Irisnormen: Kunnskapsbasen av fagfolk for fagfolk
572.231 Gulvavrettingsmasser. Typer, egenskaper og utførelse Denne anvisningen beskriver typer av selvutjevnende gulvavrettingsmasser til innvendig bruk i bygninger. Bruksområdet er gulv i boliger, våtrom, arbeids- og publikumsbygninger og bygninger for lett industri. Anvisningen tar for seg egenskaper ved de ulike typene gulvavrettingsmasser og beskriver planlegging, forarbeid, toleranser, legging (avretting) og etterbehandling.
474.531 Fuktmåling i bygninger. Instrumenter og metoder Denne anvisningen behandler måling av fukt i bygninger. Anvisningen beskriver aktuelle instrumenttyper og metoder for å kartlegge eller måle fukt i materialer og konstruksjoner. Anvisningen angir ikke detaljerte krav til fuktinnhold. En innføring i teorigrunnlaget for fukt i bygninger er gitt i Byggdetaljer 421.132 Fukt i bygninger. Teorigrunnlag. Byggdetaljer 474.533 Byggfukt. Uttørking og forebyggende tiltak omhandler tiltak mot byggfukt i nye bygningskonstruksjoner. En mer omfattende behandling av fuktteori og -måling er gitt i håndboka Fukt i bygninger [751]. Anvisningen henvender seg til de som utfører fuktmålinger i bygninger og til bestillere og mottagere av fuktundersøkelser.
741.111 Skader på golv med golvavrettingsmasser. Årsaker og utbedring Dette bladet omhandler skader på golv med golvavrettingsmasser. Bladet gir en oversikt over skadetyper, skadeårsaker og utbedringsalternativer. Bladet beskriver også golvavrettingsmasser som benyttes for avretting av eksisterende betong- eller trebaserte underlag før videre legging av belegg. Typer og egenskaper er behandlet i Byggdetaljer 572.231. Legging av golvavrettingsmasser er behandlet i Byggdetaljer 541.111.
727.121 Fukt i kjellere. Årsaker og utbedring Dette bladet behandler skader knyttet til fukt i kjellere og beskriver hvordan de kan kartlegges og utbedres. Vannskader på grunn av flom, tilbakeslag i avløp, rørbrudd og lekkasjer fra installasjoner er behandlet i Byggforvaltning 700.115.
474.511 Vurdering av fuktsikkerhet. Kontrollpunkter Dette bladet inneholder kontrollpunkter med spesiell fokus på fuktsikring i prosjektering og utførelse av bygninger. Kontrollpunktene kan være bilag til kontrollplan, eller tjene som sjekklister i byggesaken, se pkt. 2. Målgruppe er prosjekterende (arkitekter og byggetekniske rådgivere), utførende og ansvarlig kontrollerende. Hensikten er å skjerpe bevisstheten om at fuktproblematikk er en av de viktigste utfordringene i byggebransjen, og at det lønner seg økonomisk å ta fukt på alvor.
700.115 Vannskader i bygninger. Tiltak og utbedring Denne anvisningen omhandler tiltak for å redusere skadeomfanget og hindre følgeskader og inneklimaproblemer etter vannskader i bygninger. Byggforvaltning 700.117 Undersøkelse av fuktskader i bygninger behandler vann- og fuktskader som skyldes andre forhold. Uttørking av fukt i materialer og konstruksjoner er behandlet i Byggforvaltning 700.119 Fukt i bygninger. Uttørking.
700.117 Undersøkelse av fuktskader i bygninger Dette bladet viser hvordan fuktrelaterte skader kan undersøkes. Måling av fukttilstanden i bygningsmaterialer og konstruksjoner er behandlet i Byggdetaljer 474.531. Utbedring av fuktskader er behandlet i andre blad i Byggforvaltning.
571.046 Sponplater. Typer og egenskaper Denne anvisningen beskriver sponplater framstilt med polymere bindemidler (harpikser), brukt som innvendig kledning, taktro og gulvplater. Sponplater framstilt med mineralske bindemidler (gips og sement) er vesentlig forskjellige fra plater med polymere bindemidler og omtales ikke i denne anvisningen. Anvisningen omtaler platetyper, bruksområder, produksjonsprosess, de viktigste materialegenskapene og krav til dokumentasjon.
571.047 Gipsplater. Typer og egenskaper Denne anvisningen beskriver gipsplater til bygningskonstruksjoner. Anvisningen omtaler gipsplater uten fiberarmering, gipsplater med fibermatteforsterket overflate og gipsplater der fibrene er fordelt i kjernen. Anvisningen gir oversikt over platetyper, bruksområder, produksjonsprosess, de viktigste materialegenskapene og krav til dokumentasjon.
571.048 Trefiberplater. Typer og egenskaper Denne anvisningen beskriver bygningsplater av trefiber. Anvisningen omtaler platetyper, bruksområder, produksjonsprosess, de viktigste materialegenskaper og krav til dokumentasjon.
571.049 Kryssfinerplater. Typer og egenskaper Denne anvisningen tar for seg kryssfinerplater til bruk i bygninger. Anvisningen omtaler platetyper, bruksområder, produksjonsprosess, de viktigste materialegenskapene og krav til dokumentasjon.
571.050 OSB-plater. Typer og egenskaper Denne anvisningen beskriver OSB-plater til bruk i bygningskonstruksjoner. OSB er forkortelse for Oriented Strand Board. Anvisningen omtaler platetyper, bruksområder, produksjonsprosess, de viktigste materialegenskapene og krav til dokumentasjon.
522.861 Undergolv på trebjelkelag Denne anvisningen viser utførelse av undergolv på trebjelkelag eller tilfarere lagt i avstand opptil c/c 600 mm. Undergolvet kan være av trebaserte plater eller av bord, og er underlag for ikke-bærende golvmaterialer som golvbelegg, parkett, tepper o.l. Se fig. 01 a og b.
421.132 Fukt i bygninger. Teorigrunnlag Dette bladet gir en innføring i teorigrunnlaget vedrørende fukt i luft og materialer i bygninger. Det redegjør for bruk av luftfuktighetsdiagram og beregninger som kan være aktuelle ved vurdering av fare for fuktskader. Bladet behandler også diagrammer med fukttekniske data for opptak og innhold av fukt i luft og materialer. Transport av vann i væskefase er ikke behandlet. For mer detaljert teori og beregninger, se [821].
421.522 Emisjoner fra byggevarer. Anbefalte grenseverdier Denne anvisningen omhandler anbefalte grenseverdier for emisjoner av kjemiske forbindelser til inneluft fra nye byggematerialer. Byggdetaljer 421.523 Emisjoner fra byggevarer. Måling i laboratorium og resultater gir en nærmere beskrivelse av typer og mengder emisjoner fra ulike materialgrupper, og omtaler målemetoder. Emisjoner fra innredninger og møbler kan også ha en betydelig påvirkning på inneluft. Det er ikke behandlet i denne avisningen.
470.112 Miljøriktig valg av produkter. ECOproductmetoden ECOproduct er en metode laget for å foreta miljøriktige produktvalg i et byggeprosjekt. Denne anvisningen beskriver hvordan man benytter metoden. Informasjon fra miljødeklarasjon (Environmental Product Declarations – EPD) for et produkt må ligge til grunn for å nyttiggjøre seg metoden. Anvisningen retter seg mot alle aktører i bygg- og anleggsbransjen. Den forutsetter generell kjennskap til miljødeklarasjoner, se Byggdetaljer 470.103 Miljødeklarasjoner av byggevarer.
522.362 Tilfarergolv i nye og eksisterende bygg Denne anvisningen beskriver oppbygning og utførelse av tilfarergolv i nye og eksisterende bygninger. Anvisningen redegjør for prinsipper og bruksområder og beskriver hensyn og begrensninger i forhold til fuktproblemer. Anvisningen viser også framgangsmåte for utførelse, hovedsakelig for plassbygde tilfarergolv av tre, men også systemgolv er behandlet. Idrettsgolv er behandlet i Byggdetaljer 541.810. Datagolv er behandlet i Byggdetaljer 527.515.
570.111 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) ved bruk av bygningsmaterialer Dette bladet inneholder anvisninger for tiltak knyttet til helse, miljø og sikkerhet (HMS) ved håndtering og bruk av bygningsmaterialer og stoffer i byggeperioden. Bladet beskriver krav og anbefalinger, samt personlig verneutstyr. I tillegg beskrives HMS-hensyn ved aktuelle bygningsmaterialer. Bladet tar ikke for seg ergonomi eller støt-/falltilfeller, og utstyr som hjelm, vernesko og fysiske sikringstiltak er ikke omtalt.
720.085 Ekte hussopp. Bekjempelse og utbedring av skader Dette bladet inneholder retningslinjer for bekjempelse av ekte hussopp i bygninger. Bladet beskriver rutiner for kartlegging, planlegging av tiltak og utbedringsmetoder.
701.401 Muggsopp i bygninger. Forekomst og konsekvenser for inneklimaet Utgitt i samarbeid med Mycoteam as Dette bladet omhandler muggsopp i bygningskonstruksjoner. Bladet forklarer de viktigste forutsetningene for muggsoppvekst og hva muggsoppvekst innendørs kan bety for inneklimaet. Bladet orienterer også om prøvetaking for mikrobiologiske analyser og om fuktmålinger, samt gir eksempler på utsatte bygningskonstruksjoner og utbedring av skader. Bladet omhandler ikke soppangrep på konstruksjoner utendørs. Råte- og fargeskadesopper er behandlet i Byggforvaltning 720.082.
770.006 Eldre byggevarer. Trelast, trevarer, kledningsplater, rullprodukter og belegg Denne anvisningen gir oversikt over trelast, trevarer, kledningsplater, rullprodukter og belegg som ble brukt i Norge i tiden fram til 1960-årene. Anvisningen opplyser om produktene ble produsert i Norge eller om de ble importert, når de kom på markedet, vanlige dimensjoner og kvaliteter, samt bruksområder. Innredninger er behandlet rent summarisk. Produktbetegnelsene i anvisningen er mest mulig generelle. Handels- og firmanavn benyttes der det har spesiell interesse eller er nødvendig for å skille produktene. Anvisningen vil være nyttig for de som arbeider med vedlikehold, utbedring eller ombygging av eldre bygninger. Utfyllende litteratur er oppgitt i [931]–[939].
740.111 Kondens på kalde overflater. Årsaker og tiltak Dette bladet beskriver årsaker til, mulige konsekvenser av og tiltak mot kondens på kalde overflater i bygninger. Det vises eksempler på kondens ved kuldebroer, på vinduer, i utsatte rom og andre problemområder. Kondens og fuktskader inne i lukkede konstruksjoner som yttervegger og tak er behandlet i Byggforvaltning gruppe 723 om yttervegger og gruppe 725 om tak. En innføring i teorigrunnlaget for fukt i bygninger er gitt i Byggdetaljer 421.132. En mer omfattende behandling av fuktteori, kondens og skader er gitt i [921].
727.113 Ombygging og innredning av kjeller til boligrom Denne anvisningen behandler ombygging av kjeller til boligrom i egen bolig, det vil si bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel. Anvisningen gir oversikt over krav til ytterkonstruksjoner, inneklima, romhøyde og dagslys, og hva de kan bety for muligheten til å bygge om. Videre viser den fuktsikker oppbygning av gulv, vegger og overganger. Løsningene er også aktuelle ved forbedring av boder og andre kjellerrom. Etablering av ny, selvstendig boenhet er omtalt i Byggforvaltning 700.610 Bygningslovgivningen ved etablering av selvstendig boenhet i eksisterende boligbygning. Bygging av bad i kjeller er beskrevet i Byggdetaljer 527.204 Bad og andre våtrom.
474.533 Byggfukt. Uttørking og forebyggende tiltak Dette bladet omhandler tiltak mot byggfukt i nye bygningskonstruksjoner. Det viser typiske byggfuktnivåer i materialer og konstruksjoner, og hvor mye de bør tørkes for å unngå inneklimaproblemer, bygningsskader og forsinkelser. Bladet beskriver aktive tørkemetoder for bygninger og viser hvordan man kan beregne nødvendig uttørkingstid.
700.119 Fukt i bygninger. Uttørking Dette bladet omtaler uttørking av fuktige, men ikke skadde materialer og konstruksjoner i eksisterende bygninger. Bladet redegjør for forarbeid, tørkemetoder og uttørkingstid for ulike materialer. Uttørking er aktuelt ved oppfukting som er forårsaket av større lekkasjer, oversvømmelser eller flom. Uttørking av byggfukt i nybygg er behandlet i Byggdetaljer 474.533, mens Byggforvaltning 700.115 redegjør generelt for tiltak og utbedring etter lekkasjer og oversvømmelser. Undersøkelse av fuktskader er behandlet i Byggforvaltning 700.117, og måling av fukt i Byggdetaljer 474.531.
474.511 Fuktsikkerhet. Viktige kontrollpunkter ved prosjektering og utførelse Denne anvisningen gir en oversikt over viktige kontrollpunkter for fuktsikkerhet under prosjektering og utførelse av bygninger. Kontrollpunktene kan innarbeides som del av en fuktkontrollplan eller tjene som sjekklister i byggesaken. Anvisningen kan være et hjelpemiddel for å hindre byggskader, ivareta helse og oppfylle minimumskravene til fuktsikring av bygninger i gjeldende byggteknisk forskrift. Målgruppa er tiltakshavere, prosjekterende, utførende og ansvarlig kontrollerende. Om værbeskyttelse under bygging, se Byggdetaljer 503.415.
474.533 Uttørking og forebygging av byggfukt Denne anvisningen forklarer hvordan man kan forebygge og tørke ut uønsket byggfukt i materialer ved bygging. Anvisningen gir anbefalinger om: – forebyggende tiltak, som riktig planlegging og materialhåndtering – metoder for uttørking av nybygg – systemer for oppvarming og fordeling av tørkeluft – avfuktere, herunder sorpsjonsavfuktere og kondensavfuktere – uttørkingstider for betong og tre, med eksempler på beregning Målgruppe er prosjekterende, byggherrer, entreprenører, leverandører av byggvarme- og byggtørketjenester.
BVN 21.200 Spesifikasjon av utstyr, innredning og tettesjikt. Sjekkliste Dette bladet bør benyttes som sjekkliste i planleggingsfasen. Hensikten er å komme fram til spesifikasjoner for valg av materialer og utførelse som skal inn i beskrivelsen.
BVN 25.110 Vurdering av enkeltbad før delvis fornyelse eller full modernisering Dette bladet omhandler vurdering av enkeltbad før delvis fornyelse eller full modernisering. Bladet viser sammenhenger mellom eller følger av ulike tiltak og indikerer hvilket omfang arbeidet vil få. Arbeidene skal være i samsvar med BVN. Fravik fra BVN klarlegges i dokumentasjonen av arbeidet.
BVN 25.210 Tilstandsanalyse av våtrom Dette bladet beskriver prinsipper for planlegging og gjennomføring av tilstandsanalyse av våtrom. Bladet bør brukes sammen med BVN 25.211 og 25.212. BVN 25.215 viser eksempel på tilstandsbeskrivelse og vurdering. NS 3424 er lagt til grunn for utarbeidelse av bladet.
BVN 25.211 Tilstandsanalyse av våtrom. Klassifiseringsskjema Dette bladet inneholder det ene av to skjemaer til bruk for tilstandsanalyse av våtrom – klassifiseringsskjemaet. Registrerings- og vurderingsskjemaet er vist i BVN 25.212. Klassifiseringsskjemaet er et hjelpemiddel for vurdering av våtrommet. Prinsipper og systematikk for gjennomføring av registreringen er beskrevet i BVN 25.210. Eksempler på beskrivelse av tilstand og vurdering av baderom fins i BVN 25.215.
BVN 25.212 Tilstandsanalyse av våtrom. Registrerings- og vurderingsskjema Dette bladet inneholder det ene av to skjemaer for tilstandsanalyse av våtrom, registrerings- og vurderingsskjemaet. Klassifiseringsskjemaet er vist i BVN 25.211. Prinsipper og systematikk for gjennomføring av registreringen er beskrevet i BVN 25.210. Eksempler på beskrivelse av tilstand og vurdering av baderom fins i BVN 25.215.
BVN 25.215 Eksempler på tilstandsbeskrivelse og vurdering av baderom Dette bladet viser eksempler på tilstandsbeskrivelse og vurdering av baderom fra ulike tidsperioder. BVN 25.210 beskriver tilstandsanalysen.
BVN 31.020 Påstøp. Utførelse Bladet omhandler utførelse av påstøp i bad og andre våtrom i bolig med golvstørrelse ca. 3,5–12 m2. Påstøpen er enten lagt flytende på et underlag av isolasjon, membran o.a., eller den er fast forankret til underlaget.
BVN 30.100 Krav til fallforhold, overflater og underlag Bladet beskriver løsninger for fall på golv til sluk, og omhandler krav til maksimale planhets- og retningsavvik for ferdige overflater på golv og vegg i henhold til NS 3420. Samme krav gjelder for underlag hvor det skal være fliskledning, belegg eller påføres overflatebehandling.
BVN 31.110 Våtromsgolv på trebjelkelag Dette bladet viser våtromsgolv på trebjelkelag, med hovedvekt på undergolvet. Golvet er beregnet som underlag for membran av vinylbelegg eller løse eller selvklebende banevarer under påstøp. Bladet gjelder også ved bruk av påstrykningsmembran på golvplater eller påstøp. Montering av golvsluk i trebjelkelag er vist i BVN 42.110.
BVN 21.200 Spesifikasjon av utstyr, innredning og tettesjikt. Sjekkliste for avtale med oppdragsgiver Sjekklistene i dette bladet bør benyttes i planleggingsfasen og for avklaringer med oppdragsgiver. Hensikten er å komme fram til spesifikasjoner for valg av materialer og utførelse som skal inn i beskrivelsen.
BVN 31.020 Utførelse av påstøp med betong, mørtel eller avrettingsmasse Dette bladet beskriver utførelse av påstøp i bad og andre våtrom i boliger, det vil si rom med gulvstørrelse ca. 3,5–12 m2 og påstøpstykkelse inntil 100 mm. Bladet tar for seg materialene som brukes i påstøper, og beskriver utstøping, etterbehandling og forventede tørketider. Videre gis det eksempler på gulvkonstruksjoner med påstøp. Gulv med innstøpt elektrisk gulvvarme er behandlet i BVN 31.210. Gulv med innstøpt vannbåret gulvvarme er behandlet i BVN 31.320.
