Irisnormen: Kunnskapsbasen av fagfolk for fagfolk
Trevirket har en meget komplisert oppbygging som ikke kan sammenlignes med noe annet materiale. Hvert treslag har igjen sin karakteristiske oppbygging, men innen det samme treslaget er det heller ikke to trær som er like. Tegningene i dette Fokus er forenklede og viser hovedprinsippene. Trevirket er bygget opp av hule fibre eller celler med sterkt varierende form. Går en videre og stu…
Trevirket har en meget komplisert oppbygging som ikke kan sammenlignes med noe annet materiale. Hvert treslag har igjen sin karakteristiske oppbygging, men innen det samme treslaget er det heller ikke to trær som er like. Tegningene i dette Fokus er forenklede og viser hovedprinsippene.
Trevirket er bygget opp av hule fibre eller celler med sterkt varierende form. Går en videre og studerer oppbyggingen av den enkelte celle, vil en finne ut at celleveggen er bygget opp av flere sjikt. Det ytterste sjiktet som grenser til nabocellene, kaller man midtlamellen. Denne består for det meste av lignin, og er på en måte limet som binder de enkelte celler til hverandre.
Les mer om dette i FOKUS på tre nr. 40 utgitt av Norsk Treteknisk Institutt 2007. Heftene i serien FOKUS på tre er rettet både mot forbrukere og fagfolk i trebransjen.
Furu har den største utbredelsen av alle våre treslag. Tall fra Norsk Institutt for Jord og Skogkartlegging fra 2000, viser at 78 % av all skogsmark her i landet er dekket av gran og furu. Av den bardominerte skogen består 33 % av furu. Norge ligger i det boreale barskogbeltet. Dette beltet strekker seg rundt jorda fra ca. 50° nord til ca. 70° nord. Av denne grunn er d…
Furu har den største utbredelsen av alle våre treslag. Tall fra Norsk Institutt for Jord og Skogkartlegging fra 2000, viser at 78 % av all skogsmark her i landet er dekket av gran og furu.
Av den bardominerte skogen består 33 % av furu. Norge ligger i det boreale barskogbeltet. Dette beltet strekker seg rundt jorda fra ca. 50° nord til ca. 70° nord. Av denne grunn er det svært naturlig at barskogen dominerer slik den gjør i landet vårt. Furu finnes utbredt over hele landet, og som skog så langt nord som i Stabbursdalen i Finnmark på 70° nord. Dette er
også verdens nordligste utbredelse av furuskog. Flere steder rundt i landet finnes furu helt opp mot snaufjellet, og de høyest beliggende furutrærne finnes godt over 1000 m.o.h.
Les mer om dette i FOKUS på tre nr. 34 utgitt av Norsk Treteknisk Institutt 2011. Heftene i serien FOKUS på tre er rettet både mot forbrukere og fagfolk i trebransjen.
Tre har en sentral plass i vår bygningshistorie. I alle deler av landet har det vært vanlig å benytte tre, både til konstruksjon, kledning og tak. De gamle trebygningene har en unik historie å fortelle. De kan fortelle oss om valg av materialkvalitet, håndverk og sammenhengen mellom teknisk og estetisk utforming. Gamle trebygninger har også behov for ved…
Tre har en sentral plass i vår bygningshistorie. I alle deler av landet har det vært vanlig å benytte tre, både til konstruksjon, kledning og tak. De gamle trebygningene har en unik historie å fortelle. De kan fortelle oss om valg av materialkvalitet, håndverk og sammenhengen mellom teknisk og estetisk utforming.
Gamle trebygninger har også behov for vedlikehold, og det er svært ønskelig at eldre bygninger blir restaurert og istandsatt. Foruten å være kulturminner, har disse bygningene fortsatt en praktisk funksjon.
Les mer om dette i FOKUS på tre nr. 42 utgitt av Norsk Treteknisk Institutt 2007 og oppdatert i 2011. Heftene i serien FOKUS på tre er rettet både mot forbrukere og fagfolk i trebransjen.
Da friluftstørking krever lang tørketid og gir usikker og gjennomgående for høy sluttfuktighet, er kunstig tørking ved høyere temperaturer nærmest enerådende i trelastindustrien. Ved kunstig tørking av trelasten vil en ha langt bedre kontroll med tørkeprosessen gjennom forutbestemte tørkeskjemaer, samtidig som tørketi…
Da friluftstørking krever lang tørketid og gir usikker og gjennomgående for høy sluttfuktighet, er kunstig tørking ved høyere temperaturer nærmest enerådende i trelastindustrien. Ved kunstig tørking av trelasten vil en ha langt bedre kontroll med tørkeprosessen gjennom forutbestemte tørkeskjemaer, samtidig som tørketiden blir bare dager sammenlignet med måneder for friluftstørking. En kan også tørke til lavere fuktigheter som er tilpasset klima på brukerstedet.
Det finnes mange forskjellige metoder for kunstig tørking. I denne "Fokus på tre", som må sees i sammenheng med "Fokus på tre" nr. 38, har en begrenset seg til en generell beskrivelse av tørkeskjemaer for spjeldregulertevarmluftstørker og kondensasjonstørker av kammertypen. Prinsippene i oppbyggingen av tørkeskjemaene for gran og furu vil imidlertid mer eller mindre også gjelde for kontinuerlige tørker, men flere av tørkefasene er vanskelige å gjennomføre ved dagens konstruksjoner. For tørking i overhetet damp, vakuumtørking og mikrobølgetørking er også hovedprinsippene de samme, men tørkeskjemaene er betydelig forskjellige.
Les mer om dette i FOKUS på tre nr. 39 utgitt av Norsk Treteknisk Institutt 2006 og oppdatert i 2011. Heftene i serien FOKUS på tre er rettet både mot forbrukere og fagfolk i trebransjen.
Norge ligger i det boreale barskogbeltet. Dette beltet strekker seg rundt jorda fra ca. 50 ° til ca. 70 ° nord. Av den grunn er det naturlig at barskogen dominerer slik den gjør i landet vårt. Gran er hovedtreslaget i de norske skoger, og utgjør ca. 45 % av stående volum. Gran har i Norge sin naturlige utbredelse på Sør- og Østlandet og i inn…
Norge ligger i det boreale barskogbeltet. Dette beltet strekker seg rundt jorda fra ca. 50 ° til ca. 70 ° nord. Av den grunn er det naturlig at barskogen dominerer slik den gjør i landet vårt. Gran er hovedtreslaget i de norske skoger, og utgjør ca. 45 % av stående volum.
Gran har i Norge sin naturlige utbredelse på Sør- og Østlandet og i innlandet i Midt-Norge. Gran er et forholdsvis hardført
treslag. For å vokse og formere seg, har gran et varmekrav på minimum 12,5 °C i 65 døgn. Den nordligste utbredelsen i
Norge er enkelte spredte bestand rundt Karasjok og Sør-Varanger i Finnmark. Langs kysten stoppes utbredelsen naturlig mot Saltfjellet. På Vestlandet og nord for Saltfjellet finnes enkelte granbestand. Denne skogen er stort sett plantet, men det finnes også noe naturlig utbredelse i disse områdene. Rundt Voss er det et større område med naturlig granskog. Grana vokser forholdsvis høyt til fjells. I sørlige områder av Østerdalen og Gudbrandsdalen danner den skoggrensa mot fjellet i 900 1.000 meters høyde over havet.
Les mer om dette i FOKUS på tre nr. 28 utgitt av Norsk Treteknisk Institutt 2011. Heftene i serien FOKUS på tre er rettet både mot forbrukere og fagfolk i trebransjen.
Bygninger er en viktig del av vår kulturarv. Norge har lange tradisjoner i bruk av tre som materiale. Disse tradisjonene er nedfelt i en rekke av våre middelalderbygg og andre bygninger og konstruksjoner. Mange av disse bygningene viser en meget omtenksom bruk av materialer. Forgjengerne våre har tilsynelatende hatt stor evne til å samle erfaringer og anvende dem i bygges…
Bygninger er en viktig del av vår kulturarv. Norge har lange tradisjoner i bruk av tre som materiale. Disse tradisjonene er nedfelt i en rekke av våre middelalderbygg og andre bygninger og konstruksjoner. Mange av disse bygningene viser en meget omtenksom bruk av materialer.
Forgjengerne våre har tilsynelatende hatt stor evne til å samle erfaringer og anvende dem i byggeskikk og håndverkstradisjoner. Vår gamle bygningsmasse representerer også en stor kunnskapsbank. Det er ofte mangel på kunnskap om tradisjonell byggeteknikk, materialbruk og om de naturlige nedbrytingsprosessene som ødelegger våre bygninger.
Les mer om dette i FOKUS på tre nr. 41 utgitt av Norsk Treteknisk Institutt 2007 og oppdatert i 2011. Heftene i serien FOKUS på tre er rettet både mot forbrukere og fagfolk i trebransjen.
Hvordan påvirkes treprodukters stabilitet av de store klimaforskjellene vi har i Norge? Treteknisk blir ofte engasjert i reklamasjonssaker der skadeårsak skyldes uheldig fuktpåvirkning. Produktene kan ha hatt et ugunstig fuktighetsnivå allerede i produksjonsøyeblikket, eller de kan ha blitt fuktet opp i perioden fram til anvendelse. Byggetekniske forhold bidrar og s&…
Hvordan påvirkes treprodukters stabilitet av de store klimaforskjellene vi har i Norge? Treteknisk blir ofte engasjert i reklamasjonssaker der skadeårsak skyldes uheldig fuktpåvirkning. Produktene kan ha hatt et ugunstig fuktighetsnivå allerede i produksjonsøyeblikket, eller de kan ha blitt fuktet opp i perioden fram til anvendelse. Byggetekniske forhold bidrar og så til at skade rkan utvikle seg.
Vi ser at skadene ofte utløses gjennom den første fyringssesongen. Dersom produktenes fuktighet er for høyt i forhold til bruksklimaet, vil den første tørkefasen gi større krympe påkjenninger enn forventet. Det samme kan skje dersom fuktnivået i utgangspunktet er for lavt. Da vil svellespenninger sommer/høst være problemet.
Les mer om dette i FOKUS på tre nr. 46 utgitt av Norsk Treteknisk Institutt 2009 og oppdatert i 2011. Heftene i serien FOKUS på tre er rettet både mot forbrukere og fagfolk i trebransjen.
Trevirket er hygroskopisk, dvs. at det opptar og avgir fuktighet avhengig av luftens relative fuktighet. De fleste egenskaper ved trevirket blir bedre ved nedtørking. Dette gjelder både fysiske og mekaniske egenskaper. Tørt trevirke vil sammenlignet med rått ha bl.a. følgende fordeler: lavere vekt mindre krymping og svelling i bruk større bestandighet…
Trevirket er hygroskopisk, dvs. at det opptar og avgir fuktighet avhengig av luftens relative fuktighet.
De fleste egenskaper ved trevirket blir bedre ved nedtørking. Dette gjelder både fysiske og mekaniske egenskaper. Tørt trevirke vil sammenlignet med rått ha bl.a. følgende fordeler:
Les mer om dette i FOKUS på tre nr. 38 utgitt av Norsk Treteknisk Institutt 2006 og oppdatert i 2011. Heftene i serien FOKUS på tre er rettet både mot forbrukere og fagfolk i trebransjen.
På den nordlige halvkule vokser det mer enn 40 ulike bjørkearter. I Norge finnes tre av dem, hengebjørk (Betula pendula Roth/Betula verrucosa Ehrh), dunbjørk (Betula pubescens Ehrh) og dvergbjørk (Betula nana). Av disse er det bare dunbjørk og hengebjørk som er økonomisk interessante. Dvergbjørk, med sin rislignende vekstform (kjerringr…
På den nordlige halvkule vokser det mer enn 40 ulike bjørkearter. I Norge finnes tre av dem, hengebjørk (Betula pendula Roth/Betula verrucosa Ehrh), dunbjørk (Betula pubescens Ehrh) og dvergbjørk (Betula nana). Av disse er det bare dunbjørk og hengebjørk som er økonomisk interessante. Dvergbjørk, med sin rislignende vekstform (kjerringris), har liten skogsøkonomisk betydning.
Hengebjørk har dobbelt sagtakkete blad, mens dunbjørk har enkelttakkete. Et annet kjennetegn som skiller de to artene fra
hverandre, er at årsskuddene på hengebjørk er fulle av harpiksvorter. Det finnes også krysninger (hybrider) mellom disse
artene, men de er trolig ikke så vanlige som man antok tidligere, blant annet fordi kromosomtallet er forskjellig. Dunbjørk har 56 kromosomer, mens hengebjørk har 28.
Les mer om dette i FOKUS på tre nr. 35 utgitt av Norsk Treteknisk Institutt 2004 og oppdatert i 2011. Heftene i serien FOKUS på tre er rettet både mot forbrukere og fagfolk i trebransjen.
Sitkagran har sitt naturlige utbredelsesområde på vestkysten av Nord-Amerika, fra 39. breddegrad i California til 61. breddegrad i Alaska. Utbredelsen begrenser seg til det fuktige beltet langs kysten. Det er av stor betydning at det er tilstrekkelig fuktighet både i jord og luft for at sitkagrana skal trives. Sitka har imidlertid evne til å vokse på mer værhard…
Sitkagran har sitt naturlige utbredelsesområde på vestkysten av Nord-Amerika, fra 39. breddegrad i California til 61. breddegrad i Alaska. Utbredelsen begrenser seg til det fuktige beltet langs kysten. Det er av stor betydning at det er tilstrekkelig fuktighet både i jord og luft for at sitkagrana skal trives. Sitka har imidlertid evne til å vokse på mer værharde plasser enn f. eks. vanlig gran, og den er også motstandsdyktig mot saltstøv fra sjøen.
I Norge er sitkagran hovedsaklig plantet i de fire Vestlandsfylkene og i Nordland. Sitkagran er i dag et etablert treslag i Norge, og om noen år vil det være betydelig hogst av sitkatømmer. Foreløpig er treindustriens erfaringer med dette treslaget begrenset. Sitkagran er et hurtigvoksende bartre, og er et av de treslagene som oppnår de største dimensjonene på Nord-Amerikas vestkyst. Produksjonsevnen pr. år er stor. Også i land der sitkagrana er innplantet, bl.a. i Norge, Danmark, Storbritannia og Irland, viser den en høy volumproduksjon. Spesielt er ungdomsveksten stor.
Med naturlig holdbarhet menes trevirkets evne til å motstå angrep av råtesopper og eventuelt insekter. Kunnskap om holdbarheten under forskjellige forhold får man dels ved erfaring, dels ved å utføre kontrollerte forsøk under de aktuelle klimaforhold. I Europa er det definert fem bruksklasser for tre: 1. Innendørs tørt 2. Tildekket for dir…
Med naturlig holdbarhet menes trevirkets evne til å motstå angrep av råtesopper og eventuelt insekter. Kunnskap om holdbarheten under forskjellige forhold
får man dels ved erfaring, dels ved å utføre kontrollerte forsøk under de aktuelle klimaforhold.
I Europa er det definert fem bruksklasser for tre:
1. Innendørs tørt
2. Tildekket for direkte nedbør, med risiko for fukt
3. Utendørs over mark
4. I jordkontakt
5. I sjøvann
I bruksklasse 1 og 2 er det liten fare for råteangrep ved bruk av våre nordiske treslag, men i bruksklasse 2 kan overflaten bli angrepet av overflatesopp.
Soppfarget lauvtrevirke gir eksklusive og attraktive produkter, samtidig som trevirket beholder sin struktur. Lauvtrevirke som er angrepet av såkalte hvitråtesopper, danner ulike farger og mønstertegninger som gir dekorative materialer. Soppfarget ved, eller surnet ved, er et kjent dreie- og formingsmateriale. Råtesopper i trevirke skiller seg fra fargeskadesopper ved at …
Soppfarget lauvtrevirke gir eksklusive og attraktive produkter, samtidig som trevirket beholder sin struktur. Lauvtrevirke som er angrepet av såkalte hvitråtesopper, danner ulike farger og mønstertegninger som gir dekorative materialer. Soppfarget ved, eller surnet ved, er et kjent dreie- og formingsmateriale.
Råtesopper i trevirke skiller seg fra fargeskadesopper ved at de bryter ned substans i celleveggene. Det er vanlig å dele råtesopper i trevirket inn i brunråte,
hvitråte og gråråte. De tre råtetypene har ulike nedbrytningsmønstre som gir ulike egenskaper hos trevirket. Lauvtrevirke angripes hovedsakelig av hvitråtesopper.
Alm har gode styrkeegenskaper, er slitesterk, hard og seig, og har derfor vært brukt mye til redskapsskaft, sportsartikler, parkett, møbler, treskjæring og dreiing. Veden har gode bøyeformingsegenskaper, og er tidligere brukt mye til båtbygging. I Mellom-Europa benyttes alm ofte i porter og utgangsdører som erstatning for teak. Ask har svært gode styrk…
Alm har gode styrkeegenskaper, er slitesterk, hard og seig, og har derfor vært brukt mye til redskapsskaft, sportsartikler, parkett, møbler, treskjæring og
dreiing. Veden har gode bøyeformingsegenskaper, og er tidligere brukt mye til båtbygging. I Mellom-Europa benyttes alm ofte i porter og utgangsdører som erstatning for teak.
Ask har svært gode styrkeegenskaper, er meget hard og seig, og har samlet de beste tekniske egenskapene av alle våre lauvtreslag. Stor utbredelse kombinert
med gode tekniske egenskaper har gjort ask til et treslag som historisk sett hører til de mest anvendte treslagene i verden.
Bjørk har veldig gode styrkeegenskaper, er seig i forhold til densiteten, og er relativ hard. Virket er lyst og homogent, og egner seg godt til gulv, trapper,
paneler, innredninger og møbler. Man skal imidlertid være klar over at bjørkevirke krymper mye.
Kjerneved utgjør den indre delen av stammeveden i et aldrende tre. Hos noen treslag, som for eksempel eik og furu, er forskjellen mellom kjerne- og yteved tydelig med en klar fargeforskjell, mens hos andre treslag som gran, er det ingen synlig forskjell på yte- og kjerneved når den er tørket. For treslag med liten forskjell i fargen på kjerne- og yteved er det hoved…
Kjerneved utgjør den indre delen av stammeveden i et aldrende tre. Hos noen treslag, som for eksempel eik og furu, er forskjellen mellom kjerne- og yteved tydelig med en klar fargeforskjell, mens hos andre treslag som gran, er det ingen synlig forskjell på yte- og kjerneved når den er tørket. For treslag med liten forskjell i fargen på kjerne- og yteved er det hovedsakelig trefuktigheten som skiller kjernen fra yta i det levende treet. Hos enkelte treslag, slik som bjørk, er det små eller ingen forskjeller i trefuktighet mellom indre og ytre deler av stamme-tverrsnittet, og man regner derfor ikke med at bjørk danner kjerneved.
Under en tørkeprosess vil trevirket begynne å krympe når fibermetningspunktet er nådd. Ved tørking med sirkulerende varmluft, vil dette først inntreffe på overflaten. Lenger inne i materialet vil fuktigheten fortsatt være over fibermetningspunktet. Det utvikles en fuktighetsgradient i trevirket under tørkeprosessen. I denne tilstanden fors&…
Under en tørkeprosess vil trevirket begynne å krympe når fibermetningspunktet er nådd. Ved tørking med sirkulerende varmluft, vil dette først inntreffe på overflaten. Lenger inne i materialet vil fuktigheten fortsatt være over fibermetningspunktet. Det utvikles en fuktighetsgradient i trevirket under tørkeprosessen. I denne tilstanden forsøker det ytre sjiktet i planken å krympe, men den våte indre delen som ikke har krympet, vil begrense dette. Det vil da oppstå strekkspenninger i det ytre sjiktet og trykkspenninger i de indre delene av planken.
