Irisnormen: Kunnskapsbasen av fagfolk for fagfolk
571.104 Norsk naturstein. Bergarter, bryting og bearbeiding Naturstein er en kommersiell, bruksrelatert betegnelse på det som geologisk kalles bergarter. Denne anvisningen omhandler aktuelle norske natursteinstyper for bruk i bygninger, monumenter, utendørs belegg og utemiljø generelt. Anvisningen beskriver bergarter, bryting og bearbeiding. Den gir også nærmere oversikt over ressursgrunnlaget og de viktigste steintypene fra norske steinbrudd.
541.412 Naturstein på innvendige golv Dette bladet beskriver planlegging og utførelse av natursteinsbelegg på større innvendige golv. Emnene som behandles, er utførelse med fast forankring og utførelse som flytende golv, med legging enten i lim eller i mørtel. Bladet gir også en oversikt over de mest brukte typene naturstein, og tar for seg de viktigste materialegenskapene for naturstein brukt som golvbelegg. Mindre golv med natursteinsbelegg er behandlet i Byggdetaljer 541.411.
541.002 Golvbelegg for bolig-, kontor- og institusjonsgolv. Egenskaper, krav og bruksområder Bladet gir en oversikt over de vanligste golvbeleggene og deres egenskaper og bruksområder. Underlag for golvbelegg behandles ikke her, men i andre blad i Byggdetaljer gruppe 541. Flere av beleggtypene kan også brukes på industrigolv. Siden det er andre krav til belegg på industrigolv, henvises det til Byggdetaljer 541.005 for valg av belegg til industriformål.
541.005 Golvbelegg for industrigolv. Egenskaper, krav og bruksområder Dette bladet gir en kort oversikt over de vanligste golvbeleggene til industrigolv, deres egenskaper og bruksområder. Bladet tar også for seg hvilke beleggegenskaper som må vektlegges for ulike bruksområder. De enkelte beleggene er nærmere behandlet i blad i gruppene 541, 571 og 573 i Byggdetaljer. Konstruksjonsoppbygning av industrigolv er grundig omtalt i Byggdetaljer 522.117.
541.210 Plasstøpt terrazzo Denne anvisningen beskriver legging av plasstøpt terrazzo. Anvisningen tar for seg materialer og oppbygning, underlag, oppdeling i fuger, utlegging, sliping og etterbehandling. Terrazzofliser, og terrazzo med epoksy som bindemiddel, er ikke behandlet.
573.212 Fugefrie plastbelegg. Typer og egenskaper Dette bladet omhandler golvbelegg som påføres i flytende form, der bindemiddelet er et plastmateriale. Til denne beleggruppen hører en rekke ulike typer – fra tynne filmbelegg til tykke mørtelbelegg. Bladet behandler materialer, beleggtyper og beleggenes karakteristiske egenskaper.
700.320 Intervaller for vedlikehold og utskifting av bygningsdeler Denne anvisningen gir forslag til intervaller for vedlikehold og utskifting av materialer, komponenter og bygningsdeler. Den beskriver også aktuelle tiltak og henviser til mer utfyllende anvisninger i Byggforskserien. Data om vedlikehold og levetider kan brukes som underlag ved vedlikeholdsplanlegging og beregning av års- og livssykluskostnader.
474.531 Fuktmåling i bygninger. Instrumenter og metoder Denne anvisningen behandler måling av fukt i bygninger. Anvisningen beskriver aktuelle instrumenttyper og metoder for å kartlegge eller måle fukt i materialer og konstruksjoner. Anvisningen angir ikke detaljerte krav til fuktinnhold. En innføring i teorigrunnlaget for fukt i bygninger er gitt i Byggdetaljer 421.132 Fukt i bygninger. Teorigrunnlag. Byggdetaljer 474.533 Byggfukt. Uttørking og forebyggende tiltak omhandler tiltak mot byggfukt i nye bygningskonstruksjoner. En mer omfattende behandling av fuktteori og -måling er gitt i håndboka Fukt i bygninger [751]. Anvisningen henvender seg til de som utfører fuktmålinger i bygninger og til bestillere og mottagere av fuktundersøkelser.
722.117 Skader på industrigolv av betong. Årsaker og utbedring Dette bladet omhandler skader på industrigolv av betong med og uten overflatebehandling. Bladet gir en oversikt over konstruksjonsløsninger, utstøpingsteknikker og feltinndeling, og tar for seg de vanligste skadetypene, skadeårsaker og utbedringsalternativer. Bladet behandler først og fremst golv på grunnen.
474.511 Vurdering av fuktsikkerhet. Kontrollpunkter Dette bladet inneholder kontrollpunkter med spesiell fokus på fuktsikring i prosjektering og utførelse av bygninger. Kontrollpunktene kan være bilag til kontrollplan, eller tjene som sjekklister i byggesaken, se pkt. 2. Målgruppe er prosjekterende (arkitekter og byggetekniske rådgivere), utførende og ansvarlig kontrollerende. Hensikten er å skjerpe bevisstheten om at fuktproblematikk er en av de viktigste utfordringene i byggebransjen, og at det lønner seg økonomisk å ta fukt på alvor.
541.314 Legging av fugefrie plastbelegg på golv Dette bladet beskriver framgangsmåte ved legging av golvbelegg som påføres i flytende form, der bindemiddelet er et plastmateriale. Til denne gruppen belegg hører en rekke ulike typer – fra tynne malingsfilmer til tykke mørtelbelegg. Beleggtyper og egenskaper er nærmere beskrevet i Byggdetaljer 573.212.
741.111 Skader på golv med golvavrettingsmasser. Årsaker og utbedring Dette bladet omhandler skader på golv med golvavrettingsmasser. Bladet gir en oversikt over skadetyper, skadeårsaker og utbedringsalternativer. Bladet beskriver også golvavrettingsmasser som benyttes for avretting av eksisterende betong- eller trebaserte underlag før videre legging av belegg. Typer og egenskaper er behandlet i Byggdetaljer 572.231. Legging av golvavrettingsmasser er behandlet i Byggdetaljer 541.111.
571.403 Metaller til bygningsbruk. Klassifisering og egenskaper Denne anvisningen omhandler metaller og metallegeringer egnet for bruk til bygninger. Anvisningen gir en oversikt over klassifisering og metalltyper. I tillegg angir anvisningen typiske verdier for materialegenskaper for de omtalte metallene. Metallene beskrevet i denne anvisningen er utvalgt med utgangspunkt i en analyse av hvilke metaller som er hyppigst brukt og hvilke som antas å bli mer brukt i framtiden. Oversikt over bruksområder og hensyn med tanke på prosjektering er gitt i Byggdetaljer 571.404 Metaller til bygningsbruk. Bruksformål og prosjektering.
572.231 Gulvavrettingsmasser. Typer, egenskaper og utførelse Denne anvisningen beskriver typer av selvutjevnende gulvavrettingsmasser til innvendig bruk i bygninger. Bruksområdet er gulv i boliger, våtrom, arbeids- og publikumsbygninger og bygninger for lett industri. Anvisningen tar for seg egenskaper ved de ulike typene gulvavrettingsmasser og beskriver planlegging, forarbeid, toleranser, legging (avretting) og etterbehandling.
741.401 Skader på myke og halvharde golvbelegg. Årsaker og utbedringsmetoder Denne anvisningen beskriver skader på myke og halvharde golvbelegg som vinyl (PVC), linoleum, kork og gummi. Anvisningen viser årsak til skadene og gir forslag til utbedring. Følgende skadetyper tas opp: – dårlig heft mellom belegg og underlag – buler og blærer i belegget – sprekker og topping i skjøter og kanter – lukt og misfarging – fukt og svinn i støpte underlag Anvisningen behandler ikke skader på belegg i våtrom.
540.222 Forebygging av statisk elektrisitet Dette bladet beskriver hvordan problemer med statisk elektrisitet kan reduseres eller forebygges, med hovedvekt på golvbelegg. Det gir også orientering om målemetoder for å kontrollere om materialer og utstyr medfører risiko for oppbygging av statisk elektrisitet. Bladet behandler i første rekke de problemene som oppstår på grunn av oppladning av personer. Vansker forbundet med oppladning av faste stoffer eller væsker i produksjonsprosesser er ikke berørt. Årsaker til at statisk elektrisitet oppstår og hvilke konsekvenser slik opplading kan få, er behandlet i Byggdetaljer 421.630.
573.250 Maling, beis og lakk. Typer og egenskaper Dette bladet inneholder en beskrivelse av de vanligste maling-, beis- og lakktypene som brukes i og på bygninger. Bladet omfatter ikke produkter som fortrinnsvis brukes på metaller eller ved industrielt påført overflatebehandling. Punkt 1–5 gir en oversikt over oppbygningen og egenskapene til en overflatebehandling, mens pkt. 6–8 gir en beskrivelse av ulike typer maling, beis og lakk.
727.826 Utbedring og ombygging av baderom i boliger Dette bladet behandler utbedring av eksisterende baderom i boliger. Løsningene i bladet tar utgangspunkt i eksisterende oppbygning av golv, vegger og installasjoner. Planlegging av nye våtrom i eksisterende boliger behandles i Byggforvaltning 727.602. Plassbehov for sanitærutstyr behandles i Planløsning 361.215 og planløsning av bad og andre våtrom i Planløsning 361.216.
727.817 Tilstandsanalyse av våtrom. Tilstandsregistrering nivå 1 Dette bladet beskriver hvordan man kan gå fram for å gjennomføre en tilstandsregistrering på nivå 1 av bad og andre våtrom. Hensikten er å gi informasjon om hvilke generelle tekniske forhold det er viktig å undersøke ved tilstandsregistrering på nivå 1, se pkt. 021, og hvilke symptomer på skader eller feil ved konstruksjoner man bør se etter. Kontroll av utforming, størrelse og planløsning er beskrevet i Byggforvaltning 727.815.
727.815 Tilstandsanalyse av våtrom. Tilstandsregistrering på nivå 2 og 3 Dette bladet beskriver hvordan man kartlegger tilstanden til bad og andre våtrom på nivå 2 og 3. Tilstandsanalyse på nivå 1 er behandlet i Byggforvaltning 727.817. Undersøkelse av fuktskader er beskrevet i Byggforvaltning 700.117. Der ikke annet er nevnt, gjelder beskrivelsene i bladet registrering på nivå 3.
727.813 Feil og skader i baderom Dette bladet informerer om hvilke feil og skader som ofte forekommer i baderom, slik at man ved nybygging og rehabilitering av bad kan unngå å gjenta løsninger som har vist seg ikke å fungere tilfredsstillende i praksis. Skadeårsakene forklares, og det pekes på noen mulige tiltak. Skader som skyldes rørbrudd, er ikke behandlet i dette bladet.
573.210 Halvharde golvbelegg. Typer og egenskaper Denne anvisningen beskriver bruksegenskaper, framstilling og vareutvalg for halvharde golvbelegg. Anvisningen omtaler vinylbelegg (PVC), polyolefinbelegg (termoplastiske belegg), linoleum, kork og gummi.
541.304 Legging av myke og halvharde golvbelegg Denne anvisningen beskriver legging av myke og halvharde belegg på golv. Myke og halvharde golvbelegg omfatter belegg av kork, vinyl, linoleum, korklinoleum og gummi. Egenskaper og bruksområder for de forskjellige beleggene er behandlet i Byggdetaljer 573.210.
541.601 Legging av teppegolv Dette bladet omhandler legging av teppegolv, dvs. heldekkende tekstile golvbelegg. Bladet viser leggemetoder for ulike typer teppegolv. Tre leggemetoder er omtalt: – lagt løst – limt til underlaget – oppspent på pigglister Typer av og egenskaper ved teppegolv er behandlet i Byggdetaljer 573.225.
573.225 Teppegolv. Typer og egenskaper Dette bladet beskriver de vanligste golvbeleggene av tekstil, også kalt teppegolv. Bladet gjør rede for hovedtyper, materialer, bruksområder og egenskaper. Legging av teppegolv er behandlet i Byggdetaljer 541.601. Renhold av teppegolv er behandlet i Byggforvaltning 741.203.
741.203 Renhold av teppegolv. Midler og metoder Dette bladet redegjør for renhold av teppegolv, med vekt på aktuelle midler, utstyr og metoder. Det er lagt vekt på å beskrive praktiske løsninger som vil tilfredsstille de fleste brukerkrav. Egenskaper ved golvbeleggene som ikke har betydning for renholdet, er beskrevet i andre blad. Renhold av andre typer golvbelegg er behandlet i Byggdetaljer 741.204.
700.117 Undersøkelse av fuktskader i bygninger Dette bladet viser hvordan fuktrelaterte skader kan undersøkes. Måling av fukttilstanden i bygningsmaterialer og konstruksjoner er behandlet i Byggdetaljer 474.531. Utbedring av fuktskader er behandlet i andre blad i Byggforvaltning.
700.115 Vannskader i bygninger. Tiltak og utbedring Denne anvisningen omhandler tiltak for å redusere skadeomfanget og hindre følgeskader og inneklimaproblemer etter vannskader i bygninger. Byggforvaltning 700.117 Undersøkelse av fuktskader i bygninger behandler vann- og fuktskader som skyldes andre forhold. Uttørking av fukt i materialer og konstruksjoner er behandlet i Byggforvaltning 700.119 Fukt i bygninger. Uttørking.
741.204 Renhold av myke, halvharde og harde golv. Midler og metoder Dette bladet redegjør for renhold av myke, halvharde og harde golv, med vekt på aktuelle midler, utstyr og metoder. Det er lagt vekt på å beskrive praktiske løsninger som vil tilfredsstille de fleste brukerkrav. Egenskaper ved golvbeleggene som ikke har betydning for renholdet, er beskrevet i andre blad. Renhold av teppegolv er behandlet i Byggdetaljer 741.203.
743.113 Eldre lister. Materialer, utbedring og overflatebehandling Denne anvisningen omhandler framgangsmåte for å ta vare på, erstatte eller supplere eldre innvendige lister av tre. Typene som er beskrevet, kan også være benyttet utvendig. Anvisningen gir råd om oppmåling og dokumentasjon, demontering og gjenoppsetting, samt tilpasning og overflatebehandling. Den gir videre et historisk overblikk over framstilling, utforming og overflatebehandling, samt typiske listprofiler fra de forskjellige stilepokene fram til vår egen tid. Flere eksempler på listprofiler er vist i [831] og [835].
543.101 Innvendig trepanel Dette bladet beskriver oppsetting av panel av bartre og løvtre som innvendig kledning på vegger og i himling. Overflatebehandling av trepanel er beskrevet i Byggdetaljer 543.888.
520.315 Brannbeskyttelse av stålkonstruksjoner Dette bladet beskriver metoder og materialer for brannbeskyttelse av bærende stålkonstruksjoner. Anvisningene i bladet kan brukes til valg av metode og dimensjonering av brannbeskyttelsen. Det forutsettes at stålet er 100 % utnyttet og at kritisk ståltemperatur er 500 °C. Mer nyansert beregning i hvert enkelt tilfelle kan gi mer optimale løsninger.
321.028 Brannsikkerhet. Dokumentasjon av utførelse Denne anvisningen beskriver dokumentasjon av brannteknisk utførelse. I hierarkiet av brannsikkerhetsdokumentasjon er utførelse nivå C, se fig. 01. De øvrige nivåene er behandlet i: – Nivå A: Planlegging 321.026 Brannsikkerhet. Dokumentasjon av brannsikkerhetsstrategi – Nivå B: Planlegging 321.027 Brannsikkerhet. Dokumentasjon av detaljprosjektering – Nivå D: Byggforvaltning 626.102 Dokumentasjon av brannsikkerhet for bygninger i bruk En overordnet beskrivelse av alle nivåene i dokumentasjonshierarkiet fins i Planlegging 321.025 Brannsikkerhet. Dokumentasjon av prosjektering, utførelse og kontroll – oversikt. Uavhengig kontroll av brannsikkerhet er behandlet i Planlegging 321.029 Brannsikkerhet. Gjennomføring og dokumentasjon av uavhengig kontroll.
543.888 Overflatebehandling av innvendige treoverflater Denne anvisningen beskriver maling, beising og lakking av ubehandlede og behandlede treoverflater på innvendige golv, vegger og himlinger. Anvisningen retter seg først og fremst mot treoverflater av gran og furu, og gir veiledning for valg av type overflatebehandling. Anvisningen gir også veiledning for hvilke overflatebehandlinger som passer sammen med tidligere behandlede overflater. Trepanel kan også stå ubehandlet. De fleste produsenter gir god veiledning på emballasjen både når det gjelder krav til forbehandling av overflater og anvisning for hvordan produktene skal påføres. Når det gjelder hyllevare, omtaler vi derfor bare noen av de viktigste hovedprinsippene for utførelse av arbeidet. Malingssystemer for våtrom er beskrevet i Byggdetaljer 543.505. Maling på innvendige mineralske flater som gips, mur og betong er beskrevet i Byggdetaljer 543.885.
741.301 Vedlikehold av parkett- og bordgolv Denne anvisningen behandler vedlikehold av parkettgolv og bordgolv av furu eller gran. Anvisningen gjør rede for forskjellige overflatebehandlinger og gir retningslinjer for vedlikehold. Anvisningen omhandler også valg av rengjøringsmetode.
741.402 Skader på parkett- og bordgolv. Årsaker og utbedringsmetoder Denne anvisningen behandler skader og feil på parkett- og bordgolv. Anvisningen beskriver årsaker til skader og utbedringsmetoder. Knirk i golv stammer som regel fra konstruksjonene under golvet, og er derfor særskilt behandlet i Byggforvaltning 722.525 Knirk i golv. Årsaker og utbedringsmetoder . Vedlikehold og utbedring av overflatebehandling er behandlet i Byggforvaltning 741.301 Vedlikehold av parkett- og bordgolv . Renhold er behandlet i Byggforvaltning 741.204 Renhold av myke, halvharde og harde golv. Midler og metoder.
527.204 Bad og andre våtrom Dette bladet omhandler overordnede forhold som må vurderes når man bygger bad og andre våtrom i boliger. Bad i institusjoner og hoteller og våtrom med tilsvarende vannpåkjenning omfattes også av bladet. Videre beskriver bladet prinsippene for vann- og fuktsikring samt kritiske detaljer. Figur 01 viser eksempel på innredning og rørføring i baderom. Ombygging av baderom i eksisterende bygninger er behandlet i Byggforvaltning 727.826. Teknisk utførelse av golv og vegger er vist i Byggdetaljer 541.805, 543.505 og 543.506.
573.271 Tapeter. Typer og egenskaper Denne anvisningen inneholder oversikt over aktuelle tapettyper, anbefalte bruksområder og egenskaper. Anvisningen gir også oversikt over symboler for egenskaper som tapetrullene merkes med. Oppsetting av tapeter beskrives i Byggdetaljer 543.310.
543.505 Våtromsvegger med overflate av vinyl, baderomspanel eller maling Dette bladet omhandler våtromsvegger med overflater av veggvinyl, baderomspanel og malingssystemer for våtrom. Bladet beskriver løsninger som gir tilfredsstillende fuktsikring i våtsonene av rommet. Videre er det beskrevet løsninger for eventuelle tørre soner i rommet. Våtrom er her baderom, vaskerom og andre mindre våtrom med moderat belastning i både private boliger, offentlige institusjoner og hoteller, men ikke våtrom i større anlegg, for eksempel dusj eller garderobe i svømmehaller og idrettsanlegg. Våtromsvegger med fliskledning er beskrevet i Byggdetaljer 543.506.
543.310 Tapetsering. Utførelse Foto: SINTEF Byggforsk Denne anvisningen omhandler tapetsering av innvendige vegger, inkludert oppsetting av veggvinyl i våtrom. Den tar for seg opplimingsteknikker og limtyper for aktuelle tapettyper. Tapettyper og tapetegenskaper er behandlet i Byggdetaljer 573.271. Hvis produsenten har egen monteringsanvisning for sitt produkt, skal denne følges.
541.805 Golv i bad og andre våtrom Dette bladet behandler golv i bad og andre våtrom. Utgangspunktet er boliger, men anbefalingene gjelder golv i alle typer våtrom hvor man må forvente regelmessig vannsøl. Bladet legger vekt på å beskrive praktiske løsninger som gir god fuktsikring av golv inkludert gjennomføringer og overganger mot vegg. Byggdetaljer 541.806 omhandler slukmontering og membrantilslutning til sluk. Byggdetaljer 543.505 og 543.506 behandler vegger i bad og andre våtrom.
543.885 Maling av innvendige gipsplater, mur- og betongflater Denne anvisningen beskriver forbehandling, grunning, maling og lasering av mineralske flater. Anvisningen gjelder både for nybygg og for reparasjon og vedlikehold av eldre bygninger. Mineralske flater inkluderer her lettklinker, tegl, puss og betong. Maling av gipsplater med kartong omhandles også. Maling av innvendige treoverflater er beskrevet i Byggdetaljer 543.888. Transparent overflatebehandling av betong ved impregnering er beskrevet i Byggdetaljer 542.661. Malingssystemer for våtrom er beskrevet i Byggdetaljer 543.505.
743.110 Eldre trepanel. Profiler, utbedring, utskifting Denne anvisningen gir oversikt over hvordan eldre innvendig trekledning og trepanel har vært framstilt, utformet og brukt. Den beskriver også metoder for reparasjon og vedlikehold av eldre trepanel, til hjelp for de som arbeider med bevaring og utbedring av eldre bygninger.
720.085 Ekte hussopp. Bekjempelse og utbedring av skader Dette bladet inneholder retningslinjer for bekjempelse av ekte hussopp i bygninger. Bladet beskriver rutiner for kartlegging, planlegging av tiltak og utbedringsmetoder.
701.401 Muggsopp i bygninger. Forekomst og konsekvenser for inneklimaet Utgitt i samarbeid med Mycoteam as Dette bladet omhandler muggsopp i bygningskonstruksjoner. Bladet forklarer de viktigste forutsetningene for muggsoppvekst og hva muggsoppvekst innendørs kan bety for inneklimaet. Bladet orienterer også om prøvetaking for mikrobiologiske analyser og om fuktmålinger, samt gir eksempler på utsatte bygningskonstruksjoner og utbedring av skader. Bladet omhandler ikke soppangrep på konstruksjoner utendørs. Råte- og fargeskadesopper er behandlet i Byggforvaltning 720.082.
543.204 Montering av gips-, spon- og trefiberplater på vegger og i himlinger Denne anvisningen beskriver montering av bygningsplater av gips, spon eller trefiber på vegger og i himling i tørre rom. Spesialformater og platetyper med spesiell overflate/struktur, samt platetyper beregnet for egne monteringssystemer, monteres i henhold til produsentenes produktbrosjyrer og tekniske godkjenninger.
770.006 Eldre byggevarer. Trelast, trevarer, kledningsplater, rullprodukter og belegg Denne anvisningen gir oversikt over trelast, trevarer, kledningsplater, rullprodukter og belegg som ble brukt i Norge i tiden fram til 1960-årene. Anvisningen opplyser om produktene ble produsert i Norge eller om de ble importert, når de kom på markedet, vanlige dimensjoner og kvaliteter, samt bruksområder. Innredninger er behandlet rent summarisk. Produktbetegnelsene i anvisningen er mest mulig generelle. Handels- og firmanavn benyttes der det har spesiell interesse eller er nødvendig for å skille produktene. Anvisningen vil være nyttig for de som arbeider med vedlikehold, utbedring eller ombygging av eldre bygninger. Utfyllende litteratur er oppgitt i [931]–[939].
740.111 Kondens på kalde overflater. Årsaker og tiltak Dette bladet beskriver årsaker til, mulige konsekvenser av og tiltak mot kondens på kalde overflater i bygninger. Det vises eksempler på kondens ved kuldebroer, på vinduer, i utsatte rom og andre problemområder. Kondens og fuktskader inne i lukkede konstruksjoner som yttervegger og tak er behandlet i Byggforvaltning gruppe 723 om yttervegger og gruppe 725 om tak. En innføring i teorigrunnlaget for fukt i bygninger er gitt i Byggdetaljer 421.132. En mer omfattende behandling av fuktteori, kondens og skader er gitt i [921].
524.721 Innsetting av innvendige tredører Denne anvisningen behandler innsetting av vanlige sidehengslede innerdører med trekarm. Anvisningen viser feste av karm, utforming av fuger og belistning. Anvisningen omfatter ikke innsetting av klassifiserte lydisolerende dører. Slike dører er behandlet i Byggdetaljer 534.141 Lydisolasjonsegenskaper til dører. Innsetting av ytterdører er behandlet i Byggdetaljer 523.721 Innsetting av ytterdører. I tillegg til konstruksjonsdetaljene som er vist i denne anvisningen, kan forutsetninger for montering av brannklassifiserte dører være angitt av dørprodusenten.
421.522 Emisjoner fra byggevarer. Anbefalte grenseverdier Denne anvisningen omhandler anbefalte grenseverdier for emisjoner av kjemiske forbindelser til inneluft fra nye byggematerialer. Byggdetaljer 421.523 Emisjoner fra byggevarer. Måling i laboratorium og resultater gir en nærmere beskrivelse av typer og mengder emisjoner fra ulike materialgrupper, og omtaler målemetoder. Emisjoner fra innredninger og møbler kan også ha en betydelig påvirkning på inneluft. Det er ikke behandlet i denne avisningen.
541.810 Golv i idrettshaller for flerbruk Denne anvisningen behandler golv i flerbrukshaller for idrettsaktiviteter. Anvisningen gir en oversikt over de vanligste typene idrettsgolv, og beskriver egenskaper, generelle funksjonskrav, spesifikke ytelseskrav, samt materialtyper og utførelser.
740.112 Heksesot. Årsaker, påvisning og tiltak Denne anvisningen omhandler en type sverteskade som kalles heksesot. Heksesot er en form for misfarging som kan oppstå i nye og nyoppussede boliger. Sverteskadene oppstår ved at sotpartikler og avdampingsprodukter fester seg på overflater innvendig i boligen. Misfargingen er ofte klebrig og vanskelig å fjerne ved vasking. Heksesot oppstår gjerne i vinterhalvåret, og kan ved gitte betingelser komme til syne svært brått. Heksesot kan lett forveksles med termisk sverting eller støvkondensering. Derfor gir anvisningen også grunnlag for å kunne skille mellom heksesot og andre sverteskader.
720.306 Brannteknisk tilstandsanalyse Denne anvisningen beskriver brannteknisk tilstandsanalyse for bygninger. Anvisningen tar for seg forberedelser, informasjonsinnhenting, befaring, vurdering av registrert tilstand og utarbeiding av tilstandsrapport. Tilstandsanalyse etter denne anvisningen kan utgjøre en del av dokumentasjon på den branntekniske tilstanden til en bygning. Analysen kan også inngå i en komplett teknisk tilstandsanalyse i henhold til NS 3424.
470.112 Miljøriktig valg av produkter. ECOproductmetoden ECOproduct er en metode laget for å foreta miljøriktige produktvalg i et byggeprosjekt. Denne anvisningen beskriver hvordan man benytter metoden. Informasjon fra miljødeklarasjon (Environmental Product Declarations – EPD) for et produkt må ligge til grunn for å nyttiggjøre seg metoden. Anvisningen retter seg mot alle aktører i bygg- og anleggsbransjen. Den forutsetter generell kjennskap til miljødeklarasjoner, se Byggdetaljer 470.103 Miljødeklarasjoner av byggevarer.
524.213 Innervegger med trestendere Denne anvisningen viser egenskaper for og utførelse av innvendige veggkonstruksjoner med stendere av tre. Utførelse av doble veggkonstruksjoner mellom boliger o.l. er vist i Byggdetaljer 524.305 Skillevegg mellom rekkehusboliger. Utførelse av vegger i våtrom er vist i Byggdetaljer 543.505 Våtromsvegger med overflate av vinyl, baderomspanel eller maling og Byggdetaljer 543.506 Våtromsvegger med fliskledning.
524.233 Innervegger med stålstendere Denne anvisningen viser utførelse av innvendige, ikke-bærende skilleveggkonstruksjoner med stendere av tynnplateprofiler i stål. Slike vegger blir særlig brukt i kontor- og næringslokaler og i fleretasjes boligbygninger. Veggene er særlig egnet der det er krav om bruk av ubrennbare materialer. Lydisolerende egenskaper er også omtalt, men er mer omfattende behandlet i Byggdetaljer 524.325 Lydisolasjonsegenskaper til lette innervegger og 524.331 Lydisolering i kontorlokaler.
570.111 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) ved bruk av bygningsmaterialer Dette bladet inneholder anvisninger for tiltak knyttet til helse, miljø og sikkerhet (HMS) ved håndtering og bruk av bygningsmaterialer og stoffer i byggeperioden. Bladet beskriver krav og anbefalinger, samt personlig verneutstyr. I tillegg beskrives HMS-hensyn ved aktuelle bygningsmaterialer. Bladet tar ikke for seg ergonomi eller støt-/falltilfeller, og utstyr som hjelm, vernesko og fysiske sikringstiltak er ikke omtalt.
520.029 Herdetiltak for betongkonstruksjoner Dette bladet beskriver etterbehandling av betong for å sikre at materialets gode bestandighetsegenskaper ikke blir forringet etter at betongen er ferdig utstøpt. Etterbehandling omfatter også forholdsregler for å hindre store temperaturvariasjoner over konstruksjonenes tverrsnitt. Tiltak for å kontrollere betongens temperaturutvikling er behandlet i Byggdetaljer 520.030.
321.038 Ledesystem for rømning Dette bladet gir retningslinjer for utforming av ledesystem i rømningsveier, samt andre tiltak som kan lette rømning fra en bygning. Bladet beskriver hovedprinsipper for og klassifisering av ledesystem, forskriftskrav, skilt, ledelys, linjemerking og andre ledetiltak, samt elektrisk anlegg.
520.406 Fugetetting med elastisk fugemasse Dette bladet beskriver tetting av fuger med elastisk fugemasse. Bladet beskriver overordnede hensyn, materialer og utstyr, fugegeometri og utførelse. Dessuten beskriver bladet spesielle fuger som lydfuger, brannfuger, tosidige fuger, bevegelsesfuger i fliskledning, samt helse, miljø- og sikkerhetsaspekter. Elastiske fugemasser er behandlet i Byggdetaljer 573.104. Fuger i fasader av betongelementer er omhandlet i Byggdetaljer 523.621.
520.342 Branntetting av gjennomføringer Denne anvisningen omhandler brannsikring av gjennomføringer for kanaler, rør og kabler. Anvisningen gir eksempler på dokumenterte løsninger som kan benyttes i både nye og eksisterende bygninger.
573.102 Tettematerialer for fuger. Gruppering og terminologi Dette bladet beskriver og gir en oversikt over de mest alminnelige materialene til tetting av fuger i bygninger. Framstillingen omfatter ikke materialer beregnet på limte eller sveisede fuger, heller ikke festemidler og materialer til bruk i fuger som er utsatt for høyt vanntrykk. Bladet beskriver bruksområde og funksjon for de enkelte materialene. Sammen med de øvrige bladene som behandler fuger, vil dette bladet være til hjelp når man skal velge tettematerialer.
573.104 Fugemasser. Egenskaper og materialvalg Dette bladet beskriver typer og egenskaper for de mest alminnelige fugemassene som er tilgjengelige i dag. I tillegg beskriver bladet forutsetninger for valg og bruk av fugemasser. Utførelse av fugearbeid er behandlet i Byggdetaljer 520.406.
521.111 Golv på grunnen med ringmur. Utførelse Denne anvisningen omhandler golv på grunnen med grunn ringmur i oppvarmede bygninger. Anvisningen viser utførelse av varmeisolasjon, lufttetting, fuktsikring, eksempler på plassering av radonmembran og lastoverføring fra ringmur til byggegrunn. Beskrivelse av jordarter og geotekniske forhold er omtalt i Byggdetaljer 511.101 Byggegrunn og terreng. Dimensjonering av varmeisolasjon og frostsikring av golv på grunnen med ringmur for oppvarmede bygninger er behandlet i Byggdetaljer 521.112 Golv på grunnen med ringmur. Varmeisolering, frostsikring og beregning av varmetap. Byggdetaljer 520.706 Sikring mot radon ved nybygging viser hvilke hensyn man må ta for å unngå radon fra grunnen, se også pkt. 55. Vegger mot terreng er behandlet i Byggdetaljer 523.111 Yttervegger mot terreng. Varmeisolering og tetting.
522.111 Betonggolv på grunnen Dette bladet behandler oppbygning av betonggolv i kjellere og andre steder der belastningene er små og golvene har begrenset størrelse. Bladet viser konstruksjonsprinsipper, utførelse og detaljer. Golv med varmekabler og vannbåret golvvarme er nærmere omtalt i Byggdetaljer 552.112 og Byggdetaljer 552.122. Byggdetaljer 520.706 viser hvilke spesielle hensyn man må ta der det er radon i grunnen. Byggdetaljer 522.117 behandler industrigolv av betong på grunnen.
522.117 Industrigolv av betong på grunnen Dette bladet beskriver oppbygning av industrigolv av betong på grunnen. Det tar i tillegg for seg ulike fugeløsninger, betongsammensetning, utstøping og etterbehandling.
522.362 Tilfarergolv i nye og eksisterende bygg Denne anvisningen beskriver oppbygning og utførelse av tilfarergolv i nye og eksisterende bygninger. Anvisningen redegjør for prinsipper og bruksområder og beskriver hensyn og begrensninger i forhold til fuktproblemer. Anvisningen viser også framgangsmåte for utførelse, hovedsakelig for plassbygde tilfarergolv av tre, men også systemgolv er behandlet. Idrettsgolv er behandlet i Byggdetaljer 541.810. Datagolv er behandlet i Byggdetaljer 527.515.
522.515 Lydisolerende golv og golvbelegg Denne anvisningen omhandler lydisolerende golv og golvbelegg oppå bærekonstruksjonen i tunge og lette etasjeskillere, se fig. 01. Anvisningen gjennomgår prinsippløsninger, gir råd om materialvalg og viser hvordan man kan dimensjonere stivheten i dempesjiktet for å oppnå best mulig lyddempning. Anvisningen tar kun for seg selve golvkonstruksjonen, uavhengig av hovedbæresystem. Eksempler på komplette etasjeskillere med tilleggskonstruksjoner både på over- og undersiden av bærekonstruksjonen er gitt i egne anvisninger, se pkt. 04.
522.861 Undergolv på trebjelkelag Denne anvisningen viser utførelse av undergolv på trebjelkelag eller tilfarere lagt i avstand opptil c/c 600 mm. Undergolvet kan være av trebaserte plater eller av bord, og er underlag for ikke-bærende golvmaterialer som golvbelegg, parkett, tepper o.l. Se fig. 01 a og b.
524.223 Murte innervegger Denne anvisningen omhandler murte innervegger av teglstein og lettklinkerblokker. Anvisningen gir en oversikt over egenskaper og bruksområder for slike vegger. Den angir også veiledende kapasiteter for vegger og overdekninger i tegl og lettklinkerblokker. Materialer og egenskaper ved murverk er behandlet i Byggdetaljer 571.201 Murverk. Materialer, typer og egenskaper. Lyd og brannegenskaper i skillevegger mellom rekkehusboliger er behandlet i Byggdetaljer 524.305 Skillevegg mellom rekkehusboliger.
532.211 Tretrapper Dette bladet behandler oppbygging av trapper med bærekonstruksjon i tre. Bladet beskriver dimensjonering, konstruksjonsprinsipper og viktige detaljer ved tretrapper, og retter seg mot de som skal bestille eller prosjektere tretrapper. Plassbehov og krav til sikker og bekvem utforming av trapper og rekkverk er vist i Planløsning 324.301. For dimensjonering, oppbygging og innfesting av rekkverk, se Byggdetaljer 536.112.
572.221 Pussmørtler. Typer og egenskaper Denne anvisningen omhandler pussmørtler produsert i samsvar med krav i NS-EN 998-1. Anvisningen dekker fabrikkframstilte pussmørtler til innvendig og utvendig bruk. Den gir oversikt over typer, delmaterialer, framstilling og egenskaper. Mørtler for oppføring av murverket er omtalt i Byggdetaljer 572.222 Murmørtler. Typer og egenskaper. Spesielle mørteltyper for vedlikehold av eldre murverk er behandlet i Byggforvaltning 770.111 Mørtler for utbedring og reparasjon av eldre murbygninger.
572.222 Murmørtler. Typer og egenskaper Denne anvisningen omhandler murmørtler produsert i samsvar med krav i NS-EN 998-2. Anvisningen dekker fabrikkframstilte murmørtler. Den gir oversikt over typer, delmaterialer, framstilling og egenskaper. Anvisningen omhandler primært mørtler for muring, fuging og spekking av tegl, lettklinkerbetong, porebetong og normalbetong. Egenskaper for ferdig murverk er behandlet i Byggdetaljer 571.201 Murverk. Materialer, typer og egenskaper. Om mørtler for pussing av murverket, se Byggdetaljer 572.221 Pussmørtler. Typer og egenskaper. Mørteltyper for vedlikehold av eldre muverk er behandlet i Byggforvaltning 770.111 Mørtler for utbedring og reparasjon av eldre murbygninger.
573.114 Lim, fugemasser og fugeprofiler til keramiske fliser Denne anvisningen beskriver lim for festing av fliser, mosaikk og naturstein, samt tilhørende fugemasser. Anvisningen tar for seg viktige material- og bruksegenskaper. Den beskriver også forhold ved utførelsen av betydning for sluttresultatet. Fugeprofiler brukt i kombinasjon med fugemasser er også omtalt. Elastiske fugemasser for bruk i bevegelsesfuger og for å tette overganger mellom materialer og skjøter som overganger mellom golv og vegg, er beskrevet i Byggdetaljer 573.104 Fugemasser. Egenskaper og materialvalg.
700.119 Fukt i bygninger. Uttørking Dette bladet omtaler uttørking av fuktige, men ikke skadde materialer og konstruksjoner i eksisterende bygninger. Bladet redegjør for forarbeid, tørkemetoder og uttørkingstid for ulike materialer. Uttørking er aktuelt ved oppfukting som er forårsaket av større lekkasjer, oversvømmelser eller flom. Uttørking av byggfukt i nybygg er behandlet i Byggdetaljer 474.533, mens Byggforvaltning 700.115 redegjør generelt for tiltak og utbedring etter lekkasjer og oversvømmelser. Undersøkelse av fuktskader er behandlet i Byggforvaltning 700.117, og måling av fukt i Byggdetaljer 474.531.
740.215 Skader på innvendig flisbelegg. Årsaker og utbedring Dette bladet behandler skader på innvendige fliskledninger og belegg. Bladet gir eksempler på de vanligste skadetypene og beskriver skadeårsaker og utbedringsmåter. Fliskledninger og belegg er ikke vanntette. Bladet omhandler imidlertid ikke forhold som har med konstruksjonens vanntetthet å gjøre. Her viser vi til Byggebransjens våtromsnorm. Skader forårsaket av alkali-kiselreaksjoner i betong eller flis er beskrevet i Byggforvaltning 720.063.
571.523 Trevirke. Treslag og materialegenskaper Denne anvisningen beskriver trevirkets struktur og de materialegenskapene til bartre- og løvtrevirke som har betydning for anvendelse av tre til bygningsformål. Trelast i form av plank, bord, lister og liknende er behandlet i Byggdetaljer 571.524 Trelast. Typer og egenskaper. Impregnert trevirke er omtalt i Byggdetaljer 432.101 Trykkimpregnering og annen kjemisk trebeskyttelse mot sopper, insekter og marine borere.
571.524 Trelast.Typer og egenskaper Denne anvisningen beskriver typer av trelast for bygningsformål. Den tar primært for seg trelast av gran og furu, og beskriver egenskapene til trelasten. Egenskaper ved trevirke generelt er behandlet i Byggdetaljer 571.523 Trevirke. Treslag og materialegenskaper.
541.505 Legging av parkett Denne anvisningen beskriver legging av parkett. Underlaget kan være golvbjelker, tilfarere eller ulike typer undergolv. Ut over leggemetodene i anvisningen må også produsentenes leggeanvisninger følges. Parkettyper og egenskaper er nærmere behandlet i Byggdetaljer 573.205 Parkett. Typer og egenskaper. Om parkett på idrettsgolv, se Byggdetaljer 541.810 Golv i idrettshaller for flerbruk.
573.205 Parkett. Typer og egenskaper Denne anvisningen beskriver vanlige typer parkett, og gir en oversikt over de viktigste materialegenskapene. Anvisningen skal gi grunnlag for å velge materiale og produkt. Leggemetoder og mønstre er beskrevet i Byggdetaljer 541.505 Legging av parkett. Laminatgolv er behandlet i Byggdetaljer 573.207 Laminatgolv. Typer og egenskaper.
571.803 Plastmaterialer i bygg. Typer og egenskaper Denne anvisningen gir de viktigste materialegenskapene for de plasttypene som er mest brukt innen byggeindustrien. For opplysninger om andre plastmaterialer som elastomerer, gummi, fugemasser osv. og varianter av typer, for eksempel blandingsprodukter, vises det til spesiallitteratur og produktopplysninger fra produsent eller leverandør. Isolasjonsmaterialer av plast er omtalt i Byggdetaljer 520.339 og 573.344.
541.201 Påstøp og golvpuss på golv Bladet omhandler påstøp og golvpuss av betong eller mørtel som er fast forankret til underlag av herdet betong, eller som er lagt flytende på underlag som betong, trebjelkelag eller isolasjon. Bladet bør brukes sammen med Byggdetaljer 522.111, hvor materialer og utførelse er mer utførlig beskrevet. Golvavrettingsmasser er beskrevet i Byggdetaljer 572.231 og 541.111.
571.046 Sponplater. Typer og egenskaper Denne anvisningen beskriver sponplater framstilt med polymere bindemidler (harpikser), brukt som innvendig kledning, taktro og gulvplater. Sponplater framstilt med mineralske bindemidler (gips og sement) er vesentlig forskjellige fra plater med polymere bindemidler og omtales ikke i denne anvisningen. Anvisningen omtaler platetyper, bruksområder, produksjonsprosess, de viktigste materialegenskapene og krav til dokumentasjon.
571.047 Gipsplater. Typer og egenskaper Denne anvisningen beskriver gipsplater til bygningskonstruksjoner. Anvisningen omtaler gipsplater uten fiberarmering, gipsplater med fibermatteforsterket overflate og gipsplater der fibrene er fordelt i kjernen. Anvisningen gir oversikt over platetyper, bruksområder, produksjonsprosess, de viktigste materialegenskapene og krav til dokumentasjon.
571.048 Trefiberplater. Typer og egenskaper Denne anvisningen beskriver bygningsplater av trefiber. Anvisningen omtaler platetyper, bruksområder, produksjonsprosess, de viktigste materialegenskaper og krav til dokumentasjon.
571.049 Kryssfinerplater. Typer og egenskaper Denne anvisningen tar for seg kryssfinerplater til bruk i bygninger. Anvisningen omtaler platetyper, bruksområder, produksjonsprosess, de viktigste materialegenskapene og krav til dokumentasjon.
541.806 Sluk og overgang mellom membran og sluk Dette bladet omhandler montering av sluk i ulike etasjeskillere og overgangen mellom membran og sluk. Byggdetaljer 541.805 omhandler utførelsen av golvet i bad og andre våtrom, bortsett fra slukmonteringen og overgangen mellom membran og sluk.
571.050 OSB-plater. Typer og egenskaper Denne anvisningen beskriver OSB-plater til bruk i bygningskonstruksjoner. OSB er forkortelse for Oriented Strand Board. Anvisningen omtaler platetyper, bruksområder, produksjonsprosess, de viktigste materialegenskapene og krav til dokumentasjon.
421.132 Fukt i bygninger. Teorigrunnlag Dette bladet gir en innføring i teorigrunnlaget vedrørende fukt i luft og materialer i bygninger. Det redegjør for bruk av luftfuktighetsdiagram og beregninger som kan være aktuelle ved vurdering av fare for fuktskader. Bladet behandler også diagrammer med fukttekniske data for opptak og innhold av fukt i luft og materialer. Transport av vann i væskefase er ikke behandlet. For mer detaljert teori og beregninger, se [821].
541.411 Keramiske fliser på innvendige gulv Denne anvisningen omhandler belegg av keramiske fliser på innvendige gulv. Den beskriver planlegging, materialer, oppbygging av underliggende konstruksjon og framgangsmåte ved flislegging. Primært omhandler anvisningen tørre rom, men mange av planleggingsprinsippene er de samme for gulv i våtrom.
571.508 Keramiske fliser. Typer og egenskaper Denne anvisningen beskriver de viktigste egenskapene ved forskjellige typer keramiske fliser. Mosaikk og glassfliser omtales også.
220.345 Tilgjengelighet for synshemmede Utgitt i samarbeid med Norges Blindeforbund Bladet omhandler krav og anbefalinger til utforming av offentlig tilgjengelige bygninger og arbeidsplasser slik at de blir brukbare og tilgjengelige for personer med synshemning. Særlig for sterkt synshemmede og blinde kan taktile tiltak (som oppfattes gjennom følesansen, ved berøring) og auditive tiltak (som gjelder hørselen) gjøre det mulig å orientere seg. Tilgjengelighet og brukbarhet for synshemmede inngår som et delaspekt ved universell utforming. Nytten av de ulike tiltakene som beskrives avhenger av både type synshemning og individuelle forutsetninger. Mange av tiltakene vil også være til nytte for andre orienteringshemmede, det vil si hørselshemmede og personer med kognitive problemer (forståelsesvansker). Tiltak som retter seg spesielt mot døvblinde er ikke omtalt. Bladet bygger i hovedsak på [921] og [922].
220.320 Universell utforming av arbeids- og publikumsbygninger Denne anvisningen omhandler universell utforming av arbeids- og publikumsbygninger. Den tar for seg de grunnleggende prinsippene for hvordan slike bygninger kan tilrettelegges for personer med nedsatt funksjonsevne. Anvisningen tar utgangspunkt i plan- og bygningslovgivningen med vekt på TEK10, som fastsetter et minimumsnivå av brukbarhet. Kravene gjelder utforming av nye arbeids- og publikumsbygninger og tilrettelegging for universell utforming ved omfattende ombygging av eksisterende bygninger. Kravene om universell utforming gjelder også andre byggverk for publikum.
532.241 Trinnlyd fra innvendige betongtrapper Dette bladet viser hvordan innvendige trapper av betong bør utføres for å redusere overføring av trinnlyd. Hovedprinsippene for å minske trinnlyden er elastisk opplagring av reposer og trappeløp og trinnlyddempende belegg. Selve utformingen av trapper inkludert rekkverk og håndlist er beskrevet i Planlegging 324.301.
543.506 Våtromsvegger med fliskledning Dette bladet omhandler våtromsvegger med fliskledning. Bladet beskriver løsninger som gir tilfredsstillende fuktsikring i våtsonene av rommet. Det er også beskrevet løsninger for eventuelle tørre soner i rommet. Våtrom er her baderom, vaskerom og andre mindre våtrom med moderat belastning i både private boliger, offentlige institusjoner og hoteller, men ikke våtrom i større anlegg, for eksempel dusj eller garderobe i svømmehaller og idrettsanlegg. Vegger med overflater av veggvinyl, baderomspanel og malingssystemer for våtrom er beskrevet i Byggdetaljer 543.505.
571.201 Murverk. Materialer, typer og egenskaper Utgitt i samarbeid med Mur-sentret Denne anvisningen omhandler murprodukter av tegl, lettklinkerbetong, porebetong og normalbetong. Anvisningen gir oversikt over de vanligste typene murstein og murblokker samt murverk av stein og blokker, og beskriver de viktigste egenskapene deres. Retningslinjer for planlegging og oppføring av murte teglvegger er gitt i Byggdetaljer 523.221. For lyd- og brannegenskaper henvises til henholdsvis Byggdetaljer 524.321 Lydisolasjonsegenskaper til tunge inner vegger og 520.322 Brannmotstand for vegger.
520.320 Brannteknisk klassifisering og dokumentasjon av materialer og bygningsdeler Dette bladet gir en generell innføring i brannteknisk klassifisering av materialer og bygningsdeler i henhold til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven med veiledning, og aktuelle standarder. Bladet gir en oversikt over branntekniske betegnelser samt en generell beskrivelse av hvordan brannmotstand i bygningsdeler kan dokumenteres.
720.082 Råte- og fargeskadesopp. Skadetyper og utbedring Dette bladet handler om angrep av råte- og fargeskadesopp i bygningskonstruksjoner. Bladet beskriver etablering, vekst og forekomst av råte- og fargeskadesopp. Det angir typiske angrepssteder, tegn på skader og hvordan man best kan kartlegge skadene. Videre beskrives eksempler på utsatte konstruksjoner og utbedring av skader. Bladet omtaler ikke soppangrep i trevirke som står i direkte kontakt med jord eller vann, som stolper, utvendige trelemmer og brygger. Forekomst av muggsopp og konsekvenser for inneklimaet er behandlet i Byggforvaltning 701.401, og bekjempelse og utbedring av ekte hussopp i Byggforvaltning 720.085.
722.525 Knirk i golv. Årsaker og utbedringsmetoder Denne anvisningen forklarer de viktigste årsakene til knirk i golv på trebjelker eller tilfarere, og hvordan sjenerende knirk kan fjernes. Knirk i trapper omtales i Byggdetaljer 532.211 Tretrapper.
723.321 Sulfatskader i murverk av lettklinkerblokker. Påvisning og utbedring Denne anvisningen omhandler sulfatskader i murverk av lettklinkerblokker. Anvisningen beskriver skade-mekanismer samt felt- og laboratorieundersøkelser, og viser aktuelle utbedringsmetoder. Utførelse av murte vegger av lettklinkerblokker er omtalt i Byggdetaljer 523.133 Murte vegger av lettklinkerblokker mot terreng og 523.242 Murte yttervegger av lettklinkerblokker. Framstilling av lettklinkerblokker og materialegenskaper er beskrevet i 571.201 Murverk. Materialer, typer og egenskaper.
727.121 Fukt i kjellere. Årsaker og utbedring Dette bladet behandler skader knyttet til fukt i kjellere og beskriver hvordan de kan kartlegges og utbedres. Vannskader på grunn av flom, tilbakeslag i avløp, rørbrudd og lekkasjer fra installasjoner er behandlet i Byggforvaltning 700.115.
770.007 Eldre byggevarer. Sement, betong, betongprodukter, mørtler, naturstein og keramiske produkter Denne anvisningen gir oversikt over sement, betong, betongprodukter, mørtler, naturstein og keramiske produkter som ble brukt i Norge fram til 1960-årene. Anvisningen opplyser om produktene ble produsert i Norge eller om de ble importert, når de kom på markedet, vanlige dimensjoner og kvaliteter, samt bruksområder. Produktbetegnelsene i anvisningen er mest mulig generelle. Handels- og firmanavn benyttes der det har spesiell interesse eller er nødvendig for å skille produktene. Anvisningen vil være nyttig for de som arbeider med vedlikehold, utbedring eller ombygging av eldre bygninger. Utfyllende litteratur er oppgitt i [831]–[839].
543.301 Keramiske fliser på innvendige vegger. Materialer, planlegging og underlag Denne anvisningen beskriver keramiske fliser brukt som kledning på innvendige vegger, søyler o.l. Anvisningen omhandler materialer, planlegging og krav til underlaget. Den viser også detaljer for innfesting og tilpasninger, samt gir råd om renhold og vedlikehold.
421.630 Statisk elektrisitet. Årsaker og konsekvenser Dette bladet omhandler årsaker til at statisk elektrisitet oppstår og hvilke konsekvenser det kan få. Bladet behandler i første rekke de problemene som oppstår på grunn av oppladning av personer. Vansker forbundet med oppladning av faste stoffer eller væsker i produksjonsprosesser blir ikke berørt. Forebygging av statisk elektrisitet er behandlet i Byggdetaljer 540.222.
571.404 Metaller til bygningsbruk. Bruksformål og prosjektering Denne anvisningen omhandler metaller og metallegeringer egnet for bruk i bygninger. Anvisningen gir en generell oversikt over bruksområder og beskriver hensyn og betingelser angående prosjektering, herunder overflatebehandling, miljøforhold og formater. Anvisningen tar ikke for seg festemidler og armeringsstål. Metallene beskrevet i denne anvisningen er utvalgt med utgangspunkt i en analyse av hvilke metaller som er hyppigst brukt og hvilke som antas å bli mer brukt i framtiden. De samme metallene er omtalt i Byggdetaljer 571.403 Metaller til bygningsbruk. Klassifisering og egenskaper.
321.051 Brannenergi i bygninger. Beregninger og statistiske verdier Denne anvisningen gir en overordnet innføring i beregning av brannenergi i bygninger etter NS-EN 1991-1-2. Den angir også statistiske verdier for variabel brannenergi i noen ulike virksomheter og lokaler. Brannenergi brukes blant annet til å beregne størrelse på brannseksjoner og vurdere nødvendig brannmotstand for brann- og seksjoneringsvegger, se Planlegging 321.030 Brannteknisk oppdeling av bygninger. Hensikten med anvisningen er å gi prosjekterende et underlag for å beregne brannenergi i bygninger.
727.113 Ombygging og innredning av kjeller til boligrom Denne anvisningen behandler ombygging av kjeller til boligrom i egen bolig, det vil si bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel. Anvisningen gir oversikt over krav til ytterkonstruksjoner, inneklima, romhøyde og dagslys, og hva de kan bety for muligheten til å bygge om. Videre viser den fuktsikker oppbygning av gulv, vegger og overganger. Løsningene er også aktuelle ved forbedring av boder og andre kjellerrom. Etablering av ny, selvstendig boenhet er omtalt i Byggforvaltning 700.610 Bygningslovgivningen ved etablering av selvstendig boenhet i eksisterende boligbygning. Bygging av bad i kjeller er beskrevet i Byggdetaljer 527.204 Bad og andre våtrom.
573.207 Laminatgolv. Typer og egenskaper Denne anvisningen beskriver laminatgolv og gir en oversikt over bruksområder, kvalitetsklasser og de viktigste materialegenskapene. Legging av laminatgolv er beskrevet i Byggdetaljer 541.505 Legging av parkett. Parkett er behandlet i Byggdetaljer 573.205 Parkett. Typer og egenskaper.
533.132 Vinduer av tre Denne anvisningen gir oversikt over forhold som har spesiell betydning for konstruksjon, produksjon og kvalitetsbeskrivelse av trevinduer. Anvisningen omhandler også trevinduer med utvendig aluminiumskledning. Eksempel på trevindu er vist i fig. 01. Generell informasjon om vindustyper, funksjoner og egenskaper fins i Byggdetaljer 533.102 Vinduer. Typer og funksjoner. Lydisolasjonsegenskaper er spesielt omtalt i Byggdetaljer 533.109 Lydisolerende egenskaper for vinduer. Vinduer av aluminium og PVC er behandlet i henholdsvis Byggdetaljer 533.151 Vinduer av aluminium og 533.153 Vinduer av PVC. Eldre vindustyper er vist i Byggforvaltning 733.161 Eldre vinduer. Vindusformer og materialer. Om vedlikehold av vinduer, se Byggdetaljer 733.301 Vedlikehold av vinduer og ytterdører.
740.218 Renhold av inventar- og innredningsoverflater. Midler og metoder Dette bladet omhandler renhold av inventar- og innredningsoverflater i boliger, barnehager, skoler, idrettshaller, kontorer, butikker, helseinstitusjoner og bygninger med tilsvarende renholdsbehov. Bladet redegjør for aktuelle midler, utstyr, metoder og frekvenser for renhold og lettere vedlikehold. Det er lagt vekt på å beskrive praktiske løsninger som vil tilfredsstille de fleste brukerkravene. Renhold av golv er behandlet i Byggforvaltning 741.203 og 741.204.
720.112 Skader på betongkonstruksjoner. Skadesymptomer, tilstandsgrader og utbedringsmåter Dette bladet er et praktisk hjelpemiddel til å identifisere skader ved tilstandsanalyse av betongkonstruksjoner. Bladet gir oversikt over de viktigste skadesymptomene med eksempler på tilstandsgrader og nevner kort mulige årsaker, konsekvenser og aktuelle tiltak. For mer detaljerte utbedringsforslag viser vi til egne blad i Byggforskserien. Tilstandsanalyse av betongkonstruksjoner er nærmere omtalt i Byggforvaltning 720.111, og kontroll av herdet betong i felt er beskrevet i Byggdetaljer 520.036. Dette bladet og Byggforvaltning 720.111 bygger på Byggforvaltning 700.305 og NS 3424. Skader på maling og puss er behandlet i Byggforvaltning 742.864.
612.012 Bygningsvern. Definisjoner, kulturminneverdier og råd om bygningspleie Denne anvisningen forklarer viktige begreper innen fagområdet bygningsvern. Den behandler kulturminneverdier og kriterier for vern, og gir råd om bygningspleie. Anvisningen viser også hvordan en kartlegging av verdier i gamle hus kan brukes til å velge ut hva som skal bevares og hvordan det skal tas vare på. Anvisningen må ses i sammenheng med andre anvisninger i serie Byggforvaltning om praktisk bygningsvern.
727.602 Planlegging av nye våtrom i boliger Dette bladet behandler planlegging av nye våtrom i eksisterende boliger, både individuelle tilpasninger og planmessige endringer i større bolighus. Det er lagt vekt på generelle løsninger som kan dekke behovene til brukere med forskjellig alder og funksjonsnivå. Bladet nevner kort viktige tekniske forutsetninger for vannskadesikre og gode løsninger. Bladet viser også eksempler på våtrom før og etter utbedring.
740.219 Rengjøring av overflater og gjenstander i verneverdige bygninger Utgitt i samarbeid med Riksantikvaren Dette bladet omhandler renhold og lettere vedlikehold av golv og inventar- og innredningsoverflater i verneverdige bygninger. Renhold av overflater i andre typer bygninger er behandlet i Byggforvaltning 740.218, 741.203 og 741.204.
572.205 Betong. Typer, egenskaper og bruksområder Denne anvisningen gir oversikt over de ulike typene av ferdigbetong, og beskriver egenskaper og bruksområder for hver type. Anvisningen legger hovedvekt på normalbetong, lavkarbonbetong, lavvarmebetong, høyfast betong, selvkomprimerende betong, hurtigherdnende betong, lettbetong, undervannsbetong og fiberbetong. Anvisningen er ment å være til hjelp ved spesifisering av ønskede egenskaper og valg av betong til ulike bruksområder.
520.320 Brannteknisk klassifisering og dokumentasjon av bygningsdeler og byggeprodukter Denne anvisningen omhandler brannteknisk klassifisering av bygningsdeler, byggprodukter og materialer i henhold til byggteknisk forskrift med veiledning, og aktuelle standarder. Anvisningen gir en oversikt over branntekniske betegnelser, prøvingsmetoder for egenskaper ved brannpåvirkning samt en generell beskrivelse av hvordan bygningsdelers brannmotstand kan dokumenteres.
571.104 Norsk naturstein. Bergarter, produksjon og steintyper Denne anvisningen omtaler norsk naturstein som kan brukes i bygninger, monumenter, utendørs belegg og utemiljø ellers. Den beskriver bergarter, bryting og bearbeiding til ferdige produkter. Anvisningen gir videre oversikt over en rekke norske natursteinstyper med betegnelser og fotoer. Slik gir den prosjekterende underlag for å velge og spesifisere bruk av norsk naturstein i byggeprosjekter, og sikre at man får tilbud på riktig steintype. Kravspesifikasjon for bruk av naturstein til ulike bruksområder er nærmere behandlet i Byggdetaljer 571.106 Naturstein. Dokumentasjon og kravspesifikasjon for ulike bruksområder.
573.250 Maling, beis, olje og lakk. Typer og egenskaper Denne anvisningen beskriver vanlige typer maling, beis, olje, voks og lakk som brukes i og på bygninger. Anvisningen gir en oversikt over oppbygningen og egenskapene til en overflatebehandling og er ment som en hjelp til å spesifisere ønskede og nødvendige egenskaper. Produkter som fortrinnsvis brukes på metaller eller ved industrielt påført overflatebehandling er ikke omtalt.
740.215 Skader på innvendige flislagte gulv. Årsaker og utbedring Denne anvisningen gir råd om hvordan man kan observere, kartlegge og utbedre typiske skader på innvendige flisgulv i tørre rom. Vanlige skadeårsaker og tiltak blir nærmere beskrevet for: – manglende vedheft mellom flis og underlag – bevegelser i underlaget – nedbøyning i underlaget – utfordringer med underlag av hulldekkeelementer – belastning ved bruk – bevegelsesfuger Eksemplene i anvisningen viser skader på gulv med keramiske fliser, men problemstillingen kan være den samme for andre produkttyper som naturstein.
474.511 Fuktsikkerhet. Viktige kontrollpunkter ved prosjektering og utførelse Denne anvisningen gir en oversikt over viktige kontrollpunkter for fuktsikkerhet under prosjektering og utførelse av bygninger. Kontrollpunktene kan innarbeides som del av en fuktkontrollplan eller tjene som sjekklister i byggesaken. Anvisningen kan være et hjelpemiddel for å hindre byggskader, ivareta helse og oppfylle minimumskravene til fuktsikring av bygninger i gjeldende byggteknisk forskrift. Målgruppa er tiltakshavere, prosjekterende, utførende og ansvarlig kontrollerende. Om værbeskyttelse under bygging, se Byggdetaljer 503.415.
321.028 Brannsikkerhet. Utførelse Denne anvisningen gir en innføring i dokumentasjon av brannteknisk utførelse i et byggeprosjekt. Anvisningen beskriver: – krav til dokumentasjon av utførelse – innhold i og utarbeidelse av dokumentasjon – rutiner for kvalitetssikring av utført arbeid – kommunikasjon mellom utførende og prosjekterende – endringer og avvik i utførelsesfasen Målgruppa for anvisningen er utførende foretak, byggherrer, kontrollforetak, ansvarlig søker og bygningsmyndighetene i kommunen.
BVN 21.200 Spesifikasjon av utstyr, innredning og tettesjikt. Sjekkliste Dette bladet bør benyttes som sjekkliste i planleggingsfasen. Hensikten er å komme fram til spesifikasjoner for valg av materialer og utførelse som skal inn i beskrivelsen.
BVN 25.110 Vurdering av enkeltbad før delvis fornyelse eller full modernisering Dette bladet omhandler vurdering av enkeltbad før delvis fornyelse eller full modernisering. Bladet viser sammenhenger mellom eller følger av ulike tiltak og indikerer hvilket omfang arbeidet vil få. Arbeidene skal være i samsvar med BVN. Fravik fra BVN klarlegges i dokumentasjonen av arbeidet.
BVN 25.210 Tilstandsanalyse av våtrom Dette bladet beskriver prinsipper for planlegging og gjennomføring av tilstandsanalyse av våtrom. Bladet bør brukes sammen med BVN 25.211 og 25.212. BVN 25.215 viser eksempel på tilstandsbeskrivelse og vurdering. NS 3424 er lagt til grunn for utarbeidelse av bladet.
BVN 25.211 Tilstandsanalyse av våtrom. Klassifiseringsskjema Dette bladet inneholder det ene av to skjemaer til bruk for tilstandsanalyse av våtrom – klassifiseringsskjemaet. Registrerings- og vurderingsskjemaet er vist i BVN 25.212. Klassifiseringsskjemaet er et hjelpemiddel for vurdering av våtrommet. Prinsipper og systematikk for gjennomføring av registreringen er beskrevet i BVN 25.210. Eksempler på beskrivelse av tilstand og vurdering av baderom fins i BVN 25.215.
BVN 25.212 Tilstandsanalyse av våtrom. Registrerings- og vurderingsskjema Dette bladet inneholder det ene av to skjemaer for tilstandsanalyse av våtrom, registrerings- og vurderingsskjemaet. Klassifiseringsskjemaet er vist i BVN 25.211. Prinsipper og systematikk for gjennomføring av registreringen er beskrevet i BVN 25.210. Eksempler på beskrivelse av tilstand og vurdering av baderom fins i BVN 25.215.
BVN 25.215 Eksempler på tilstandsbeskrivelse og vurdering av baderom Dette bladet viser eksempler på tilstandsbeskrivelse og vurdering av baderom fra ulike tidsperioder. BVN 25.210 beskriver tilstandsanalysen.
BVN 30.100 Krav til fallforhold, overflater og underlag Bladet beskriver løsninger for fall på golv til sluk, og omhandler krav til maksimale planhets- og retningsavvik for ferdige overflater på golv og vegg i henhold til NS 3420. Samme krav gjelder for underlag hvor det skal være fliskledning, belegg eller påføres overflatebehandling.
BVN 31.020 Påstøp. Utførelse Bladet omhandler utførelse av påstøp i bad og andre våtrom i bolig med golvstørrelse ca. 3,5–12 m2. Påstøpen er enten lagt flytende på et underlag av isolasjon, membran o.a., eller den er fast forankret til underlaget.
BVN 31.110 Våtromsgolv på trebjelkelag Dette bladet viser våtromsgolv på trebjelkelag, med hovedvekt på undergolvet. Golvet er beregnet som underlag for membran av vinylbelegg eller løse eller selvklebende banevarer under påstøp. Bladet gjelder også ved bruk av påstrykningsmembran på golvplater eller påstøp. Montering av golvsluk i trebjelkelag er vist i BVN 42.110.
BVN 31.205 Våtromsgulv på tunge etasjeskillere Dette bladet kan benyttes ved planlegging og bygging av våtromsgulv på etasjeskillere av betong eller lettbetong. Løsningene bør også brukes for toalettrom for å ivareta lydisoleringen, spesielt der det er toalettrom over rom for varig opphold.
BVN 31.206 Våtromsgulv på grunnen Dette bladet beskriver ulike løsninger for oppbygging av våtromsgulv på grunnen.
BVN 32.111 Utførelse av bindingsverksvegg. Detaljer Dette bladet viser detaljer ved utførelse av bindingsverksvegger i våtrom. Det er vist vegger med bindingsverk av tre eller tynnplateprofiler av stål og nødvendige plater eller rupanel og spikerslag/forsterkningsplater for oppheng av utstyr. Videre er det vist detaljer for sjaktvegger. Utforming av og dimensjoner for bindingsverket fins i BVN 32.110. De viste veggene kan være ikke-bærende eller bærende.
BVN 32.300 Murte og støpte veggkonstruksjoner Dette bladet beskriver planlegging og utførelse av murte og støpte vegger i våtrom, både ved nybygging og modernisering. Bladet beskriver viktige forhold ved utførelse av vegger, overganger til andre konstruksjoner, veggoverflater og rørføringer. Murte og støpte vegger er robuste mot fukt og godt egnet i våtrom.
BVN 34.010 Valg av membran og ferdig overflate i våte og tørre soner Bladet beskriver hvilke krav som stilles til overflater i våte og tørre soner i våtrom, samt hvilke materialer som er aktuelle som membran og ferdig overflate på ulike underlag.
BVN 34.315 Legging av membran på golv og vegg Dette bladet angir krav til legging av membraner på golv og vegg. Legging/montering av vinylbelegg er beskrevet nærmere i BVN 34.410 og BVN 34.420. Fullstendige leggeprosedyrer går fram av produsentenes anvisninger.
BVN 34.410 Vinylbelegg for golv. Legging Dette bladet beskriver legging av vinylbelegg på golv. Fullstendig leggeprosedyre går fram av leverandørenes anvisninger. Krav til golvoverflater i våtrom samt hvilke produkter som er aktuelle som membran og ferdig overflate på ulike underlag, er nærmere beskrevet i BVN 34.010.
BVN 34.420 Vinylbelegg for vegg. Montering Dette bladet behandler montering av vinylbelegg på vegg. Det forutsettes bruk av homogen veggvinyl på rull med bredde på 2 m. Fullstendig leggeprosedyre går fram av leverandørenes anvisninger. Krav til veggoverflater i våte og tørre soner i våtrom er nærmere beskrevet i BVN 34.010. Der fins også oversikt over hvilke produkter som er aktuelle som membran og ferdig overflate på ulike underlag. Avslutningsdetaljer av vinylbelegg mot dør eller vindu i eller nær våtsone er beskrevet i BVN 32.660. Bladet behandler ikke montering av våtromstapeter.
BVN 34.610 Malingssystemer for vegg Dette bladet omhandler malingssystemer som skal fungere både som membran og som dekorativ overflate på vegger i våtrom. Produsenten må utarbeide fullstendig monteringsanvisning.
BVN 30.050 Bad i eksisterende trekonstruksjoner. Nybygging og ombygging Dette bladet beskriver modernisering og utvidelser av baderom og bygging av nye bad i eksisterende trekonstruksjoner, se fig. 01. Krav til konstruksjonene rundt våtrommet og selve våtrommet er behandlet i andre blad i BVN, se pkt. 52.
BVN 30.210 Modernisering av bad i boligblokker Bladet behandler modernisering av bad i boligblokker. Utgangspunktet er boligblokker fra ca. 1930 til ca. 1965 med dekker av betong og vegger av betong, murverk eller bindingsverk av tre. Murverk kan for eksempel være tegl, lettklinker eller porebetong. Det er forutsatt modernisering i regi av et boligselskap, slik at alle badene moderniseres i ett prosjekt. Individuell modernisering av enkeltbad er ikke behandlet i dette bladet, men flere punkter kan være relevante for enkeltbad. Oppbygging av nye konstruksjoner er vist i andre blad. Bladet omhandler ikke prosessen forut for byggearbeidene.
BVN 31.210 Golv med innstøpte elektriske varmeenheter. Krav til oppbygning Dette bladet omhandler oppbygningen av golvkonstruksjoner i våtrom med innstøpte elektriske varmeenheter (varmekabler, varmekabelmatter og varmefolier). De anbefalte løsningene i bladet tilfredsstiller forskriftskravene til beskyttelsestiltak mot skadelige termiske virkninger. De ulike typene varmeenheter er beskrevet i BVN 56.110, og elektroarbeidene er behandlet i BVN 45.205.
BVN 31.320 Golv med vannbåret golvvarme Dette bladet omhandler oppbygging av golvkonstruksjoner i våtrom med vannbåret golvvarme.
BVN 32.110 Utførelse av bindingsverksvegg. Utforming og dimensjoner Dette bladet omhandler utførelse av bindingsverksvegger i våtrom. Det er vist vegger med bindingsverk av tre og nødvendige plater eller rupanel og spikerslag for oppheng av utstyr. Bindingsverksvegger med tynnplateprofiler av stål er kort omtalt. Detaljer for veggløsningene er vist i BVN 32.111. De viste veggene kan være ikke-bærende eller bærende. Prinsippet for oppbygningen er det samme, men bærende vegger har som regel kraftigere stendere enn ikke-bærende vegger. For dimensjonering av bærende vegger vises det til anvisninger i Byggforskserien, Byggdetaljer gruppe 523 og 524.
BVN 32.660 Fuktsikring av dører og vinduer i våtrom Dette bladet beskriver fuktsikring av dører og vinduer i våtrom. Bladet viser hvordan karmer, fôringer og lister kan sikres mot fuktskader.
BVN 34.101 Gjennomføringer i tunge konstruksjoner. Vanntetthet og brannsikring Dette bladet viser prinsipielle løsninger for vanntetthet og brannsikring av gjennomføringer av vann- og avløpsrør i tunge skillekonstruksjoner i våtrom. Tunge konstruksjoner er etasjeskillere av plasstøpt betong, dekkeelementer av betong, lettklinker eller porebetong samt murte og støpte vegger. Husk at utførelsen av vanntettingen ved gjennomføringer i golv og vegger er lik enten det foreligger krav til brannmotstand eller ikke.
BVN 34.510 Baderomspanel. Planlegging og utførelse Dette bladet omhandler forberedelser, planlegging og montering av baderomspanel. Bladet tar for seg tetting i skjøter, rundt gjennomføringer, hjørner og kanter. Da de forskjellige leverandørene kan angi ulike prosedyrer, henviser vi til monteringsanvisningen fra den enkelte leverandør.
BVN 34.705 Underlag for keramiske fliser. Krav til materialer og utførelse Dette bladet omhandler krav til membran og øvrig underlag for keramiske fliser, samt valg av fliser, lim og mørteltyper. Hensikten er å hindre feil og skader.
BVN 42.105 Sluk og slukmansjetter. Typer og samvirke med membran Dette bladet beskriver valg av sluk og tilhørende membran med eventuell slukmansjett. Bladet beskriver runde sluk, hjørnesluk og slukrenner med klemring eller limflens.
BVN 42.110 Montering av golvsluk i trebjelkelag Dette bladet beskriver montering av golvsluk i trebjelkelag. Oppbygging av fall og utførelse av golv på trebjelkelag er beskrevet i BVN 31.110. Om krav til fall på golvet og slukets avstand til vegg, se BVN 30.100.
BVN 42.112 Montering av golvsluk i tunge konstruksjoner Dette bladet beskriver montering av golvsluk i tunge etasjeskillere. Oppbygging av fall og utførelse av golv på tunge etasjeskillere er beskrevet i BVN 31.205. Om krav til fall på golvet og slukets avstand til vegg, se BVN 30.100. BVN 34.101 beskriver bruk av tettemasser ved gjenstøpingen i brannskiller.
BVN 53.010 Tetthetsprøving av membraner etter montering Dette bladet beskriver metoder som kan brukes til å prøve vanntetthet for membraner ved bygging av gulv og vegger i våtrom. Membraner er vanntettende sjikt i ett eller flere lag som skal hindre vann i å trenge inn i en konstruksjon. Vanntettende sjikt er påstrykningsmembraner, banevarer, vinylbelegg, baderomspanel, malingssystemer og våtromsplater.
BVN 60.015 Fuktregistrering og fuktmåling. Instrumenter og metoder Dette bladet viser de vanligste metodene og instrumenttypene for å indikere eller måle fukt i bygninger. Bladet omtaler bruksområder, begrensninger, og vedlikehold. Bladet orienterer også om kritisk fukttilstand og ulike mål for fukt. Fuktmåling og tolking av resultatene krever kunnskap om fukt i materialer og konstruksjoner, og må ses i sammenheng med historikk og annen informasjon om konstruksjonene.
BVN 61.511 FDV-dokumentasjon for et prosjekt. Eksempel på innholdsfortegnelse Dette bladet gir eksempel på innhold og innholdsfortegnelse i en FDV-dokumentasjon, en dokumentasjon for forvaltning, drift og vedlikehold av våtrommet og installasjonene. Denne dokumentasjonen skal følge bygget og oppdateres ved endringer i bygget eller ved nye løsninger og installasjoner.
BVN 52.200 Bygningsplater Bladet omtaler kort vanlige platematerialer brukt som underlag for membraner og overflatebelegg i våtrom. Aktuelle bruksområder for de ulike platetypene er gitt. Riktige materialer og korrekt utførelse er avgjørende for god kvalitet på de etterfølgende arbeidene og det ferdige resultatet. Hvilke platetyper som egner seg under de forskjellige membrantypene, er vist i BVN 34.010. Om underlag for keramiske fliser, se BVN 34.705.
BVN 30.055 Bad i underetasjer. Eksempler på golv- og veggkonstruksjoner Dette bladet viser eksempler på vegg- og golvløsninger for bad i underetasjer i eneboliger, rekkehus o.l. Eksemplene viser konstruksjoner for yttervegger som ligger helt eller delvis mot terreng eller mot det fri, for innervegger mot forskjellig typer rom, for golv på grunnen og for golv på bjelkelag eller dekker. Bladet gjelder både for bad i nybygg og for nye og eksisterende bad i bestående bygninger.
BVN 34.010 Våte og tørre soner i baderom og andre våtrom. Valg av membran og ferdig overflate Dette bladet omhandler våte og tørre soner i baderom, dusjrom og vaskerom. Bladet gir en oversikt over hvilke materialer som er aktuelle som membran og ferdig overflate på ulike underlag i de to sonene.
BVN 21.200 Spesifikasjon av utstyr, innredning og tettesjikt. Sjekkliste for avtale med oppdragsgiver Sjekklistene i dette bladet bør benyttes i planleggingsfasen og for avklaringer med oppdragsgiver. Hensikten er å komme fram til spesifikasjoner for valg av materialer og utførelse som skal inn i beskrivelsen.
BVN 31.020 Utførelse av påstøp med betong, mørtel eller avrettingsmasse Dette bladet beskriver utførelse av påstøp i bad og andre våtrom i boliger, det vil si rom med gulvstørrelse ca. 3,5–12 m2 og påstøpstykkelse inntil 100 mm. Bladet tar for seg materialene som brukes i påstøper, og beskriver utstøping, etterbehandling og forventede tørketider. Videre gis det eksempler på gulvkonstruksjoner med påstøp. Gulv med innstøpt elektrisk gulvvarme er behandlet i BVN 31.210. Gulv med innstøpt vannbåret gulvvarme er behandlet i BVN 31.320.
BVN 31.320 Systemer for vannbåret gulvvarme - planlegging og dimensjonering Dette bladet beskriver systemer for vannbåret gulvvarme. Vannbåret gulvvarmeanlegg i våtrommet er aktuelt der det er vannbåret gulvvarme i resten av boligen. Bladet behandler systemkomponenter, planlegging, igangkjøring og kontroll. Oppbygning av gulv med vannbåret varme er beskrevet i BVN 31.321.
BVN 34.705 Underlag for keramiske fliser. Krav til materialer og forberedelse av underlaget Dette bladet omhandler krav til underlag for keramiske fliser og krav til ferdig flate. Bladet beskriver også valg av fliser, lim og fugemasser. Flisarbeider er beskrevet i BVN 34.706.
BVN 31.210 Gulv med innstøpte elektriske varmeenheter. Krav til oppbygning Dette bladet omhandler oppbygging av gulvkonstruksjoner i våtrom med innstøpte elektriske varmeenheter (varmekabler og varmekabelmatter). Bladet beskriver hvordan gulvet kan bygges opp for å unngå skader som følge av overoppheting av materialene i konstruksjonen (beskyttelse mot skadelige termiske virkninger) og varmeisolering av gulvet for å oppnå god energieffektivitet. For elektrotekniske detaljer, se BVN 45.110, BVN 45.205 og NEK 400.
