Irisnormen: Kunnskapsbasen av fagfolk for fagfolk
432.101 Trebeskyttelse. Overflatebehandling, trykkimpregnering og modifisering Denne anvisningen gir oversikt over ulike metoder som brukes i Norge for å forlenge levetiden til trevirke ved å beskytte det mot sopp, treborende insekter og marine borere. Metodene omfatter overflatebehandling, trykkimpregnering og modifisering, med hovedvekt på behandling av gran og furu. Anvisningen gjør også rede for miljøhensyn og bruk av kjemisk behandlet tre. Overflatebehandling med maling og beis er omtalt i Byggdetaljer 542.640 Overflatebehandling av utvendig trevirke.
573.250 Maling, beis og lakk. Typer og egenskaper Dette bladet inneholder en beskrivelse av de vanligste maling-, beis- og lakktypene som brukes i og på bygninger. Bladet omfatter ikke produkter som fortrinnsvis brukes på metaller eller ved industrielt påført overflatebehandling. Punkt 1–5 gir en oversikt over oppbygningen og egenskapene til en overflatebehandling, mens pkt. 6–8 gir en beskrivelse av ulike typer maling, beis og lakk.
542.101 Stående trekledning Denne anvisningen omhandler utvendig, stående trekledning, med hovedvekt på kledningstyper og utførelse. Anvisningen omtaler også ubehandlet, trykkimpregnert og modifisert trevirke, men ikke profiler av trekompositter. Liggende trekledning er beskrevet i Byggdetaljer 542.102. Ubehandlet trekledning er nærmere omtalt i Byggdetaljer 542.645.
542.640 Overflatebehandling av utvendig trevirke Denne anvisningen beskriver overflatebehandling av utvendig trevirke; det vil si kledninger, vindskier, balkonger mv. av tre. Anvisningen omfatter ikke behandling av vinduer og dører. Den omtaler først og fremst behandling av nytt trevirke, men retningslinjene gjelder også for gammelt trevirke hvor overflatebehandlingen er fjernet til bart tre. Vedlikehold av utvendig trekledning er behandlet i Byggforvaltning 742.301 og vedlikehold av vinduer og ytterdører av tre i Byggforvaltning 733.301. Aktuelle typer maling og beis er beskrevet i Byggdetaljer 573.250.
542.102 Liggende trekledning Denne anvisningen omhandler utvendig, liggende trekledning, med hovedvekt på kledningstyper og utførelse. Liggende kledning er mest vanlig på trehus, men kan også brukes på andre bygninger. Anvisningen omtaler også kledning av ubehandlet, trykkimpregnert og modifisert trevirke, men ikke profiler av trekompositter. Stående trekledning er beskrevet i Byggdetaljer 542.101 Stående trekledning. Ubehandlet trekledning er nærmere omtalt i Byggdetaljer 542.645 Kledninger av ubehandlet tre.
470.112 Miljøriktig valg av produkter. ECOproductmetoden ECOproduct er en metode laget for å foreta miljøriktige produktvalg i et byggeprosjekt. Denne anvisningen beskriver hvordan man benytter metoden. Informasjon fra miljødeklarasjon (Environmental Product Declarations – EPD) for et produkt må ligge til grunn for å nyttiggjøre seg metoden. Anvisningen retter seg mot alle aktører i bygg- og anleggsbransjen. Den forutsetter generell kjennskap til miljødeklarasjoner, se Byggdetaljer 470.103 Miljødeklarasjoner av byggevarer.
570.111 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) ved bruk av bygningsmaterialer Dette bladet inneholder anvisninger for tiltak knyttet til helse, miljø og sikkerhet (HMS) ved håndtering og bruk av bygningsmaterialer og stoffer i byggeperioden. Bladet beskriver krav og anbefalinger, samt personlig verneutstyr. I tillegg beskrives HMS-hensyn ved aktuelle bygningsmaterialer. Bladet tar ikke for seg ergonomi eller støt-/falltilfeller, og utstyr som hjelm, vernesko og fysiske sikringstiltak er ikke omtalt.
573.250 Maling, beis, olje og lakk. Typer og egenskaper Denne anvisningen beskriver vanlige typer maling, beis, olje, voks og lakk som brukes i og på bygninger. Anvisningen gir en oversikt over oppbygningen og egenskapene til en overflatebehandling og er ment som en hjelp til å spesifisere ønskede og nødvendige egenskaper. Produkter som fortrinnsvis brukes på metaller eller ved industrielt påført overflatebehandling er ikke omtalt.
542.101 Liggende og stående trekledning Denne anvisningen omhandler planlegging og montering av utvendig trekledning. Hovedvekten er lagt på stående og liggende trekledning. Spilekledning og kledning med treshingel (trespon) er også omtalt. Anvisningen viser: – prinsipper og anbefalinger for luftet trekledning – oversikt over de vanligste kledningstypene – anbefalinger for montering – anbefalinger for avslutninger, skjøter og innfesting Oppbygging av bindingsverksvegger er omtalt i Byggdetaljer 523.254 og 523.255. Overflatebehandling av utvendig trevirke er omtalt i Byggdetaljer 542.640.
En overflatebehandling gir trevirket ønsket farge og utseende. I tillegg beskytter den treoverflaten mot ytre påkjenninger. Denne ”Fokus på tre” omhandler overflatebehandling av utvendig kledning. Kun generelle og kortfattede opplysninger vil bli gitt, og disse må derfor ikke oppfattes som fullstendige brukerveiledninger. Les derfor alltid bruksanvisningen grun…
En overflatebehandling gir trevirket ønsket farge og utseende. I tillegg beskytter den treoverflaten mot ytre påkjenninger. Denne ”Fokus på tre” omhandler overflatebehandling av utvendig kledning. Kun generelle og kortfattede opplysninger vil bli gitt, og disse må derfor ikke oppfattes som fullstendige brukerveiledninger. Les derfor alltid bruksanvisningen grundig før anvendelse av produktene.
Kledningen er husets værhud, og siden begynnelsen av 1600tallet har tre vært benyttet som kledningsmateriale i Norge. Utførelsen og monteringen har vekslet, og har ofte vært preget av regionale variasjoner. Disse variasjonene er ikke like geografisk betinget i dagens husbygging, noe som type- og ferdighus og arkitektoniske moter må ta mye av ansvaret for. Tre har i m…
Kledningen er husets værhud, og siden begynnelsen av 1600tallet har tre vært benyttet som kledningsmateriale i Norge. Utførelsen og monteringen har vekslet, og har ofte vært preget av regionale variasjoner. Disse variasjonene er ikke like geografisk betinget i dagens husbygging, noe som type- og ferdighus og arkitektoniske moter må ta mye av ansvaret for. Tre har i moderne tid vært det desidert mest brukte klednings-materialet på småhus i Norge.
Trykkimpregnering av tre er en industriell prosess der impregneringsmidlene presses inn i trevirket. Hvor dypt er avhengig av treslaget. I Norge impregneres normalt furu, men gran kan også impregneres til kledning. I furu blir hele yteveden impregnert og i gran kun et yttersjikt på 1 - 2 mm. Kjerneveden lar seg ikke impregnere. Lauvtresorter lar seg impregnere, men får ingen vese…
Trykkimpregnering av tre er en industriell prosess der impregneringsmidlene presses inn i trevirket. Hvor dypt er avhengig av treslaget. I Norge impregneres normalt furu, men gran kan også impregneres til kledning. I furu blir hele yteveden impregnert og i gran kun et yttersjikt på 1 - 2 mm. Kjerneveden lar seg ikke impregnere. Lauvtresorter lar seg impregnere, men får ingen vesentlig forlenget levetid. Både impregneringsprosessene og -midlene velges avhengig av bruksområdene saltvann, jordkontakt eller over bakken.
Man kan beskytte trevirke kjemisk mot brann på to måter. Enten ved en overflatebehandling eller ved en impregnering. Det er en rekke kjemikalier som kan brukes til å redusere antennelse/forbrenning av tre. Som regel er brannbeskyttelses midlene sammensatt av en rekke kjemikalier, gjerne vannløslige salter. Avhengig av kjemikaliene som brukes, vil de virke på forsk…
Man kan beskytte trevirke kjemisk mot brann på to måter. Enten ved en overflatebehandling eller ved en impregnering.
Det er en rekke kjemikalier som kan brukes til å redusere antennelse/forbrenning av tre. Som regel er brannbeskyttelses midlene sammensatt av en rekke kjemikalier, gjerne vannløslige salter.
Avhengig av kjemikaliene som brukes, vil de virke på forskjellige måter:
