn som må tas for å bevare kvaliteten til bygninger og deres betydning i miljøet. Rådene som gis, er i første rekke myntet på bygninger reist før 1920-tallet. Bladet viser til andre kilder for detaljert utførelse. Med utbedring forstås oppretting etter skader eller mangelfullt vedlikehold, det vil si arbeider som normalt går utover vanlig vedlikehold. Bladet handler ikke om tilbygg, ombygging, modernisering eller standardheving, slik som f.eks. etterisolering. Begrepene er definert i Byggforvaltning 600.004.
700.610 Bygningslovgivningen ved etablering av selvstendig boenhet i eksisterende boligbygning Denne anvisningen omhandler forskriftskrav ved etablering av selvstendig boenhet i eksisterende boligbygning. Utgangspunktet er at man etablerer en sekundærleilighet i en enebolig, men prinsippene gjelder også for etablering av loftsleilighet i en bygård, eller for ombygging av en enebolig til for eksempel en tomannsbolig eller generasjonsbolig. Anvisningen gir en oversikt over krav i lov om planlegging og byggesaksbehandling (pbl) og forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK10). Anvisningen omhandler ikke utvidelse og ombygging av småhus, men har mange henvisninger til slike anvisninger. Etablering av selvstendig boenhet fører ofte til ombygging for å oppfylle lyd- og brannkrav (se pkt. 3 og 46), som kan føre til problemer med å oppnå tilstrekkelig romhøyde (se pkt. 23). Anvisningen omhandler ikke bygningstekniske forhold. Slike forhold er behandlet i Byggforvaltning 700.603 Utvidelse og ombygging av småhus og 700.613 Ombygging av loft til bolig.
700.305 Tilstandsanalyse som grunnlag for vedlikeholdsplan Dette bladet beskriver tilstandsanalyse brukt som grunnlag for å planlegge regelmessig vedlikehold av bygninger. Bladet viser i første rekke prinsipper for hvordan man kan gjennomføre tilstandsanalyse, men omtaler også hvordan man kan sette opp en vedlikeholdsplan. Målgruppe for bladet er først og fremst større eiendomsforvaltere med eget personale som kan gjennomføre tilstandsanalyser. Også arkitekter, rådgivende ingeniører og entreprenører kan på oppdrag gjennomføre tilstandsanalyser etter prinsipper beskrevet i bladet. Prinsippene som beskrives, omfatter bygning inkludert tekniske installasjoner og utendørs anlegg. Om tilstandsanalyse av småhus, se Byggforvaltning 700.312.
700.110 Byggskader. Oversikt Utgitt i samarbeid med Byggekostnadsprogrammet Denne anvisningen gir oversikt over de vanligste prosessforårsakede byggskadene og hvor de oppstår i bygningen. Utbedring behandles ikke, men er nærmere omtalt i andre anvisninger i Byggforskserien og annen litteratur. Ulike byggskadebegrep er definert i pkt. 03 og 1. Omfang av kostnader knyttet til byggskader i Norge er diskutert under pkt. 2, mens SINTEF Byggforsks byggskadearkiv er beskrevet under pkt. 3. Punkt 4 tar for seg skadekilder, pkt. 5 viser fordelingen av prosessforårsakede byggskader og pkt. 6 omhandler de vanligste prosessforårsakede skadene i de ulike bygningsdelene. Punkt 7 omtaler kort prosessrelaterte tiltak mot byggskader.
700.307 Definisjoner, etablering og bruk av levetidsdata for bygg og bygningsdeler Dette bladet definerer levetidsbegrepet og omhandler faktorer som påvirker levetid, hvordan man kan etablere levetids- og vedlikeholdsdata, og hvordan man kan forutsi og planlegge levetid og vedlikehold gjennom byggets livsløp. ISO 15686, som omhandler systematikk for levetidsplanlegging, er lagt til grunn der det er relevant.
500.505 Byggsertifisering - en metode for tilstandsanalyse av bygninger Utgitt i samarbeid med Stiftelsen Byggsertifisering Dette bladet beskriver Byggsertifisering, en metode for å vurdere tilstanden til bygninger. Bladet tar for seg bakgrunn, bruksområder og organisering i tillegg til det faglige grunnlaget og bruk av metoden. Bladet gir en introduksjon til metoden Byggsertifisering, og gir ikke grunnlag for praktisering.
624.010 Livssykluskostnader for byggverk. Beregningseksempler Dette bladet gir eksempler på beregning etter NS 3454 av livssykluskostnader for byggverk. Bladet er ment å være et hjelpemiddel for praktisk bruk av standarden.
700.303 Planlegging av utskiftings- og utviklingsarbeider i bygninger Denne anvisningen beskriver administrasjon av utskiftings- og utviklingsarbeider i bygninger i tråd med en langsiktig strategi. Anvisningen omtaler planlegging, kartlegging, analysering og budsjettering av arbeider for å oppnå fastsatte mål. Hovedfokus er på koordinering av utskiftingsarbeid og utviklingsarbeid ved hjelp av teknisk analyse som metode. Anvisningen er særlig relevant for forvaltere med ansvar for flere bygninger med ulike funksjoner, og med langsiktig eierperspektiv som føring i forvaltningen.
720.306 Brannteknisk tilstandsanalyse Denne anvisningen beskriver brannteknisk tilstandsanalyse for bygninger. Anvisningen tar for seg forberedelser, informasjonsinnhenting, befaring, vurdering av registrert tilstand og utarbeiding av tilstandsrapport. Tilstandsanalyse etter denne anvisningen kan utgjøre en del av dokumentasjon på den branntekniske tilstanden til en bygning. Analysen kan også inngå i en komplett teknisk tilstandsanalyse i henhold til NS 3424.
612.010 Stilarter i arkitekturen fram til etterkrigstiden - hovedtrekk og eksempler Denne anvisningen gir en kortfattet innføring i europeisk arkitekturhistorie fra middelalderen og fram til mellom-krigstiden. Vekten er lagt på å vise hvordan de ulike stilartene fikk innpass i norsk arkitektur, illustrert med eksempler. Anvisningen omhandler arkitekturhistorien generelt og ikke norsk byggeskikk og lokale tradisjoner. Om stilarter i arkitekturen etter 1945, se Byggforvaltning 612.011.
612.011 Stilarter i arkitekturen etter 1945 Dette bladet viser hovedtendenser i norsk arkitektur etter 1945. Hvilke betegnelser, tidsavgrensninger og trekk man velger i en beskrivelse av vår nære fortid, vil variere avhengig av innfallsvinkel. Oppmerksomheten er her først og fremst rettet mot tidstypiske trekk og forskjeller ved byggemåte og utseende i ulike perioder. Om stilarter i arkitekturen før 1945, se Byggforvaltning 612.010 Del I og II.
612.052 Eldre måleenheter Denne anvisningen omhandler måleenheter som var i bruk i Norge før det metriske systemet ble innført fra 1875. Noen av de eldre enhetene levde videre fram til vår tid parallelt med det metriske systemet. Enhetene var i generell bruk og ble dermed også benyttet i virksomhet knyttet til bygninger, byggevirksomhet og arealdisponering. Anvisningen behandler også enheter som var spesielt forbundet med bygninger og trelast.
612.110 Tilbakeføring av bygningers utseende Denne anvisningen gir råd i forbindelse med historiserende endring eller tilbakeføring av bygninger, knyttet til bygningenes eksteriør og innpasning i omgivende bygningsmiljø. Det fins mange eksempler på at bygninger er sterkt forringet som følge av at man ikke har tatt hensyn til bygningenes opprinnelige stil. Ved en tilbakeføring, som kan være mer eller mindre omfattende, kan bygningen få tilbake sin opprinnelige karakter og høyne kvaliteten på bygningsmiljøet den er en del av.
620.016 Større tiltak i eksisterende bygninger. Planlegging og utførelse Denne anvisningen viser hvordan et større tiltak kan gjennomføres fra idé til utførelse. Anvisningen tar utgangspunkt i at det foreligger et forslag om fornyelse, rehabilitering, ombygging eller restaurering av en eksisterende bygning. Hovedvekten er lagt på tiltak i bygninger der kulturminneverdien skal ivaretas. Prosessen som beskrives i anvisningen bør kunne tilfredsstille offentlig saksbehandling, med klare faser og beslutning om videreføring. Skisseprosjekt er beskrevet som en selvstendig fase, for noen tiltak kan det være hensiktsmessig å innarbeide skisseprosjektet i forundersøkelsen eller i forprosjektet.
241.211 Arkeologi for byggenæringen Utgitt i samarbeid med Riksantikvaren Denne anvisningen gir grunnleggende informasjon om faget arkeologi og forvaltning av kulturminner i forbindelse med utbyggingsprosjekter. Anvisningen omhandler begreper og definisjoner, teknikker, lovverk og forvaltningssystem for arkeologisk sektor relatert til byggenæringen. Bedre samhandling mellom arkeologisk sektor og byggenæringen bidrar til å redusere usikkerhet og kostnader knyttet til arkeologiske undersøkelser, og til bedre prosjektstyring i byggesaker. Planlegging 241.212 beskriver samhandling med arkeologer i byggesaker.
721.305 Bygging på kulturlag i middelalderbyene Utgitt i samarbeid med Riksantikvaren Denne anvisningen beskriver lover og vilkår som gjelder ved bygging på kulturlag i de fredede middelalderbyene Trondheim, Oslo, Tønsberg, Skien, Sarpsborg, Hamar, Stavanger og Bergen. Anvisningen gir også en innføring i hvilket ansvar som påhviler tiltakshaver. Målgruppa for anvisningen er kulturminneforvaltningen, kommuner, utbyggere og rådgivere.
220.315 Universell utforming av skolebygninger Universell utforming omfatter både den arkitektoniske helheten og en mengde detaljer, og er knyttet til alt fra organisering og dimensjonering av rom og arealer til utførelse, materialvalg og fargesetting. Denne anvisningen fokuserer på universell utforming i de første fasene av prosjekteringen. Foruten å vise til krav i forskrifter, veiledninger og standarder, gir anvisningen anbefalinger basert på SINTEF Byggforsks mangeårige arbeid med skoleanlegg. Noen av anbefalingene har et høyere ambisjonsnivå enn forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK10) [621], som må anses som minimumsløsninger.
330.205 Krav til tilgjengelighet i boligbygninger Denne anvisningen gir en oversikt over krav i byggteknisk forskrift til tilgjengelighet og utforming av boenheter og boligbygninger. Det omfatter generelle krav til brukbarhet og sikkerhet, krav til tilgjengelighet for bevegelseshemmede («tilgjengelig boenhet» og «tilgjengelig bad og toalett») og krav til rømningsveier. Anvisningen omhandler ikke utendørs krav eller tekniske forhold som oppbygning av konstruksjoner eller fuktsikkerhet. Anvisningen henviser til andre aktuelle anvisninger som utdyper hva kravene innebærer, gir anbefalinger og viser gode løsninger som oppfyller forskriftskravene. Denne anvisningen handler kun om krav i byggteknisk forskrift og viser derfor ikke til NS 11001-2 Universell utforming av byggverk – Del 2: Boliger, som har strengere krav enn forskriften. Standarden gjelder i det enkelte prosjektet kun dersom den er avtalt.
241.070 Avfallshåndtering i byggesaker. Planlegging og dokumentasjon Denne anvisningen beskriver planlegging og dokumentasjon av avfallshåndtering og miljøsanering ved nybygging, ombygging, rehabilitering og riving av tiltak som omfattes av plan- og bygningslovgivningen. Anvisningen tar for seg regelverk, planlegging, dokumentasjon og kommunens oppfølging.
620.050 Skadevurdering og planlegging av rehabilitering av brannskadde bygninger Dette bladet orienterer om aktuell framgangsmåte og problemstillinger etter brannskade på en bygning. Bladet omhandler kartlegging av omfanget av brannskaden, og planlegging og utførelse av rehabilitering eller gjenoppbygging.
379.265 Forbruksavfall. Kildesortering, oppsamling og brannsikkerhet Dette bladet gir oversikt over regelverk for oppsamling, innsamling og transport av forbruksavfall, med vekt på tilrettelegging og løsninger for sortering og innsamling av husholdningsavfall. Punkt 4 gjelder kun husholdningsavfall, mens resten av bladet også gjelder næringsavfall. I bladet er det fokusert på det daglige avfallet, ikke kassering av innbo o.l. Bladet beskriver også brannrisiko forbundet med oppsamlingsenheter (beholdere/containere) og annet utstyr for sortering og oppsamling av avfall. Bladet viser krav til plassering av slikt utstyr for å hindre brannspredning.
470.113 Helse- og miljøskadelige stoffer i nye byggevarer. Hvilke stoffer bør unngås og hvordan? Denne anvisningen gir oversikt over hvilke nye byggevarer som kan inneholde helse- og miljøskadelige stoffer, og som bør unngås. Anvisningen konsentrerer seg om prioriterte helse- og miljøskadelige stoffer, det vil si miljøgifter, biocider og fluorholdige gasser, som myndighetene i Europa ønsker å begrense omfanget av. Hensyn til helse, miljø og sikkerhet ved bruk av bygningsmaterialer er beskrevet i Byggdetaljer 570.111 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) ved bruk av bygningsmaterialer. Emisjoner fra materialer til inneluft er beskrevet i Byggdetaljer 421.522 Bygningsmaterialer og luftkvalitet. Avfallshåndtering er beskrevet i Byggdetaljer 470.114 Byggevarer – egnethet for materialgjenvinning.
241.020 Opprettelse av ny grunneiendom og andre oppmålingssaker Denne anvisningen behandler prinsipper for å opprette ny grunneiendom (matrikkelenhet) etter plan- og bygningsloven og matrikkellova. Anvisningen tar også for seg andre vanlige oppmålingsoppgaver som oppmålingsmyndighetene behandler og utfører.
241.021 Seksjonering av fast eiendom Denne anvisningen viser prinsipper for seksjonering av fast eiendom til eierseksjoner som kan selges og pantsettes hver for seg. Prinsippene for seksjonering følger eierseksjonsloven. Anvisningen tar for seg seksjonering av nybygg, bestående bygninger, reseksjonering og organisering i sameie. Den omtaler også former for disponering av utearealer.
241.212 Samhandling med arkeologer i utbyggingssaker Denne anvisningen gir informasjon om og anbefalinger til administrative og praktiske rutiner for utbyggingsprosjekter som kommer i berøring med arkeologiske kulturminner. Anvisningen fokuserer på samhandlingen mellom bygge- og anleggsprosjekter og arkeologiske undersøkelser. Hensikten med anvisningen er å bidra til bedre samhandlingsrutiner mellom arkeologisk sektor og bygge- og anleggssektoren. Et godt samarbeid bidrar til å redusere usikkerhet og kostnader knyttet til arkeologiske undersøkelser som må finansieres av tiltakshaver, til bedre prosjektstyring og til bedre ivaretakelse av kulturarven. Planlegging 241.211 gir en introduksjon til faget arkeologi for byggenæringens aktører.
321.011 Vurdering av byggeskikk med byggeskikksirkelen Bladet inneholder byggeskikksirkelen og gir en veiledning i vurdering av byggeskikk ved hjelp av denne. Plan- og bygningsloven (pbl) § 74.2, skjønnhetsparagrafen, pålegger kommunen å påse at tiltak får god estetisk utforming. Byggeskikksirkelen gir en konkretisering og visualisering av innholdet i paragrafen.
220.330 Astma, allergi og inneklima Dette bladet gir en orientering om hvordan astma, allergi og annen overfølsomhet kan henge sammen med inneklimaet. Det gir også råd om forholdsregler man bør ta ved planlegging, bygging, drift og vedlikehold og ombygging av boliger for å sikre et godt inneklima.
700.305 Tilstandsanalyse av bygninger og bygningsdeler Denne anvisningen beskriver metode for å gjennomføre tilstandsanalyse av bygninger og gir anbefalinger for hvordan tilstandsanalyse kan brukes. Anvisningen legger spesiell vekt på avklaring av formål og planlegging av analysen. Videre gis det en oversikt over hvor i Byggforskserien man finner beskrivelser av skadeutsatte konstruksjoner. Målgruppa er først og fremst eiere og forvaltere av yrkesbygninger og boligselskaper som har behov for informasjon om bygningenes tilstand, samt de som utfører tilstandsanalyser i slike bygninger. Anvisningen kan også brukes ved tilstandsanalyse av boliger, men omtaler ikke tilstandsanalyse av bolig ved salg. Tilstandsanalyse av tekniske installasjoner som elektriske anlegg, VVS-anlegg og heiser kan inngå i tilstandsanalyse, men er ikke omtalt i detalj.
330.205 Krav til brukbarhet, tilgjengelighet og sikkerhet i boligbygninger Denne anvisningen gir oversikt over hvilke krav byggteknisk forskrift (TEK17) stiller til tilgjengelighet i boenheter og fellesarealer («tilgjengelig boenhet» og «tilgjengelig bad og toalett»), samt til bygningsdeler og rømningsveier. Anvisningen beskriver videre kravene til generell brukbarhet og til sikkerhet, samt når de ulike kravene gjelder. Anvisningen henviser til andre aktuelle anvisninger som utdyper hva kravene innebærer, gir anbefalinger og viser gode løsninger som oppfyller forskriftskravene. Denne anvisningen handler kun om krav i TEK17 og viser derfor ikke til NS 11001-2 som har strengere krav enn forskriften. Standarden gjelder i det enkelte prosjektet kun dersom det er avtalt. Husbanken har også strengere krav enn TEK17. Anvisningen omhandler ikke utendørs krav eller tekniske forhold som oppbygning av konstruksjoner eller fuktsikkerhet.
620.016 Større tiltak i eksisterende bygninger Planlegging og utførelse Denne anvisningen viser hvordan et større tiltak kan gjennomføres fra idé til utførelse. Anvisningen tar utgangspunkt i at det foreligger et forslag om fornyelse, rehabilitering, ombygging eller restaurering av en eksisterende bygning. Anvisningen beskriver følgende forutsetninger og faser: – rammebetingelser – organisering og planlegging – forundersøkelser – skisseprosjekt – forprosjekt – kontrahering – utførelse – forvaltning, drift og vedlikehold Anvisningen legger hovedvekt på tiltak i eksisterende bygninger der kulturminneverdien skal ivaretas.
620.016 Større tiltak i eksisterende bygninger. Planlegging og gjennomføring Denne anvisningen viser hvordan et større tiltak kan gjennomføres fra idé til utførelse. Anvisningen tar utgangspunkt i at det foreligger et forslag om fornyelse, rehabilitering, ombygging eller restaurering av en eksisterende bygning. Anvisningen beskriver følgende forutsetninger og faser: – rammebetingelser – organisering og planlegging – forundersøkelser – skisseprosjekt – forprosjekt – kontrahering – utførelse – forvaltning, drift og vedlikehold Anvisningen legger hovedvekt på tiltak i eksisterende bygninger der kulturminneverdien skal ivaretas.
700.802 Miljøkartlegging og miljøsanering ved riving og ombygging Denne anvisningen beskriver miljøkartlegging og miljøsanering av bygninger. Anvisningen behandler krav i lover og forskrifter og omtaler: – organisering, planlegging og gjennomføring av miljøkartlegging og miljøsanering – hvilke helse- og miljøskadelige stoffer en kan forvente å finne i byggematerialer og komponenter – påvisning, behandling og fjerning av de vanligste helse- og miljøskadelige stoffene i bygningskonstruksjoner, bygningsdeler og komponenter – håndtering av helse- og miljøskadelig avfall Påvisning og sanering av asbest er beskrevet i Byggforvaltning 773.340 og 773.341. Kartlegging av forurenset grunn er beskrevet i Byggdetaljer 511.211.
474.511 Fuktsikkerhet. Viktige kontrollpunkter ved prosjektering og utførelse Denne anvisningen gir en oversikt over viktige kontrollpunkter for fuktsikkerhet under prosjektering og utførelse av bygninger. Kontrollpunktene kan innarbeides som del av en fuktkontrollplan eller tjene som sjekklister i byggesaken. Anvisningen kan være et hjelpemiddel for å hindre byggskader, ivareta helse og oppfylle minimumskravene til fuktsikring av bygninger i gjeldende byggteknisk forskrift. Målgruppa er tiltakshavere, prosjekterende, utførende og ansvarlig kontrollerende. Om værbeskyttelse under bygging, se Byggdetaljer 503.415.
470.113 Helse- og miljøskadelige stoffer i produkter til byggverk – krav og vurderinger Denne anvisningen beskriver hvordan man kan redusere bruken av produkter med helse- og miljøskadelige stoffer i byggeprosjekter. Den ferdige bygningen vil da inneholde minst mulig helse- og miljøskadelige stoffer. Anvisningen tar for seg: – regelverk og ulike forbud mot stoffer – substitusjonsplikten og hva den innebærer for tiltakshaver, prosjekterende og utførende – valg av miljømerker – anbefalte krav til produkter til byggverk – framgangsmåte for helse- og miljøvurdering ved valg av konkrete produkter Helse-, miljø- og sikkerhetshensyn på byggeplass og hensyn til arbeidsmiljø er ikke beskrevet i denne anvisningen. Avgivelse av helse- og miljøskadelige stoffer til inneluft beskrives i Byggdetaljer 421.522. Om håndtering av helse- og miljøskadelige stoffer i eksisterende bygninger som skal rives eller ombygges, se Byggforvaltning 700.802.
474.533 Uttørking og forebygging av byggfukt Denne anvisningen forklarer hvordan man kan forebygge og tørke ut uønsket byggfukt i materialer ved bygging. Anvisningen gir anbefalinger om: – forebyggende tiltak, som riktig planlegging og materialhåndtering – metoder for uttørking av nybygg – systemer for oppvarming og fordeling av tørkeluft – avfuktere, herunder sorpsjonsavfuktere og kondensavfuktere – uttørkingstider for betong og tre, med eksempler på beregning Målgruppe er prosjekterende, byggherrer, entreprenører, leverandører av byggvarme- og byggtørketjenester.
401.010 Dokumentasjon av at TEK17 er oppfylt. Funksjonskrav, ytelser, løsninger, utførelse og produktdokumentasjon Denne anvisningen forklarer hvordan man skal dokumentere at et tiltak oppfyller kravene i byggteknisk forskrift (TEK17). Kravene til tiltak skal oppfylles og dokumenteres av tiltakshaveren (byggherren) og de profesjonelle partene (prosjekterende og utførende) som tiltakshaveren benytter. Anvisningen gir en oversikt over sentrale begreper, og beskriver ulike typer funksjonskrav og ytelser. Videre beskriver anvisningen hvordan oppfyllelsen av kravene kan dokumenteres og hvem som har ansvaret for dokumentasjonen. Anvisningen handler ikke om å dokumentere oppfyllelsen av krav fra byggherren eller i arealplaner, eller av vilkår gitt i byggetillatelsen. Anvisningen handler heller ikke om FDV-dokumentasjon. For saksbehandlingsregler, tiltaksklasser, kompetansekrav mv., se Planlegging 241.010.
BVN 10.200 Hvordan og hvorfor man bør bruke Byggebransjens våtromsnorm (BVN) Dette bladet beskriver hvordan og hvorfor man bør bruke Byggebransjens våtromsnorm (BVN) i planlegging og utførelse av bad og vaskerom (våtrom) og toalettrom. Bladet gir også oversikt over innholdet i BVN, se pkt. 3.
BVN 11.101 Fagrådet for våtrom (FFV). Organisasjon Dette bladet viser hvordan Fagrådet for våtrom, heretter forkortet til FFV, er organisert. Videre redegjør bladet for sertifiseringen av personer, godkjenningen av bedrifter og registreringsordningen for våtromsprodukter og -systemer som FFV har etablert.
BVN 12.100 Opplæring og sertifisering av personer og godkjenning av bedrifter Dette bladet beskriver kurs i Byggebransjens våtromsnorm (BVN) for fagarbeidere, prosjekterende, faglige ledere og takstmenn, samt sertifisering av personer og godkjenning av bedrifter som skal utføre arbeider i henhold til BVN.
BVN 20.010 Kvalitet i våtrom - en fellesoppgave Bladet beskriver hvordan man kan sikre et forpliktende samarbeid mellom alle firmaene som deltar i et våtromsprosjekt. Bladet er også en bruksanvisning for BVN 20.011 som er et hjelpemiddel i planlegging og utførelse av våtrommet.
BVN 20.011 Kvalitet i våtrom. Styrings- og kontrollskjema Last ned skjema for prosjektplanlegging her (bearbeidbar versjon, Word) Last ned skjema for prosjektplanlegging her (ikke bearbeidbar versjon, PDF, krever at Acrobat Reader er installert) Last ned mal for framdriftsplan her (bearbeidbar versjon, Word) Last ned mal for framdriftsplan her (ikke bearbeidbar versjon, PDF, krever at Acrobat Reader er installert) Forklaring og veiledning i å bruke dette bladet er behandlet i BV
BVN 20.012 Framdriftsplan for arbeid i våtrom. Eksempel Dette bladet gjennomgår de viktigste stadiene i planleggingsprosessen og gir eksempel på framdriftsplan for arbeid i våtrom. Eksemplet viser hvordan man kan bruke mal for framdriftsplan gitt i BVN 20.011 til å styre rekkefølge av arbeidene og legge opp kontrollpunkter i et konkret våtromsprosjekt, se også pkt. 02. Eksemplet gjelder et rehabiliteringsprosjekt, men er like aktuelt for nytt våtrom, se pkt. 33.
BVN 20.041 Saksbehandling av tiltak i våtrom. Full søknad Dette bladet orienterer om hvilke krav lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) med tilhørende forskrifter stiller ved full saksbehandling av byggesaker. Våtromsarbeider inngår ofte bare som en del av et søknadspliktig tiltak. Derfor må våtromsforetakene kjenne sitt ansvar og sin plass i helheten, og de må gi sitt bidrag til søknadsdokumenter, kvalitetssikring og dokumentasjon. Mange våtromsarbeider faller helt eller delvis utenfor søknadsregimet. BVN 20.045 beskriver tiltak med reduserte krav til søknad, hvilke arbeider som ikke er søknadspliktige og hvilke krav som da gjelder.
BVN 20.045 Saksbehandling av tiltak i våtrom. Tiltak med reduserte krav til søknad og arbeider som ikke er søknadspliktige Mange våtromsarbeider er omfattet av unntaksbestemmelser i lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven). Dette bladet orienterer om hvilke arbeider unntakene gjelder og hvilke saksbehandlingsregler som gjelder i de ulike tilfellene. Bladet beskriver også de tekniske kravene og kravene til dokumentasjon som gjelder i hvert tilfelle. BVN 20.041 beskriver full byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter.
BVN 20.050 Krav til våtrom i byggteknisk forskrift. Del I: Rom og dokumentasjon Dette bladet og BVN 20.051 gjengir minimumskrav i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) om planlegging, utførelse og dokumentasjon av våtrom. Bladene beskriver også hva kravene innebærer i praksis. Dette bladet tar for seg krav til selve rommet, mens BVN 20.051 tar for seg krav til sanitæranlegget og overflatene i rommet. Søknadsplikten omtales ikke i dette bladet.
BVN 20.051 Krav til våtrom i byggteknisk forskrift. Del II: Sanitærinstallasjoner og overflater Dette bladet og BVN 20.050 gjengir minimumskrav til planlegging og utførelse av våtrom i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift). Bladene beskriver også hva kravene innebærer i praksis. Dette bladet tar for seg krav til sanitærinstallasjonene og overflatene i rommet, mens BVN 20.050 tar for seg krav til selve rommet. Søknadsplikten omtales ikke i dette bladet.
BVN 21.060 Plassbehov for sanitærutstyr Dette bladet viser størrelser på og nødvendige betjeningsarealer for utstyr i vanlige baderom, toalettrom og vaskerom. Bladet viser mål som oppfyller ulike krav til brukbarhet og tilgjengelighet i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift). Målene i dette bladet er lagt til grunn for eksemplene i BVN 21.110.
BVN 21.110 Planløsning av baderom, toalettrom og vaskerom i boliger Dette bladet gir krav til og anbefalinger om størrelse på og innredning av baderom, toalettrom og vaskerom i boliger. Eksemplene er basert på standardnivåene for utstyrsmål og betjeningsarealer som beskrevet i BVN 21.060, som også angir minste romhøyde ved skrå himling for ulike typer utstyr. Dette bladet omtaler ikke sklisikkerhet, kontraster, festemulighet for utstyr eller liknende. For forskriftskrav til våtrom, se BVN 20.050 og 20.051.
BVN 11.100 Byggebransjens våtromsnorm (BVN) Dette bladet beskriver kort Byggebransjens våtromsnorm (BVN) og formålet med BVN. En mer detaljert beskrivelse av innholdet i BVN fins i BVN 10.200. Fagrådet for våtrom (FFV), sertifiseringen av personer, godkjenningen av bedrifter og registreringsordningen for våtromsprodukter og -systemer er beskrevet i BVN 11.101.
BVN 21.200 Spesifikasjon av utstyr, innredning og tettesjikt. Sjekkliste Dette bladet bør benyttes som sjekkliste i planleggingsfasen. Hensikten er å komme fram til spesifikasjoner for valg av materialer og utførelse som skal inn i beskrivelsen.
BVN 50.100 Registrering av produkter. Søknad og vilkår Dette bladet informerer om framgangsmåte og kriterier for å søke Fagrådet for våtrom (FFV) om registrering av et produkt. Registrerte produkter blir oppført på FFVs liste over FFVs anbefalte våtromsprodukter og -systemer, se www.ffv.no. Se også pkt. 3. For disse produktene gis det rett til å bruke logoen til FFV med påskriften «Anbefalt våtromsprodukt», se fig. 01. Produktene og systemene må ha SINTEF Teknisk Godkjenning fra SINTEF Certification eller tilsvarende dokumentasjon.
BVN 25.110 Vurdering av enkeltbad før delvis fornyelse eller full modernisering Dette bladet omhandler vurdering av enkeltbad før delvis fornyelse eller full modernisering. Bladet viser sammenhenger mellom eller følger av ulike tiltak og indikerer hvilket omfang arbeidet vil få. Arbeidene skal være i samsvar med BVN. Fravik fra BVN klarlegges i dokumentasjonen av arbeidet.
BVN 31.206 Våtromsgulv på grunnen Dette bladet beskriver ulike løsninger for oppbygging av våtromsgulv på grunnen.
BVN 31.205 Våtromsgulv på tunge etasjeskillere Dette bladet kan benyttes ved planlegging og bygging av våtromsgulv på etasjeskillere av betong eller lettbetong. Løsningene bør også brukes for toalettrom for å ivareta lydisoleringen, spesielt der det er toalettrom over rom for varig opphold.
BVN 25.210 Tilstandsanalyse av våtrom Dette bladet beskriver prinsipper for planlegging og gjennomføring av tilstandsanalyse av våtrom. Bladet bør brukes sammen med BVN 25.211 og 25.212. BVN 25.215 viser eksempel på tilstandsbeskrivelse og vurdering. NS 3424 er lagt til grunn for utarbeidelse av bladet.
BVN 25.211 Tilstandsanalyse av våtrom. Klassifiseringsskjema Dette bladet inneholder det ene av to skjemaer til bruk for tilstandsanalyse av våtrom – klassifiseringsskjemaet. Registrerings- og vurderingsskjemaet er vist i BVN 25.212. Klassifiseringsskjemaet er et hjelpemiddel for vurdering av våtrommet. Prinsipper og systematikk for gjennomføring av registreringen er beskrevet i BVN 25.210. Eksempler på beskrivelse av tilstand og vurdering av baderom fins i BVN 25.215.
BVN 25.212 Tilstandsanalyse av våtrom. Registrerings- og vurderingsskjema Dette bladet inneholder det ene av to skjemaer for tilstandsanalyse av våtrom, registrerings- og vurderingsskjemaet. Klassifiseringsskjemaet er vist i BVN 25.211. Prinsipper og systematikk for gjennomføring av registreringen er beskrevet i BVN 25.210. Eksempler på beskrivelse av tilstand og vurdering av baderom fins i BVN 25.215.
BVN 25.215 Eksempler på tilstandsbeskrivelse og vurdering av baderom Dette bladet viser eksempler på tilstandsbeskrivelse og vurdering av baderom fra ulike tidsperioder. BVN 25.210 beskriver tilstandsanalysen.
BVN 30.100 Krav til fallforhold, overflater og underlag Bladet beskriver løsninger for fall på golv til sluk, og omhandler krav til maksimale planhets- og retningsavvik for ferdige overflater på golv og vegg i henhold til NS 3420. Samme krav gjelder for underlag hvor det skal være fliskledning, belegg eller påføres overflatebehandling.
BVN 31.020 Påstøp. Utførelse Bladet omhandler utførelse av påstøp i bad og andre våtrom i bolig med golvstørrelse ca. 3,5–12 m2. Påstøpen er enten lagt flytende på et underlag av isolasjon, membran o.a., eller den er fast forankret til underlaget.
BVN 31.110 Våtromsgolv på trebjelkelag Dette bladet viser våtromsgolv på trebjelkelag, med hovedvekt på undergolvet. Golvet er beregnet som underlag for membran av vinylbelegg eller løse eller selvklebende banevarer under påstøp. Bladet gjelder også ved bruk av påstrykningsmembran på golvplater eller påstøp. Montering av golvsluk i trebjelkelag er vist i BVN 42.110.
BVN 31.210 Golv med innstøpte elektriske varmeenheter. Krav til oppbygning Dette bladet omhandler oppbygningen av golvkonstruksjoner i våtrom med innstøpte elektriske varmeenheter (varmekabler, varmekabelmatter og varmefolier). De anbefalte løsningene i bladet tilfredsstiller forskriftskravene til beskyttelsestiltak mot skadelige termiske virkninger. De ulike typene varmeenheter er beskrevet i BVN 56.110, og elektroarbeidene er behandlet i BVN 45.205.
BVN 31.320 Golv med vannbåret golvvarme Dette bladet omhandler oppbygging av golvkonstruksjoner i våtrom med vannbåret golvvarme.
BVN 32.110 Utførelse av bindingsverksvegg. Utforming og dimensjoner Dette bladet omhandler utførelse av bindingsverksvegger i våtrom. Det er vist vegger med bindingsverk av tre og nødvendige plater eller rupanel og spikerslag for oppheng av utstyr. Bindingsverksvegger med tynnplateprofiler av stål er kort omtalt. Detaljer for veggløsningene er vist i BVN 32.111. De viste veggene kan være ikke-bærende eller bærende. Prinsippet for oppbygningen er det samme, men bærende vegger har som regel kraftigere stendere enn ikke-bærende vegger. For dimensjonering av bærende vegger vises det til anvisninger i Byggforskserien, Byggdetaljer gruppe 523 og 524.
BVN 32.111 Utførelse av bindingsverksvegg. Detaljer Dette bladet viser detaljer ved utførelse av bindingsverksvegger i våtrom. Det er vist vegger med bindingsverk av tre eller tynnplateprofiler av stål og nødvendige plater eller rupanel og spikerslag/forsterkningsplater for oppheng av utstyr. Videre er det vist detaljer for sjaktvegger. Utforming av og dimensjoner for bindingsverket fins i BVN 32.110. De viste veggene kan være ikke-bærende eller bærende.
BVN 32.300 Murte og støpte veggkonstruksjoner Dette bladet beskriver planlegging og utførelse av murte og støpte vegger i våtrom, både ved nybygging og modernisering. Bladet beskriver viktige forhold ved utførelse av vegger, overganger til andre konstruksjoner, veggoverflater og rørføringer. Murte og støpte vegger er robuste mot fukt og godt egnet i våtrom.
BVN 32.660 Fuktsikring av dører og vinduer i våtrom Dette bladet beskriver fuktsikring av dører og vinduer i våtrom. Bladet viser hvordan karmer, fôringer og lister kan sikres mot fuktskader.
BVN 34.010 Valg av membran og ferdig overflate i våte og tørre soner Bladet beskriver hvilke krav som stilles til overflater i våte og tørre soner i våtrom, samt hvilke materialer som er aktuelle som membran og ferdig overflate på ulike underlag.
BVN 34.101 Gjennomføringer i tunge konstruksjoner. Vanntetthet og brannsikring Dette bladet viser prinsipielle løsninger for vanntetthet og brannsikring av gjennomføringer av vann- og avløpsrør i tunge skillekonstruksjoner i våtrom. Tunge konstruksjoner er etasjeskillere av plasstøpt betong, dekkeelementer av betong, lettklinker eller porebetong samt murte og støpte vegger. Husk at utførelsen av vanntettingen ved gjennomføringer i golv og vegger er lik enten det foreligger krav til brannmotstand eller ikke.
BVN 34.315 Legging av membran på golv og vegg Dette bladet angir krav til legging av membraner på golv og vegg. Legging/montering av vinylbelegg er beskrevet nærmere i BVN 34.410 og BVN 34.420. Fullstendige leggeprosedyrer går fram av produsentenes anvisninger.
BVN 34.410 Vinylbelegg for golv. Legging Dette bladet beskriver legging av vinylbelegg på golv. Fullstendig leggeprosedyre går fram av leverandørenes anvisninger. Krav til golvoverflater i våtrom samt hvilke produkter som er aktuelle som membran og ferdig overflate på ulike underlag, er nærmere beskrevet i BVN 34.010.
BVN 34.420 Vinylbelegg for vegg. Montering Dette bladet behandler montering av vinylbelegg på vegg. Det forutsettes bruk av homogen veggvinyl på rull med bredde på 2 m. Fullstendig leggeprosedyre går fram av leverandørenes anvisninger. Krav til veggoverflater i våte og tørre soner i våtrom er nærmere beskrevet i BVN 34.010. Der fins også oversikt over hvilke produkter som er aktuelle som membran og ferdig overflate på ulike underlag. Avslutningsdetaljer av vinylbelegg mot dør eller vindu i eller nær våtsone er beskrevet i BVN 32.660. Bladet behandler ikke montering av våtromstapeter.
BVN 34.610 Malingssystemer for vegg Dette bladet omhandler malingssystemer som skal fungere både som membran og som dekorativ overflate på vegger i våtrom. Produsenten må utarbeide fullstendig monteringsanvisning.
BVN 34.705 Underlag for keramiske fliser. Krav til materialer og utførelse Dette bladet omhandler krav til membran og øvrig underlag for keramiske fliser, samt valg av fliser, lim og mørteltyper. Hensikten er å hindre feil og skader.
BVN 34.706 Flisarbeider Dette bladet omhandler planlegging og framgangsmåte ved flislegging med keramiske fliser i våtrom. Krav til underlag for keramiske fliser, samt valg av fliser og limtyper, er behandlet i BVN 34.705.
BVN 42.105 Sluk og slukmansjetter. Typer og samvirke med membran Dette bladet beskriver valg av sluk og tilhørende membran med eventuell slukmansjett. Bladet beskriver runde sluk, hjørnesluk og slukrenner med klemring eller limflens.
BVN 42.110 Montering av golvsluk i trebjelkelag Dette bladet beskriver montering av golvsluk i trebjelkelag. Oppbygging av fall og utførelse av golv på trebjelkelag er beskrevet i BVN 31.110. Om krav til fall på golvet og slukets avstand til vegg, se BVN 30.100.
BVN 42.112 Montering av golvsluk i tunge konstruksjoner Dette bladet beskriver montering av golvsluk i tunge etasjeskillere. Oppbygging av fall og utførelse av golv på tunge etasjeskillere er beskrevet i BVN 31.205. Om krav til fall på golvet og slukets avstand til vegg, se BVN 30.100. BVN 34.101 beskriver bruk av tettemasser ved gjenstøpingen i brannskiller.
BVN 53.010 Tetthetsprøving av membraner etter montering Dette bladet beskriver metoder som kan brukes til å prøve vanntetthet for membraner ved bygging av gulv og vegger i våtrom. Membraner er vanntettende sjikt i ett eller flere lag som skal hindre vann i å trenge inn i en konstruksjon. Vanntettende sjikt er påstrykningsmembraner, banevarer, vinylbelegg, baderomspanel, malingssystemer og våtromsplater.
BVN 60.015 Fuktregistrering og fuktmåling. Instrumenter og metoder Dette bladet viser de vanligste metodene og instrumenttypene for å indikere eller måle fukt i bygninger. Bladet omtaler bruksområder, begrensninger, og vedlikehold. Bladet orienterer også om kritisk fukttilstand og ulike mål for fukt. Fuktmåling og tolking av resultatene krever kunnskap om fukt i materialer og konstruksjoner, og må ses i sammenheng med historikk og annen informasjon om konstruksjonene.
BVN 61.511 FDV-dokumentasjon for et prosjekt. Eksempel på innholdsfortegnelse Dette bladet gir eksempel på innhold og innholdsfortegnelse i en FDV-dokumentasjon, en dokumentasjon for forvaltning, drift og vedlikehold av våtrommet og installasjonene. Denne dokumentasjonen skal følge bygget og oppdateres ved endringer i bygget eller ved nye løsninger og installasjoner.
BVN 52.200 Bygningsplater Bladet omtaler kort vanlige platematerialer brukt som underlag for membraner og overflatebelegg i våtrom. Aktuelle bruksområder for de ulike platetypene er gitt. Riktige materialer og korrekt utførelse er avgjørende for god kvalitet på de etterfølgende arbeidene og det ferdige resultatet. Hvilke platetyper som egner seg under de forskjellige membrantypene, er vist i BVN 34.010. Om underlag for keramiske fliser, se BVN 34.705.
BVN 34.510 Baderomspanel. Planlegging og utførelse Dette bladet omhandler forberedelser, planlegging og montering av baderomspanel. Bladet tar for seg tetting i skjøter, rundt gjennomføringer, hjørner og kanter. Da de forskjellige leverandørene kan angi ulike prosedyrer, henviser vi til monteringsanvisningen fra den enkelte leverandør.
BVN 10.200 Hvordan og hvorfor man bør bruke Byggebransjens våtromsnorm (BVN) Dette bladet beskriver hvordan og hvorfor man bør bruke Byggebransjens våtromsnorm (BVN) i planlegging og utførelse av bad og vaskerom (våtrom) og toalettrom. Bladet gir også oversikt over innholdet i BVN, se pkt. 3.
BVN 11.101 Fagrådet for våtrom (FFV). Organisasjon Dette bladet viser hvordan Fagrådet for våtrom, heretter forkortet til FFV, er organisert. Videre redegjør bladet for sertifiseringen av personer, godkjenningen av bedrifter og registreringsordningen for våtromsprodukter og -systemer som FFV har etablert.
BVN 12.100 Opplæring og sertifisering av personer og godkjenning av bedrifter Dette bladet beskriver kurs i Byggebransjens våtromsnorm (BVN) for fagarbeidere, prosjekterende, faglige ledere og takstmenn, samt sertifisering av personer og godkjenning av bedrifter som skal utføre arbeider i henhold til BVN.
BVN 20.010 Kvalitet i våtrom - en fellesoppgave Bladet beskriver hvordan man kan sikre et forpliktende samarbeid mellom alle firmaene som deltar i et våtromsprosjekt. Bladet er også en bruksanvisning for BVN 20.011 som er et hjelpemiddel i planlegging og utførelse av våtrommet.
BVN 20.011 Kvalitet i våtrom. Styrings- og kontrollskjema Last ned skjema for prosjektplanlegging her (bearbeidbar versjon, Word) Last ned skjema for prosjektplanlegging her (ikke bearbeidbar versjon, PDF, krever at Acrobat Reader er installert) Last ned mal for framdriftsplan her (bearbeidbar versjon, Word) Last ned mal for framdriftsplan her (ikke bearbeidbar versjon, PDF, krever at Acrobat Reader er installert) Forklaring og veiledning i å bruke dette bladet er behandlet i BV
BVN 20.012 Framdriftsplan for arbeid i våtrom. Eksempel Dette bladet gjennomgår de viktigste stadiene i planleggingsprosessen og gir eksempel på framdriftsplan for arbeid i våtrom. Eksemplet viser hvordan man kan bruke mal for framdriftsplan gitt i BVN 20.011 til å styre rekkefølge av arbeidene og legge opp kontrollpunkter i et konkret våtromsprosjekt, se også pkt. 02. Eksemplet gjelder et rehabiliteringsprosjekt, men er like aktuelt for nytt våtrom, se pkt. 33.
BVN 20.041 Saksbehandling av tiltak i våtrom. Full søknad Dette bladet orienterer om hvilke krav lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) med tilhørende forskrifter stiller ved full saksbehandling av byggesaker. Våtromsarbeider inngår ofte bare som en del av et søknadspliktig tiltak. Derfor må våtromsforetakene kjenne sitt ansvar og sin plass i helheten, og de må gi sitt bidrag til søknadsdokumenter, kvalitetssikring og dokumentasjon. Mange våtromsarbeider faller helt eller delvis utenfor søknadsregimet. BVN 20.045 beskriver tiltak med reduserte krav til søknad, hvilke arbeider som ikke er søknadspliktige og hvilke krav som da gjelder.
BVN 20.045 Saksbehandling av tiltak i våtrom. Tiltak med reduserte krav til søknad og arbeider som ikke er søknadspliktige Mange våtromsarbeider er omfattet av unntaksbestemmelser i lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven). Dette bladet orienterer om hvilke arbeider unntakene gjelder og hvilke saksbehandlingsregler som gjelder i de ulike tilfellene. Bladet beskriver også de tekniske kravene og kravene til dokumentasjon som gjelder i hvert tilfelle. BVN 20.041 beskriver full byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter.
BVN 20.050 Krav til våtrom i byggteknisk forskrift. Del I: Rom og dokumentasjon Dette bladet og BVN 20.051 gjengir minimumskrav i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) om planlegging, utførelse og dokumentasjon av våtrom. Bladene beskriver også hva kravene innebærer i praksis. Dette bladet tar for seg krav til selve rommet, mens BVN 20.051 tar for seg krav til sanitæranlegget og overflatene i rommet. Søknadsplikten omtales ikke i dette bladet.
BVN 20.051 Krav til våtrom i byggteknisk forskrift. Del II: Sanitærinstallasjoner og overflater Dette bladet og BVN 20.050 gjengir minimumskrav til planlegging og utførelse av våtrom i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift). Bladene beskriver også hva kravene innebærer i praksis. Dette bladet tar for seg krav til sanitærinstallasjonene og overflatene i rommet, mens BVN 20.050 tar for seg krav til selve rommet. Søknadsplikten omtales ikke i dette bladet.
BVN 21.060 Plassbehov for sanitærutstyr Dette bladet viser størrelser på og nødvendige betjeningsarealer for utstyr i vanlige baderom, toalettrom og vaskerom. Bladet viser mål som oppfyller ulike krav til brukbarhet og tilgjengelighet i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift). Målene i dette bladet er lagt til grunn for eksemplene i BVN 21.110.
BVN 21.110 Planløsning av baderom, toalettrom og vaskerom i boliger Dette bladet gir krav til og anbefalinger om størrelse på og innredning av baderom, toalettrom og vaskerom i boliger. Eksemplene er basert på standardnivåene for utstyrsmål og betjeningsarealer som beskrevet i BVN 21.060, som også angir minste romhøyde ved skrå himling for ulike typer utstyr. Dette bladet omtaler ikke sklisikkerhet, kontraster, festemulighet for utstyr eller liknende. For forskriftskrav til våtrom, se BVN 20.050 og 20.051.
BVN 34.010 Våte og tørre soner i baderom og andre våtrom. Valg av membran og ferdig overflate Dette bladet omhandler våte og tørre soner i baderom, dusjrom og vaskerom. Bladet gir en oversikt over hvilke materialer som er aktuelle som membran og ferdig overflate på ulike underlag i de to sonene.
BVN 20.050 Krav til våtrom i byggteknisk forskrift (TEK17). Del I: Rom og dokumentasjon Dette bladet og BVN 20.051 gjengir minimumskrav i byggteknisk forskrift (TEK17) til planlegging, utførelse og dokumentasjon av våtrom. Bladene beskriver også hva kravene innebærer i praksis. Dette bladet tar for seg krav til selve rommet, mens BVN 20.051 tar for seg krav til sanitæranlegget og overflatene i rommet. Søknadsplikten omtales ikke i dette bladet.
BVN 20.051 Krav til våtrom i byggteknisk forskrift (TEK17). Del II: Sanitærinstallasjoner og overflater Dette bladet og BVN 20.050 gjengir minimumskrav til planlegging og utførelse av våtrom i byggteknisk forskrift (TEK17). Bladene beskriver også hva kravene innebærer i praksis. Dette bladet tar for seg krav til sanitærinstallasjonene og overflatene i rommet, mens BVN 20.050 tar for seg krav til selve rommet. Søknadsplikten omtales ikke i dette bladet.
BVN 21.200 Spesifikasjon av utstyr, innredning og tettesjikt. Sjekkliste for avtale med oppdragsgiver Sjekklistene i dette bladet bør benyttes i planleggingsfasen og for avklaringer med oppdragsgiver. Hensikten er å komme fram til spesifikasjoner for valg av materialer og utførelse som skal inn i beskrivelsen.
BVN 31.020 Utførelse av påstøp med betong, mørtel eller avrettingsmasse Dette bladet beskriver utførelse av påstøp i bad og andre våtrom i boliger, det vil si rom med gulvstørrelse ca. 3,5–12 m2 og påstøpstykkelse inntil 100 mm. Bladet tar for seg materialene som brukes i påstøper, og beskriver utstøping, etterbehandling og forventede tørketider. Videre gis det eksempler på gulvkonstruksjoner med påstøp. Gulv med innstøpt elektrisk gulvvarme er behandlet i BVN 31.210. Gulv med innstøpt vannbåret gulvvarme er behandlet i BVN 31.320.
BVN 31.320 Systemer for vannbåret gulvvarme - planlegging og dimensjonering Dette bladet beskriver systemer for vannbåret gulvvarme. Vannbåret gulvvarmeanlegg i våtrommet er aktuelt der det er vannbåret gulvvarme i resten av boligen. Bladet behandler systemkomponenter, planlegging, igangkjøring og kontroll. Oppbygning av gulv med vannbåret varme er beskrevet i BVN 31.321.
BVN 34.705 Underlag for keramiske fliser. Krav til materialer og forberedelse av underlaget Dette bladet omhandler krav til underlag for keramiske fliser og krav til ferdig flate. Bladet beskriver også valg av fliser, lim og fugemasser. Flisarbeider er beskrevet i BVN 34.706.
BVN 34.706 Planlegging og utførelse av flisarbeider Dette bladet omhandler planlegging og framgangsmåte ved legging av keramiske fliser og mosaikk i våtrom. Krav til underlag og ferdig overflate samt valg av fliser, lim og fugemasser er behandlet i BVN 34.705.
BVN 31.210 Gulv med innstøpte elektriske varmeenheter. Krav til oppbygning Dette bladet omhandler oppbygging av gulvkonstruksjoner i våtrom med innstøpte elektriske varmeenheter (varmekabler og varmekabelmatter). Bladet beskriver hvordan gulvet kan bygges opp for å unngå skader som følge av overoppheting av materialene i konstruksjonen (beskyttelse mot skadelige termiske virkninger) og varmeisolering av gulvet for å oppnå god energieffektivitet. For elektrotekniske detaljer, se BVN 45.110, BVN 45.205 og NEK 400.