Irisnormen: Kunnskapsbasen av fagfolk for fagfolk
543.888 Overflatebehandling av innvendige treoverflater Denne anvisningen beskriver maling, beising og lakking av ubehandlede og behandlede treoverflater på innvendige golv, vegger og himlinger. Anvisningen retter seg først og fremst mot treoverflater av gran og furu, og gir veiledning for valg av type overflatebehandling. Anvisningen gir også veiledning for hvilke overflatebehandlinger som passer sammen med tidligere behandlede overflater. Trepanel kan også stå ubehandlet. De fleste produsenter gir god veiledning på emballasjen både når det gjelder krav til forbehandling av overflater og anvisning for hvordan produktene skal påføres. Når det gjelder hyllevare, omtaler vi derfor bare noen av de viktigste hovedprinsippene for utførelse av arbeidet. Malingssystemer for våtrom er beskrevet i Byggdetaljer 543.505. Maling på innvendige mineralske flater som gips, mur og betong er beskrevet i Byggdetaljer 543.885.
474.531 Fuktmåling i bygninger. Instrumenter og metoder Denne anvisningen behandler måling av fukt i bygninger. Anvisningen beskriver aktuelle instrumenttyper og metoder for å kartlegge eller måle fukt i materialer og konstruksjoner. Anvisningen angir ikke detaljerte krav til fuktinnhold. En innføring i teorigrunnlaget for fukt i bygninger er gitt i Byggdetaljer 421.132 Fukt i bygninger. Teorigrunnlag. Byggdetaljer 474.533 Byggfukt. Uttørking og forebyggende tiltak omhandler tiltak mot byggfukt i nye bygningskonstruksjoner. En mer omfattende behandling av fuktteori og -måling er gitt i håndboka Fukt i bygninger [751]. Anvisningen henvender seg til de som utfører fuktmålinger i bygninger og til bestillere og mottagere av fuktundersøkelser.
571.524 Trelast.Typer og egenskaper Denne anvisningen beskriver typer av trelast for bygningsformål. Den tar primært for seg trelast av gran og furu, og beskriver egenskapene til trelasten. Egenskaper ved trevirke generelt er behandlet i Byggdetaljer 571.523 Trevirke. Treslag og materialegenskaper.
571.523 Trevirke. Treslag og materialegenskaper Denne anvisningen beskriver trevirkets struktur og de materialegenskapene til bartre- og løvtrevirke som har betydning for anvendelse av tre til bygningsformål. Trelast i form av plank, bord, lister og liknende er behandlet i Byggdetaljer 571.524 Trelast. Typer og egenskaper. Impregnert trevirke er omtalt i Byggdetaljer 432.101 Trykkimpregnering og annen kjemisk trebeskyttelse mot sopper, insekter og marine borere.
541.501 Legging av golvbord Foto: Sjåk Trelast AS Denne anvisningen behandler legging av golvbord av heltre som skrus eller spikres til bjelker, tilfarere eller bærende undergolv. Anvisningen beskriver aktuelle materialer og dimensjoner, selve leggingen og krav til ferdig golv. Golvbord lagt som undergolv er omtalt i Byggdetaljer 522.861.
573.250 Maling, beis og lakk. Typer og egenskaper Dette bladet inneholder en beskrivelse av de vanligste maling-, beis- og lakktypene som brukes i og på bygninger. Bladet omfatter ikke produkter som fortrinnsvis brukes på metaller eller ved industrielt påført overflatebehandling. Punkt 1–5 gir en oversikt over oppbygningen og egenskapene til en overflatebehandling, mens pkt. 6–8 gir en beskrivelse av ulike typer maling, beis og lakk.
470.112 Miljøriktig valg av produkter. ECOproductmetoden ECOproduct er en metode laget for å foreta miljøriktige produktvalg i et byggeprosjekt. Denne anvisningen beskriver hvordan man benytter metoden. Informasjon fra miljødeklarasjon (Environmental Product Declarations – EPD) for et produkt må ligge til grunn for å nyttiggjøre seg metoden. Anvisningen retter seg mot alle aktører i bygg- og anleggsbransjen. Den forutsetter generell kjennskap til miljødeklarasjoner, se Byggdetaljer 470.103 Miljødeklarasjoner av byggevarer.
570.111 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) ved bruk av bygningsmaterialer Dette bladet inneholder anvisninger for tiltak knyttet til helse, miljø og sikkerhet (HMS) ved håndtering og bruk av bygningsmaterialer og stoffer i byggeperioden. Bladet beskriver krav og anbefalinger, samt personlig verneutstyr. I tillegg beskrives HMS-hensyn ved aktuelle bygningsmaterialer. Bladet tar ikke for seg ergonomi eller støt-/falltilfeller, og utstyr som hjelm, vernesko og fysiske sikringstiltak er ikke omtalt.
421.132 Fukt i bygninger. Teorigrunnlag Dette bladet gir en innføring i teorigrunnlaget vedrørende fukt i luft og materialer i bygninger. Det redegjør for bruk av luftfuktighetsdiagram og beregninger som kan være aktuelle ved vurdering av fare for fuktskader. Bladet behandler også diagrammer med fukttekniske data for opptak og innhold av fukt i luft og materialer. Transport av vann i væskefase er ikke behandlet. For mer detaljert teori og beregninger, se [821].
474.533 Byggfukt. Uttørking og forebyggende tiltak Dette bladet omhandler tiltak mot byggfukt i nye bygningskonstruksjoner. Det viser typiske byggfuktnivåer i materialer og konstruksjoner, og hvor mye de bør tørkes for å unngå inneklimaproblemer, bygningsskader og forsinkelser. Bladet beskriver aktive tørkemetoder for bygninger og viser hvordan man kan beregne nødvendig uttørkingstid.
474.511 Vurdering av fuktsikkerhet. Kontrollpunkter Dette bladet inneholder kontrollpunkter med spesiell fokus på fuktsikring i prosjektering og utførelse av bygninger. Kontrollpunktene kan være bilag til kontrollplan, eller tjene som sjekklister i byggesaken, se pkt. 2. Målgruppe er prosjekterende (arkitekter og byggetekniske rådgivere), utførende og ansvarlig kontrollerende. Hensikten er å skjerpe bevisstheten om at fuktproblematikk er en av de viktigste utfordringene i byggebransjen, og at det lønner seg økonomisk å ta fukt på alvor.
421.522 Emisjoner fra byggevarer. Anbefalte grenseverdier Denne anvisningen omhandler anbefalte grenseverdier for emisjoner av kjemiske forbindelser til inneluft fra nye byggematerialer. Byggdetaljer 421.523 Emisjoner fra byggevarer. Måling i laboratorium og resultater gir en nærmere beskrivelse av typer og mengder emisjoner fra ulike materialgrupper, og omtaler målemetoder. Emisjoner fra innredninger og møbler kan også ha en betydelig påvirkning på inneluft. Det er ikke behandlet i denne avisningen.
741.204 Renhold av myke, halvharde og harde golv. Midler og metoder Dette bladet redegjør for renhold av myke, halvharde og harde golv, med vekt på aktuelle midler, utstyr og metoder. Det er lagt vekt på å beskrive praktiske løsninger som vil tilfredsstille de fleste brukerkrav. Egenskaper ved golvbeleggene som ikke har betydning for renholdet, er beskrevet i andre blad. Renhold av teppegolv er behandlet i Byggdetaljer 741.203.
532.211 Tretrapper Dette bladet behandler oppbygging av trapper med bærekonstruksjon i tre. Bladet beskriver dimensjonering, konstruksjonsprinsipper og viktige detaljer ved tretrapper, og retter seg mot de som skal bestille eller prosjektere tretrapper. Plassbehov og krav til sikker og bekvem utforming av trapper og rekkverk er vist i Planløsning 324.301. For dimensjonering, oppbygging og innfesting av rekkverk, se Byggdetaljer 536.112.
522.861 Undergolv på trebjelkelag Denne anvisningen viser utførelse av undergolv på trebjelkelag eller tilfarere lagt i avstand opptil c/c 600 mm. Undergolvet kan være av trebaserte plater eller av bord, og er underlag for ikke-bærende golvmaterialer som golvbelegg, parkett, tepper o.l. Se fig. 01 a og b.
522.362 Tilfarergolv i nye og eksisterende bygg Denne anvisningen beskriver oppbygning og utførelse av tilfarergolv i nye og eksisterende bygninger. Anvisningen redegjør for prinsipper og bruksområder og beskriver hensyn og begrensninger i forhold til fuktproblemer. Anvisningen viser også framgangsmåte for utførelse, hovedsakelig for plassbygde tilfarergolv av tre, men også systemgolv er behandlet. Idrettsgolv er behandlet i Byggdetaljer 541.810. Datagolv er behandlet i Byggdetaljer 527.515.
573.250 Maling, beis, olje og lakk. Typer og egenskaper Denne anvisningen beskriver vanlige typer maling, beis, olje, voks og lakk som brukes i og på bygninger. Anvisningen gir en oversikt over oppbygningen og egenskapene til en overflatebehandling og er ment som en hjelp til å spesifisere ønskede og nødvendige egenskaper. Produkter som fortrinnsvis brukes på metaller eller ved industrielt påført overflatebehandling er ikke omtalt.
474.511 Fuktsikkerhet. Viktige kontrollpunkter ved prosjektering og utførelse Denne anvisningen gir en oversikt over viktige kontrollpunkter for fuktsikkerhet under prosjektering og utførelse av bygninger. Kontrollpunktene kan innarbeides som del av en fuktkontrollplan eller tjene som sjekklister i byggesaken. Anvisningen kan være et hjelpemiddel for å hindre byggskader, ivareta helse og oppfylle minimumskravene til fuktsikring av bygninger i gjeldende byggteknisk forskrift. Målgruppa er tiltakshavere, prosjekterende, utførende og ansvarlig kontrollerende. Om værbeskyttelse under bygging, se Byggdetaljer 503.415.
474.533 Uttørking og forebygging av byggfukt Denne anvisningen forklarer hvordan man kan forebygge og tørke ut uønsket byggfukt i materialer ved bygging. Anvisningen gir anbefalinger om: – forebyggende tiltak, som riktig planlegging og materialhåndtering – metoder for uttørking av nybygg – systemer for oppvarming og fordeling av tørkeluft – avfuktere, herunder sorpsjonsavfuktere og kondensavfuktere – uttørkingstider for betong og tre, med eksempler på beregning Målgruppe er prosjekterende, byggherrer, entreprenører, leverandører av byggvarme- og byggtørketjenester.
Massive tregulv og parkett er populære gulvmaterialer både pga. estetiske og miljømessige egenskaper. Gran og furu er de mest brukte treslagene til massive gulvbord i Norge. Av løvtreslagene er bjørk, eik og ask de mest aktuelle. Til parkett brukes også tropiske løvtreslag Gulvbord av gran og furu blir produsert ved ulike fuktigheter fra 17 % til 6 %, …
Massive tregulv og parkett er populære gulvmaterialer både pga. estetiske og miljømessige egenskaper. Gran og furu er de mest brukte treslagene til massive gulvbord i Norge. Av løvtreslagene er bjørk, eik og ask de mest aktuelle. Til parkett brukes også tropiske løvtreslag Gulvbord av gran og furu blir produsert ved ulike fuktigheter fra 17 % til 6 %, i tykkelser fra 14 til 30 mm, og i bredder fra 70 til 195 mm. I dette heftet ønsker vi å informere i korte trekk om gulvbord og de vanligste utfordringer og spørsmål ved legging og bruk av massive tregulv..
Tregulv må ha en overflatebehandling for å unngå direkte slitasje på treet. Treoverflaten har behov for en beskyttende film, ett ”offersjikt”, som kan fornyes når det blir slitt. Videre er det viktig med en overflatebehandling for å forhindre/begrense at smuss eller væsker fester seg og eventuelt trenger inn i treet og gir misfarging. Utover de…
Tregulv må ha en overflatebehandling for å unngå direkte slitasje på treet. Treoverflaten har behov for en beskyttende film, ett ”offersjikt”, som kan fornyes når det blir slitt. Videre er det viktig med en overflatebehandling for å forhindre/begrense at smuss eller væsker fester seg og eventuelt trenger inn i treet og gir misfarging. Utover dette har overflatebehandlingen også et estetisk formål, å gi gulvet det ønskede utseende.
Valg av type behandling avhenger av flere ting: Trematerialene, grad av slitasje, det ønskede utseende og hvilke vedlikeholdsintervaller man kan tenke seg. Ved vanlig bruk vil et gulv utsettes for mekanisk slitasje. Gran og furu er myke treslag som lett får trykkmerker, og er svake for slitasje. Trykkmerkene sveller ut igjen ved vask med vann dersom de ikke er for dype, men det som er slitt bort, er slitt bort. Den myke vårveden slites først. Sommerved og fremfor alt kvister står dermed igjen som relieff.
