Irisnormen: Kunnskapsbasen av fagfolk for fagfolk
572.231 Gulvavrettingsmasser. Typer, egenskaper og utførelse Denne anvisningen beskriver typer av selvutjevnende gulvavrettingsmasser til innvendig bruk i bygninger. Bruksområdet er gulv i boliger, våtrom, arbeids- og publikumsbygninger og bygninger for lett industri. Anvisningen tar for seg egenskaper ved de ulike typene gulvavrettingsmasser og beskriver planlegging, forarbeid, toleranser, legging (avretting) og etterbehandling.
474.531 Fuktmåling i bygninger. Instrumenter og metoder Denne anvisningen behandler måling av fukt i bygninger. Anvisningen beskriver aktuelle instrumenttyper og metoder for å kartlegge eller måle fukt i materialer og konstruksjoner. Anvisningen angir ikke detaljerte krav til fuktinnhold. En innføring i teorigrunnlaget for fukt i bygninger er gitt i Byggdetaljer 421.132 Fukt i bygninger. Teorigrunnlag. Byggdetaljer 474.533 Byggfukt. Uttørking og forebyggende tiltak omhandler tiltak mot byggfukt i nye bygningskonstruksjoner. En mer omfattende behandling av fuktteori og -måling er gitt i håndboka Fukt i bygninger [751]. Anvisningen henvender seg til de som utfører fuktmålinger i bygninger og til bestillere og mottagere av fuktundersøkelser.
741.111 Skader på golv med golvavrettingsmasser. Årsaker og utbedring Dette bladet omhandler skader på golv med golvavrettingsmasser. Bladet gir en oversikt over skadetyper, skadeårsaker og utbedringsalternativer. Bladet beskriver også golvavrettingsmasser som benyttes for avretting av eksisterende betong- eller trebaserte underlag før videre legging av belegg. Typer og egenskaper er behandlet i Byggdetaljer 572.231. Legging av golvavrettingsmasser er behandlet i Byggdetaljer 541.111.
474.511 Vurdering av fuktsikkerhet. Kontrollpunkter Dette bladet inneholder kontrollpunkter med spesiell fokus på fuktsikring i prosjektering og utførelse av bygninger. Kontrollpunktene kan være bilag til kontrollplan, eller tjene som sjekklister i byggesaken, se pkt. 2. Målgruppe er prosjekterende (arkitekter og byggetekniske rådgivere), utførende og ansvarlig kontrollerende. Hensikten er å skjerpe bevisstheten om at fuktproblematikk er en av de viktigste utfordringene i byggebransjen, og at det lønner seg økonomisk å ta fukt på alvor.
541.201 Påstøp og golvpuss på golv Bladet omhandler påstøp og golvpuss av betong eller mørtel som er fast forankret til underlag av herdet betong, eller som er lagt flytende på underlag som betong, trebjelkelag eller isolasjon. Bladet bør brukes sammen med Byggdetaljer 522.111, hvor materialer og utførelse er mer utførlig beskrevet. Golvavrettingsmasser er beskrevet i Byggdetaljer 572.231 og 541.111.
700.115 Vannskader i bygninger. Tiltak og utbedring Denne anvisningen omhandler tiltak for å redusere skadeomfanget og hindre følgeskader og inneklimaproblemer etter vannskader i bygninger. Byggforvaltning 700.117 Undersøkelse av fuktskader i bygninger behandler vann- og fuktskader som skyldes andre forhold. Uttørking av fukt i materialer og konstruksjoner er behandlet i Byggforvaltning 700.119 Fukt i bygninger. Uttørking.
700.117 Undersøkelse av fuktskader i bygninger Dette bladet viser hvordan fuktrelaterte skader kan undersøkes. Måling av fukttilstanden i bygningsmaterialer og konstruksjoner er behandlet i Byggdetaljer 474.531. Utbedring av fuktskader er behandlet i andre blad i Byggforvaltning.
522.111 Betonggolv på grunnen Dette bladet behandler oppbygning av betonggolv i kjellere og andre steder der belastningene er små og golvene har begrenset størrelse. Bladet viser konstruksjonsprinsipper, utførelse og detaljer. Golv med varmekabler og vannbåret golvvarme er nærmere omtalt i Byggdetaljer 552.112 og Byggdetaljer 552.122. Byggdetaljer 520.706 viser hvilke spesielle hensyn man må ta der det er radon i grunnen. Byggdetaljer 522.117 behandler industrigolv av betong på grunnen.
421.132 Fukt i bygninger. Teorigrunnlag Dette bladet gir en innføring i teorigrunnlaget vedrørende fukt i luft og materialer i bygninger. Det redegjør for bruk av luftfuktighetsdiagram og beregninger som kan være aktuelle ved vurdering av fare for fuktskader. Bladet behandler også diagrammer med fukttekniske data for opptak og innhold av fukt i luft og materialer. Transport av vann i væskefase er ikke behandlet. For mer detaljert teori og beregninger, se [821].
474.533 Byggfukt. Uttørking og forebyggende tiltak Dette bladet omhandler tiltak mot byggfukt i nye bygningskonstruksjoner. Det viser typiske byggfuktnivåer i materialer og konstruksjoner, og hvor mye de bør tørkes for å unngå inneklimaproblemer, bygningsskader og forsinkelser. Bladet beskriver aktive tørkemetoder for bygninger og viser hvordan man kan beregne nødvendig uttørkingstid.
421.522 Emisjoner fra byggevarer. Anbefalte grenseverdier Denne anvisningen omhandler anbefalte grenseverdier for emisjoner av kjemiske forbindelser til inneluft fra nye byggematerialer. Byggdetaljer 421.523 Emisjoner fra byggevarer. Måling i laboratorium og resultater gir en nærmere beskrivelse av typer og mengder emisjoner fra ulike materialgrupper, og omtaler målemetoder. Emisjoner fra innredninger og møbler kan også ha en betydelig påvirkning på inneluft. Det er ikke behandlet i denne avisningen.
520.029 Herdetiltak for betongkonstruksjoner Dette bladet beskriver etterbehandling av betong for å sikre at materialets gode bestandighetsegenskaper ikke blir forringet etter at betongen er ferdig utstøpt. Etterbehandling omfatter også forholdsregler for å hindre store temperaturvariasjoner over konstruksjonenes tverrsnitt. Tiltak for å kontrollere betongens temperaturutvikling er behandlet i Byggdetaljer 520.030.
521.111 Golv på grunnen med ringmur. Utførelse Denne anvisningen omhandler golv på grunnen med grunn ringmur i oppvarmede bygninger. Anvisningen viser utførelse av varmeisolasjon, lufttetting, fuktsikring, eksempler på plassering av radonmembran og lastoverføring fra ringmur til byggegrunn. Beskrivelse av jordarter og geotekniske forhold er omtalt i Byggdetaljer 511.101 Byggegrunn og terreng. Dimensjonering av varmeisolasjon og frostsikring av golv på grunnen med ringmur for oppvarmede bygninger er behandlet i Byggdetaljer 521.112 Golv på grunnen med ringmur. Varmeisolering, frostsikring og beregning av varmetap. Byggdetaljer 520.706 Sikring mot radon ved nybygging viser hvilke hensyn man må ta for å unngå radon fra grunnen, se også pkt. 55. Vegger mot terreng er behandlet i Byggdetaljer 523.111 Yttervegger mot terreng. Varmeisolering og tetting.
470.112 Miljøriktig valg av produkter. ECOproductmetoden ECOproduct er en metode laget for å foreta miljøriktige produktvalg i et byggeprosjekt. Denne anvisningen beskriver hvordan man benytter metoden. Informasjon fra miljødeklarasjon (Environmental Product Declarations – EPD) for et produkt må ligge til grunn for å nyttiggjøre seg metoden. Anvisningen retter seg mot alle aktører i bygg- og anleggsbransjen. Den forutsetter generell kjennskap til miljødeklarasjoner, se Byggdetaljer 470.103 Miljødeklarasjoner av byggevarer.
570.111 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) ved bruk av bygningsmaterialer Dette bladet inneholder anvisninger for tiltak knyttet til helse, miljø og sikkerhet (HMS) ved håndtering og bruk av bygningsmaterialer og stoffer i byggeperioden. Bladet beskriver krav og anbefalinger, samt personlig verneutstyr. I tillegg beskrives HMS-hensyn ved aktuelle bygningsmaterialer. Bladet tar ikke for seg ergonomi eller støt-/falltilfeller, og utstyr som hjelm, vernesko og fysiske sikringstiltak er ikke omtalt.
700.119 Fukt i bygninger. Uttørking Dette bladet omtaler uttørking av fuktige, men ikke skadde materialer og konstruksjoner i eksisterende bygninger. Bladet redegjør for forarbeid, tørkemetoder og uttørkingstid for ulike materialer. Uttørking er aktuelt ved oppfukting som er forårsaket av større lekkasjer, oversvømmelser eller flom. Uttørking av byggfukt i nybygg er behandlet i Byggdetaljer 474.533, mens Byggforvaltning 700.115 redegjør generelt for tiltak og utbedring etter lekkasjer og oversvømmelser. Undersøkelse av fuktskader er behandlet i Byggforvaltning 700.117, og måling av fukt i Byggdetaljer 474.531.
701.401 Muggsopp i bygninger. Forekomst og konsekvenser for inneklimaet Utgitt i samarbeid med Mycoteam as Dette bladet omhandler muggsopp i bygningskonstruksjoner. Bladet forklarer de viktigste forutsetningene for muggsoppvekst og hva muggsoppvekst innendørs kan bety for inneklimaet. Bladet orienterer også om prøvetaking for mikrobiologiske analyser og om fuktmålinger, samt gir eksempler på utsatte bygningskonstruksjoner og utbedring av skader. Bladet omhandler ikke soppangrep på konstruksjoner utendørs. Råte- og fargeskadesopper er behandlet i Byggforvaltning 720.082.
727.121 Fukt i kjellere. Årsaker og utbedring Dette bladet behandler skader knyttet til fukt i kjellere og beskriver hvordan de kan kartlegges og utbedres. Vannskader på grunn av flom, tilbakeslag i avløp, rørbrudd og lekkasjer fra installasjoner er behandlet i Byggforvaltning 700.115.
740.111 Kondens på kalde overflater. Årsaker og tiltak Dette bladet beskriver årsaker til, mulige konsekvenser av og tiltak mot kondens på kalde overflater i bygninger. Det vises eksempler på kondens ved kuldebroer, på vinduer, i utsatte rom og andre problemområder. Kondens og fuktskader inne i lukkede konstruksjoner som yttervegger og tak er behandlet i Byggforvaltning gruppe 723 om yttervegger og gruppe 725 om tak. En innføring i teorigrunnlaget for fukt i bygninger er gitt i Byggdetaljer 421.132. En mer omfattende behandling av fuktteori, kondens og skader er gitt i [921].
522.117 Industrigolv av betong på grunnen Dette bladet beskriver oppbygning av industrigolv av betong på grunnen. Det tar i tillegg for seg ulike fugeløsninger, betongsammensetning, utstøping og etterbehandling.
700.320 Intervaller for vedlikehold og utskifting av bygningsdeler Denne anvisningen gir forslag til intervaller for vedlikehold og utskifting av materialer, komponenter og bygningsdeler. Den beskriver også aktuelle tiltak og henviser til mer utfyllende anvisninger i Byggforskserien. Data om vedlikehold og levetider kan brukes som underlag ved vedlikeholdsplanlegging og beregning av års- og livssykluskostnader.
727.113 Ombygging og innredning av kjeller til boligrom Denne anvisningen behandler ombygging av kjeller til boligrom i egen bolig, det vil si bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel. Anvisningen gir oversikt over krav til ytterkonstruksjoner, inneklima, romhøyde og dagslys, og hva de kan bety for muligheten til å bygge om. Videre viser den fuktsikker oppbygning av gulv, vegger og overganger. Løsningene er også aktuelle ved forbedring av boder og andre kjellerrom. Etablering av ny, selvstendig boenhet er omtalt i Byggforvaltning 700.610 Bygningslovgivningen ved etablering av selvstendig boenhet i eksisterende boligbygning. Bygging av bad i kjeller er beskrevet i Byggdetaljer 527.204 Bad og andre våtrom.
722.117 Skader på industrigolv av betong. Årsaker og utbedring Dette bladet omhandler skader på industrigolv av betong med og uten overflatebehandling. Bladet gir en oversikt over konstruksjonsløsninger, utstøpingsteknikker og feltinndeling, og tar for seg de vanligste skadetypene, skadeårsaker og utbedringsalternativer. Bladet behandler først og fremst golv på grunnen.
720.112 Skader på betongkonstruksjoner. Skadesymptomer, tilstandsgrader og utbedringsmåter Dette bladet er et praktisk hjelpemiddel til å identifisere skader ved tilstandsanalyse av betongkonstruksjoner. Bladet gir oversikt over de viktigste skadesymptomene med eksempler på tilstandsgrader og nevner kort mulige årsaker, konsekvenser og aktuelle tiltak. For mer detaljerte utbedringsforslag viser vi til egne blad i Byggforskserien. Tilstandsanalyse av betongkonstruksjoner er nærmere omtalt i Byggforvaltning 720.111, og kontroll av herdet betong i felt er beskrevet i Byggdetaljer 520.036. Dette bladet og Byggforvaltning 720.111 bygger på Byggforvaltning 700.305 og NS 3424. Skader på maling og puss er behandlet i Byggforvaltning 742.864.
770.007 Eldre byggevarer. Sement, betong, betongprodukter, mørtler, naturstein og keramiske produkter Denne anvisningen gir oversikt over sement, betong, betongprodukter, mørtler, naturstein og keramiske produkter som ble brukt i Norge fram til 1960-årene. Anvisningen opplyser om produktene ble produsert i Norge eller om de ble importert, når de kom på markedet, vanlige dimensjoner og kvaliteter, samt bruksområder. Produktbetegnelsene i anvisningen er mest mulig generelle. Handels- og firmanavn benyttes der det har spesiell interesse eller er nødvendig for å skille produktene. Anvisningen vil være nyttig for de som arbeider med vedlikehold, utbedring eller ombygging av eldre bygninger. Utfyllende litteratur er oppgitt i [831]–[839].
612.012 Bygningsvern. Definisjoner, kulturminneverdier og råd om bygningspleie Denne anvisningen forklarer viktige begreper innen fagområdet bygningsvern. Den behandler kulturminneverdier og kriterier for vern, og gir råd om bygningspleie. Anvisningen viser også hvordan en kartlegging av verdier i gamle hus kan brukes til å velge ut hva som skal bevares og hvordan det skal tas vare på. Anvisningen må ses i sammenheng med andre anvisninger i serie Byggforvaltning om praktisk bygningsvern.
572.205 Betong. Typer, egenskaper og bruksområder Denne anvisningen gir oversikt over de ulike typene av ferdigbetong, og beskriver egenskaper og bruksområder for hver type. Anvisningen legger hovedvekt på normalbetong, lavkarbonbetong, lavvarmebetong, høyfast betong, selvkomprimerende betong, hurtigherdnende betong, lettbetong, undervannsbetong og fiberbetong. Anvisningen er ment å være til hjelp ved spesifisering av ønskede egenskaper og valg av betong til ulike bruksområder.
474.511 Fuktsikkerhet. Viktige kontrollpunkter ved prosjektering og utførelse Denne anvisningen gir en oversikt over viktige kontrollpunkter for fuktsikkerhet under prosjektering og utførelse av bygninger. Kontrollpunktene kan innarbeides som del av en fuktkontrollplan eller tjene som sjekklister i byggesaken. Anvisningen kan være et hjelpemiddel for å hindre byggskader, ivareta helse og oppfylle minimumskravene til fuktsikring av bygninger i gjeldende byggteknisk forskrift. Målgruppa er tiltakshavere, prosjekterende, utførende og ansvarlig kontrollerende. Om værbeskyttelse under bygging, se Byggdetaljer 503.415.
474.533 Uttørking og forebygging av byggfukt Denne anvisningen forklarer hvordan man kan forebygge og tørke ut uønsket byggfukt i materialer ved bygging. Anvisningen gir anbefalinger om: – forebyggende tiltak, som riktig planlegging og materialhåndtering – metoder for uttørking av nybygg – systemer for oppvarming og fordeling av tørkeluft – avfuktere, herunder sorpsjonsavfuktere og kondensavfuktere – uttørkingstider for betong og tre, med eksempler på beregning Målgruppe er prosjekterende, byggherrer, entreprenører, leverandører av byggvarme- og byggtørketjenester.
BVN 25.110 Vurdering av enkeltbad før delvis fornyelse eller full modernisering Dette bladet omhandler vurdering av enkeltbad før delvis fornyelse eller full modernisering. Bladet viser sammenhenger mellom eller følger av ulike tiltak og indikerer hvilket omfang arbeidet vil få. Arbeidene skal være i samsvar med BVN. Fravik fra BVN klarlegges i dokumentasjonen av arbeidet.
BVN 21.200 Spesifikasjon av utstyr, innredning og tettesjikt. Sjekkliste Dette bladet bør benyttes som sjekkliste i planleggingsfasen. Hensikten er å komme fram til spesifikasjoner for valg av materialer og utførelse som skal inn i beskrivelsen.
BVN 25.210 Tilstandsanalyse av våtrom Dette bladet beskriver prinsipper for planlegging og gjennomføring av tilstandsanalyse av våtrom. Bladet bør brukes sammen med BVN 25.211 og 25.212. BVN 25.215 viser eksempel på tilstandsbeskrivelse og vurdering. NS 3424 er lagt til grunn for utarbeidelse av bladet.
BVN 25.211 Tilstandsanalyse av våtrom. Klassifiseringsskjema Dette bladet inneholder det ene av to skjemaer til bruk for tilstandsanalyse av våtrom – klassifiseringsskjemaet. Registrerings- og vurderingsskjemaet er vist i BVN 25.212. Klassifiseringsskjemaet er et hjelpemiddel for vurdering av våtrommet. Prinsipper og systematikk for gjennomføring av registreringen er beskrevet i BVN 25.210. Eksempler på beskrivelse av tilstand og vurdering av baderom fins i BVN 25.215.
BVN 25.212 Tilstandsanalyse av våtrom. Registrerings- og vurderingsskjema Dette bladet inneholder det ene av to skjemaer for tilstandsanalyse av våtrom, registrerings- og vurderingsskjemaet. Klassifiseringsskjemaet er vist i BVN 25.211. Prinsipper og systematikk for gjennomføring av registreringen er beskrevet i BVN 25.210. Eksempler på beskrivelse av tilstand og vurdering av baderom fins i BVN 25.215.
BVN 25.215 Eksempler på tilstandsbeskrivelse og vurdering av baderom Dette bladet viser eksempler på tilstandsbeskrivelse og vurdering av baderom fra ulike tidsperioder. BVN 25.210 beskriver tilstandsanalysen.
BVN 31.020 Påstøp. Utførelse Bladet omhandler utførelse av påstøp i bad og andre våtrom i bolig med golvstørrelse ca. 3,5–12 m2. Påstøpen er enten lagt flytende på et underlag av isolasjon, membran o.a., eller den er fast forankret til underlaget.
BVN 30.100 Krav til fallforhold, overflater og underlag Bladet beskriver løsninger for fall på golv til sluk, og omhandler krav til maksimale planhets- og retningsavvik for ferdige overflater på golv og vegg i henhold til NS 3420. Samme krav gjelder for underlag hvor det skal være fliskledning, belegg eller påføres overflatebehandling.
BVN 31.205 Våtromsgulv på tunge etasjeskillere Dette bladet kan benyttes ved planlegging og bygging av våtromsgulv på etasjeskillere av betong eller lettbetong. Løsningene bør også brukes for toalettrom for å ivareta lydisoleringen, spesielt der det er toalettrom over rom for varig opphold.
BVN 31.206 Våtromsgulv på grunnen Dette bladet beskriver ulike løsninger for oppbygging av våtromsgulv på grunnen.
BVN 21.200 Spesifikasjon av utstyr, innredning og tettesjikt. Sjekkliste for avtale med oppdragsgiver Sjekklistene i dette bladet bør benyttes i planleggingsfasen og for avklaringer med oppdragsgiver. Hensikten er å komme fram til spesifikasjoner for valg av materialer og utførelse som skal inn i beskrivelsen.
BVN 31.020 Utførelse av påstøp med betong, mørtel eller avrettingsmasse Dette bladet beskriver utførelse av påstøp i bad og andre våtrom i boliger, det vil si rom med gulvstørrelse ca. 3,5–12 m2 og påstøpstykkelse inntil 100 mm. Bladet tar for seg materialene som brukes i påstøper, og beskriver utstøping, etterbehandling og forventede tørketider. Videre gis det eksempler på gulvkonstruksjoner med påstøp. Gulv med innstøpt elektrisk gulvvarme er behandlet i BVN 31.210. Gulv med innstøpt vannbåret gulvvarme er behandlet i BVN 31.320.
