Irisnormen: Kunnskapsbasen av fagfolk for fagfolk
543.885 Maling av innvendige gipsplater, mur- og betongflater Denne anvisningen beskriver forbehandling, grunning, maling og lasering av mineralske flater. Anvisningen gjelder både for nybygg og for reparasjon og vedlikehold av eldre bygninger. Mineralske flater inkluderer her lettklinker, tegl, puss og betong. Maling av gipsplater med kartong omhandles også. Maling av innvendige treoverflater er beskrevet i Byggdetaljer 543.888. Transparent overflatebehandling av betong ved impregnering er beskrevet i Byggdetaljer 542.661. Malingssystemer for våtrom er beskrevet i Byggdetaljer 543.505.
474.531 Fuktmåling i bygninger. Instrumenter og metoder Denne anvisningen behandler måling av fukt i bygninger. Anvisningen beskriver aktuelle instrumenttyper og metoder for å kartlegge eller måle fukt i materialer og konstruksjoner. Anvisningen angir ikke detaljerte krav til fuktinnhold. En innføring i teorigrunnlaget for fukt i bygninger er gitt i Byggdetaljer 421.132 Fukt i bygninger. Teorigrunnlag. Byggdetaljer 474.533 Byggfukt. Uttørking og forebyggende tiltak omhandler tiltak mot byggfukt i nye bygningskonstruksjoner. En mer omfattende behandling av fuktteori og -måling er gitt i håndboka Fukt i bygninger [751]. Anvisningen henvender seg til de som utfører fuktmålinger i bygninger og til bestillere og mottagere av fuktundersøkelser.
573.250 Maling, beis og lakk. Typer og egenskaper Dette bladet inneholder en beskrivelse av de vanligste maling-, beis- og lakktypene som brukes i og på bygninger. Bladet omfatter ikke produkter som fortrinnsvis brukes på metaller eller ved industrielt påført overflatebehandling. Punkt 1–5 gir en oversikt over oppbygningen og egenskapene til en overflatebehandling, mens pkt. 6–8 gir en beskrivelse av ulike typer maling, beis og lakk.
421.505 Godt inneklima i yrkesbygninger Denne anvisningen omhandler brukerkrav og hvilke hensyn man bør ta ved prosjektering for å oppnå godt inneklima i yrkesbygninger som kontorer, forretningsbygninger og skoler. Anvisningen gir en oversikt over lover, forskrifter og veiledere som omfatter inneklima. Videre beskrives det hvordan man bør dokumentere forutsetninger for beregninger av ulike inneklimafaktorer. Bygninger med industrielt arbeidsmiljø er ikke behandlet. Mer om oppfølging, kartlegging og tiltak for inneklima når bygningen er i drift, fins i Byggforvaltning 700.105 Inneklimaproblemer i yrkesbygninger. Om inneklima i boliger, se Byggdetaljer 421.510 Godt inneklima i nye boliger.
421.630 Statisk elektrisitet. Årsaker og konsekvenser Dette bladet omhandler årsaker til at statisk elektrisitet oppstår og hvilke konsekvenser det kan få. Bladet behandler i første rekke de problemene som oppstår på grunn av oppladning av personer. Vansker forbundet med oppladning av faste stoffer eller væsker i produksjonsprosesser blir ikke berørt. Forebygging av statisk elektrisitet er behandlet i Byggdetaljer 540.222.
540.222 Forebygging av statisk elektrisitet Dette bladet beskriver hvordan problemer med statisk elektrisitet kan reduseres eller forebygges, med hovedvekt på golvbelegg. Det gir også orientering om målemetoder for å kontrollere om materialer og utstyr medfører risiko for oppbygging av statisk elektrisitet. Bladet behandler i første rekke de problemene som oppstår på grunn av oppladning av personer. Vansker forbundet med oppladning av faste stoffer eller væsker i produksjonsprosesser er ikke berørt. Årsaker til at statisk elektrisitet oppstår og hvilke konsekvenser slik opplading kan få, er behandlet i Byggdetaljer 421.630.
572.231 Gulvavrettingsmasser. Typer, egenskaper og utførelse Denne anvisningen beskriver typer av selvutjevnende gulvavrettingsmasser til innvendig bruk i bygninger. Bruksområdet er gulv i boliger, våtrom, arbeids- og publikumsbygninger og bygninger for lett industri. Anvisningen tar for seg egenskaper ved de ulike typene gulvavrettingsmasser og beskriver planlegging, forarbeid, toleranser, legging (avretting) og etterbehandling.
541.201 Påstøp og golvpuss på golv Bladet omhandler påstøp og golvpuss av betong eller mørtel som er fast forankret til underlag av herdet betong, eller som er lagt flytende på underlag som betong, trebjelkelag eller isolasjon. Bladet bør brukes sammen med Byggdetaljer 522.111, hvor materialer og utførelse er mer utførlig beskrevet. Golvavrettingsmasser er beskrevet i Byggdetaljer 572.231 og 541.111.
522.117 Industrigolv av betong på grunnen Dette bladet beskriver oppbygning av industrigolv av betong på grunnen. Det tar i tillegg for seg ulike fugeløsninger, betongsammensetning, utstøping og etterbehandling.
522.111 Betonggolv på grunnen Dette bladet behandler oppbygning av betonggolv i kjellere og andre steder der belastningene er små og golvene har begrenset størrelse. Bladet viser konstruksjonsprinsipper, utførelse og detaljer. Golv med varmekabler og vannbåret golvvarme er nærmere omtalt i Byggdetaljer 552.112 og Byggdetaljer 552.122. Byggdetaljer 520.706 viser hvilke spesielle hensyn man må ta der det er radon i grunnen. Byggdetaljer 522.117 behandler industrigolv av betong på grunnen.
541.304 Legging av myke og halvharde golvbelegg Denne anvisningen beskriver legging av myke og halvharde belegg på golv. Myke og halvharde golvbelegg omfatter belegg av kork, vinyl, linoleum, korklinoleum og gummi. Egenskaper og bruksområder for de forskjellige beleggene er behandlet i Byggdetaljer 573.210.
741.204 Renhold av myke, halvharde og harde golv. Midler og metoder Dette bladet redegjør for renhold av myke, halvharde og harde golv, med vekt på aktuelle midler, utstyr og metoder. Det er lagt vekt på å beskrive praktiske løsninger som vil tilfredsstille de fleste brukerkrav. Egenskaper ved golvbeleggene som ikke har betydning for renholdet, er beskrevet i andre blad. Renhold av teppegolv er behandlet i Byggdetaljer 741.203.
541.806 Sluk og overgang mellom membran og sluk Dette bladet omhandler montering av sluk i ulike etasjeskillere og overgangen mellom membran og sluk. Byggdetaljer 541.805 omhandler utførelsen av golvet i bad og andre våtrom, bortsett fra slukmonteringen og overgangen mellom membran og sluk.
541.805 Golv i bad og andre våtrom Dette bladet behandler golv i bad og andre våtrom. Utgangspunktet er boliger, men anbefalingene gjelder golv i alle typer våtrom hvor man må forvente regelmessig vannsøl. Bladet legger vekt på å beskrive praktiske løsninger som gir god fuktsikring av golv inkludert gjennomføringer og overganger mot vegg. Byggdetaljer 541.806 omhandler slukmontering og membrantilslutning til sluk. Byggdetaljer 543.505 og 543.506 behandler vegger i bad og andre våtrom.
527.204 Bad og andre våtrom Dette bladet omhandler overordnede forhold som må vurderes når man bygger bad og andre våtrom i boliger. Bad i institusjoner og hoteller og våtrom med tilsvarende vannpåkjenning omfattes også av bladet. Videre beskriver bladet prinsippene for vann- og fuktsikring samt kritiske detaljer. Figur 01 viser eksempel på innredning og rørføring i baderom. Ombygging av baderom i eksisterende bygninger er behandlet i Byggforvaltning 727.826. Teknisk utførelse av golv og vegger er vist i Byggdetaljer 541.805, 543.505 og 543.506.
573.210 Halvharde golvbelegg. Typer og egenskaper Denne anvisningen beskriver bruksegenskaper, framstilling og vareutvalg for halvharde golvbelegg. Anvisningen omtaler vinylbelegg (PVC), polyolefinbelegg (termoplastiske belegg), linoleum, kork og gummi.
541.002 Golvbelegg for bolig-, kontor- og institusjonsgolv. Egenskaper, krav og bruksområder Bladet gir en oversikt over de vanligste golvbeleggene og deres egenskaper og bruksområder. Underlag for golvbelegg behandles ikke her, men i andre blad i Byggdetaljer gruppe 541. Flere av beleggtypene kan også brukes på industrigolv. Siden det er andre krav til belegg på industrigolv, henvises det til Byggdetaljer 541.005 for valg av belegg til industriformål.
741.203 Renhold av teppegolv. Midler og metoder Dette bladet redegjør for renhold av teppegolv, med vekt på aktuelle midler, utstyr og metoder. Det er lagt vekt på å beskrive praktiske løsninger som vil tilfredsstille de fleste brukerkrav. Egenskaper ved golvbeleggene som ikke har betydning for renholdet, er beskrevet i andre blad. Renhold av andre typer golvbelegg er behandlet i Byggdetaljer 741.204.
541.314 Legging av fugefrie plastbelegg på golv Dette bladet beskriver framgangsmåte ved legging av golvbelegg som påføres i flytende form, der bindemiddelet er et plastmateriale. Til denne gruppen belegg hører en rekke ulike typer – fra tynne malingsfilmer til tykke mørtelbelegg. Beleggtyper og egenskaper er nærmere beskrevet i Byggdetaljer 573.212.
573.212 Fugefrie plastbelegg. Typer og egenskaper Dette bladet omhandler golvbelegg som påføres i flytende form, der bindemiddelet er et plastmateriale. Til denne beleggruppen hører en rekke ulike typer – fra tynne filmbelegg til tykke mørtelbelegg. Bladet behandler materialer, beleggtyper og beleggenes karakteristiske egenskaper.
541.601 Legging av teppegolv Dette bladet omhandler legging av teppegolv, dvs. heldekkende tekstile golvbelegg. Bladet viser leggemetoder for ulike typer teppegolv. Tre leggemetoder er omtalt: – lagt løst – limt til underlaget – oppspent på pigglister Typer av og egenskaper ved teppegolv er behandlet i Byggdetaljer 573.225.
573.225 Teppegolv. Typer og egenskaper Dette bladet beskriver de vanligste golvbeleggene av tekstil, også kalt teppegolv. Bladet gjør rede for hovedtyper, materialer, bruksområder og egenskaper. Legging av teppegolv er behandlet i Byggdetaljer 541.601. Renhold av teppegolv er behandlet i Byggforvaltning 741.203.
541.005 Golvbelegg for industrigolv. Egenskaper, krav og bruksområder Dette bladet gir en kort oversikt over de vanligste golvbeleggene til industrigolv, deres egenskaper og bruksområder. Bladet tar også for seg hvilke beleggegenskaper som må vektlegges for ulike bruksområder. De enkelte beleggene er nærmere behandlet i blad i gruppene 541, 571 og 573 i Byggdetaljer. Konstruksjonsoppbygning av industrigolv er grundig omtalt i Byggdetaljer 522.117.
421.132 Fukt i bygninger. Teorigrunnlag Dette bladet gir en innføring i teorigrunnlaget vedrørende fukt i luft og materialer i bygninger. Det redegjør for bruk av luftfuktighetsdiagram og beregninger som kan være aktuelle ved vurdering av fare for fuktskader. Bladet behandler også diagrammer med fukttekniske data for opptak og innhold av fukt i luft og materialer. Transport av vann i væskefase er ikke behandlet. For mer detaljert teori og beregninger, se [821].
474.511 Vurdering av fuktsikkerhet. Kontrollpunkter Dette bladet inneholder kontrollpunkter med spesiell fokus på fuktsikring i prosjektering og utførelse av bygninger. Kontrollpunktene kan være bilag til kontrollplan, eller tjene som sjekklister i byggesaken, se pkt. 2. Målgruppe er prosjekterende (arkitekter og byggetekniske rådgivere), utførende og ansvarlig kontrollerende. Hensikten er å skjerpe bevisstheten om at fuktproblematikk er en av de viktigste utfordringene i byggebransjen, og at det lønner seg økonomisk å ta fukt på alvor.
474.533 Byggfukt. Uttørking og forebyggende tiltak Dette bladet omhandler tiltak mot byggfukt i nye bygningskonstruksjoner. Det viser typiske byggfuktnivåer i materialer og konstruksjoner, og hvor mye de bør tørkes for å unngå inneklimaproblemer, bygningsskader og forsinkelser. Bladet beskriver aktive tørkemetoder for bygninger og viser hvordan man kan beregne nødvendig uttørkingstid.
421.522 Emisjoner fra byggevarer. Anbefalte grenseverdier Denne anvisningen omhandler anbefalte grenseverdier for emisjoner av kjemiske forbindelser til inneluft fra nye byggematerialer. Byggdetaljer 421.523 Emisjoner fra byggevarer. Måling i laboratorium og resultater gir en nærmere beskrivelse av typer og mengder emisjoner fra ulike materialgrupper, og omtaler målemetoder. Emisjoner fra innredninger og møbler kan også ha en betydelig påvirkning på inneluft. Det er ikke behandlet i denne avisningen.
541.810 Golv i idrettshaller for flerbruk Denne anvisningen behandler golv i flerbrukshaller for idrettsaktiviteter. Anvisningen gir en oversikt over de vanligste typene idrettsgolv, og beskriver egenskaper, generelle funksjonskrav, spesifikke ytelseskrav, samt materialtyper og utførelser.
520.029 Herdetiltak for betongkonstruksjoner Dette bladet beskriver etterbehandling av betong for å sikre at materialets gode bestandighetsegenskaper ikke blir forringet etter at betongen er ferdig utstøpt. Etterbehandling omfatter også forholdsregler for å hindre store temperaturvariasjoner over konstruksjonenes tverrsnitt. Tiltak for å kontrollere betongens temperaturutvikling er behandlet i Byggdetaljer 520.030.
541.411 Keramiske fliser på innvendige gulv Denne anvisningen omhandler belegg av keramiske fliser på innvendige gulv. Den beskriver planlegging, materialer, oppbygging av underliggende konstruksjon og framgangsmåte ved flislegging. Primært omhandler anvisningen tørre rom, men mange av planleggingsprinsippene er de samme for gulv i våtrom.
571.508 Keramiske fliser. Typer og egenskaper Denne anvisningen beskriver de viktigste egenskapene ved forskjellige typer keramiske fliser. Mosaikk og glassfliser omtales også.
220.345 Tilgjengelighet for synshemmede Utgitt i samarbeid med Norges Blindeforbund Bladet omhandler krav og anbefalinger til utforming av offentlig tilgjengelige bygninger og arbeidsplasser slik at de blir brukbare og tilgjengelige for personer med synshemning. Særlig for sterkt synshemmede og blinde kan taktile tiltak (som oppfattes gjennom følesansen, ved berøring) og auditive tiltak (som gjelder hørselen) gjøre det mulig å orientere seg. Tilgjengelighet og brukbarhet for synshemmede inngår som et delaspekt ved universell utforming. Nytten av de ulike tiltakene som beskrives avhenger av både type synshemning og individuelle forutsetninger. Mange av tiltakene vil også være til nytte for andre orienteringshemmede, det vil si hørselshemmede og personer med kognitive problemer (forståelsesvansker). Tiltak som retter seg spesielt mot døvblinde er ikke omtalt. Bladet bygger i hovedsak på [921] og [922].
220.320 Universell utforming av arbeids- og publikumsbygninger Denne anvisningen omhandler universell utforming av arbeids- og publikumsbygninger. Den tar for seg de grunnleggende prinsippene for hvordan slike bygninger kan tilrettelegges for personer med nedsatt funksjonsevne. Anvisningen tar utgangspunkt i plan- og bygningslovgivningen med vekt på TEK10, som fastsetter et minimumsnivå av brukbarhet. Kravene gjelder utforming av nye arbeids- og publikumsbygninger og tilrettelegging for universell utforming ved omfattende ombygging av eksisterende bygninger. Kravene om universell utforming gjelder også andre byggverk for publikum.
321.038 Ledesystem for rømning Dette bladet gir retningslinjer for utforming av ledesystem i rømningsveier, samt andre tiltak som kan lette rømning fra en bygning. Bladet beskriver hovedprinsipper for og klassifisering av ledesystem, forskriftskrav, skilt, ledelys, linjemerking og andre ledetiltak, samt elektrisk anlegg.
522.515 Lydisolerende golv og golvbelegg Denne anvisningen omhandler lydisolerende golv og golvbelegg oppå bærekonstruksjonen i tunge og lette etasjeskillere, se fig. 01. Anvisningen gjennomgår prinsippløsninger, gir råd om materialvalg og viser hvordan man kan dimensjonere stivheten i dempesjiktet for å oppnå best mulig lyddempning. Anvisningen tar kun for seg selve golvkonstruksjonen, uavhengig av hovedbæresystem. Eksempler på komplette etasjeskillere med tilleggskonstruksjoner både på over- og undersiden av bærekonstruksjonen er gitt i egne anvisninger, se pkt. 04.
532.241 Trinnlyd fra innvendige betongtrapper Dette bladet viser hvordan innvendige trapper av betong bør utføres for å redusere overføring av trinnlyd. Hovedprinsippene for å minske trinnlyden er elastisk opplagring av reposer og trappeløp og trinnlyddempende belegg. Selve utformingen av trapper inkludert rekkverk og håndlist er beskrevet i Planlegging 324.301.
521.111 Golv på grunnen med ringmur. Utførelse Denne anvisningen omhandler golv på grunnen med grunn ringmur i oppvarmede bygninger. Anvisningen viser utførelse av varmeisolasjon, lufttetting, fuktsikring, eksempler på plassering av radonmembran og lastoverføring fra ringmur til byggegrunn. Beskrivelse av jordarter og geotekniske forhold er omtalt i Byggdetaljer 511.101 Byggegrunn og terreng. Dimensjonering av varmeisolasjon og frostsikring av golv på grunnen med ringmur for oppvarmede bygninger er behandlet i Byggdetaljer 521.112 Golv på grunnen med ringmur. Varmeisolering, frostsikring og beregning av varmetap. Byggdetaljer 520.706 Sikring mot radon ved nybygging viser hvilke hensyn man må ta for å unngå radon fra grunnen, se også pkt. 55. Vegger mot terreng er behandlet i Byggdetaljer 523.111 Yttervegger mot terreng. Varmeisolering og tetting.
573.114 Lim, fugemasser og fugeprofiler til keramiske fliser Denne anvisningen beskriver lim for festing av fliser, mosaikk og naturstein, samt tilhørende fugemasser. Anvisningen tar for seg viktige material- og bruksegenskaper. Den beskriver også forhold ved utførelsen av betydning for sluttresultatet. Fugeprofiler brukt i kombinasjon med fugemasser er også omtalt. Elastiske fugemasser for bruk i bevegelsesfuger og for å tette overganger mellom materialer og skjøter som overganger mellom golv og vegg, er beskrevet i Byggdetaljer 573.104 Fugemasser. Egenskaper og materialvalg.
470.112 Miljøriktig valg av produkter. ECOproductmetoden ECOproduct er en metode laget for å foreta miljøriktige produktvalg i et byggeprosjekt. Denne anvisningen beskriver hvordan man benytter metoden. Informasjon fra miljødeklarasjon (Environmental Product Declarations – EPD) for et produkt må ligge til grunn for å nyttiggjøre seg metoden. Anvisningen retter seg mot alle aktører i bygg- og anleggsbransjen. Den forutsetter generell kjennskap til miljødeklarasjoner, se Byggdetaljer 470.103 Miljødeklarasjoner av byggevarer.
570.111 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) ved bruk av bygningsmaterialer Dette bladet inneholder anvisninger for tiltak knyttet til helse, miljø og sikkerhet (HMS) ved håndtering og bruk av bygningsmaterialer og stoffer i byggeperioden. Bladet beskriver krav og anbefalinger, samt personlig verneutstyr. I tillegg beskrives HMS-hensyn ved aktuelle bygningsmaterialer. Bladet tar ikke for seg ergonomi eller støt-/falltilfeller, og utstyr som hjelm, vernesko og fysiske sikringstiltak er ikke omtalt.
572.205 Betong. Typer, egenskaper og bruksområder Denne anvisningen gir oversikt over de ulike typene av ferdigbetong, og beskriver egenskaper og bruksområder for hver type. Anvisningen legger hovedvekt på normalbetong, lavkarbonbetong, lavvarmebetong, høyfast betong, selvkomprimerende betong, hurtigherdnende betong, lettbetong, undervannsbetong og fiberbetong. Anvisningen er ment å være til hjelp ved spesifisering av ønskede egenskaper og valg av betong til ulike bruksområder.
573.250 Maling, beis, olje og lakk. Typer og egenskaper Denne anvisningen beskriver vanlige typer maling, beis, olje, voks og lakk som brukes i og på bygninger. Anvisningen gir en oversikt over oppbygningen og egenskapene til en overflatebehandling og er ment som en hjelp til å spesifisere ønskede og nødvendige egenskaper. Produkter som fortrinnsvis brukes på metaller eller ved industrielt påført overflatebehandling er ikke omtalt.
474.511 Fuktsikkerhet. Viktige kontrollpunkter ved prosjektering og utførelse Denne anvisningen gir en oversikt over viktige kontrollpunkter for fuktsikkerhet under prosjektering og utførelse av bygninger. Kontrollpunktene kan innarbeides som del av en fuktkontrollplan eller tjene som sjekklister i byggesaken. Anvisningen kan være et hjelpemiddel for å hindre byggskader, ivareta helse og oppfylle minimumskravene til fuktsikring av bygninger i gjeldende byggteknisk forskrift. Målgruppa er tiltakshavere, prosjekterende, utførende og ansvarlig kontrollerende. Om værbeskyttelse under bygging, se Byggdetaljer 503.415.
474.533 Uttørking og forebygging av byggfukt Denne anvisningen forklarer hvordan man kan forebygge og tørke ut uønsket byggfukt i materialer ved bygging. Anvisningen gir anbefalinger om: – forebyggende tiltak, som riktig planlegging og materialhåndtering – metoder for uttørking av nybygg – systemer for oppvarming og fordeling av tørkeluft – avfuktere, herunder sorpsjonsavfuktere og kondensavfuktere – uttørkingstider for betong og tre, med eksempler på beregning Målgruppe er prosjekterende, byggherrer, entreprenører, leverandører av byggvarme- og byggtørketjenester.
BVN 21.200 Spesifikasjon av utstyr, innredning og tettesjikt. Sjekkliste Dette bladet bør benyttes som sjekkliste i planleggingsfasen. Hensikten er å komme fram til spesifikasjoner for valg av materialer og utførelse som skal inn i beskrivelsen.
BVN 30.100 Krav til fallforhold, overflater og underlag Bladet beskriver løsninger for fall på golv til sluk, og omhandler krav til maksimale planhets- og retningsavvik for ferdige overflater på golv og vegg i henhold til NS 3420. Samme krav gjelder for underlag hvor det skal være fliskledning, belegg eller påføres overflatebehandling.
BVN 31.020 Påstøp. Utførelse Bladet omhandler utførelse av påstøp i bad og andre våtrom i bolig med golvstørrelse ca. 3,5–12 m2. Påstøpen er enten lagt flytende på et underlag av isolasjon, membran o.a., eller den er fast forankret til underlaget.
BVN 31.205 Våtromsgulv på tunge etasjeskillere Dette bladet kan benyttes ved planlegging og bygging av våtromsgulv på etasjeskillere av betong eller lettbetong. Løsningene bør også brukes for toalettrom for å ivareta lydisoleringen, spesielt der det er toalettrom over rom for varig opphold.
BVN 31.206 Våtromsgulv på grunnen Dette bladet beskriver ulike løsninger for oppbygging av våtromsgulv på grunnen.
BVN 34.010 Valg av membran og ferdig overflate i våte og tørre soner Bladet beskriver hvilke krav som stilles til overflater i våte og tørre soner i våtrom, samt hvilke materialer som er aktuelle som membran og ferdig overflate på ulike underlag.
BVN 34.315 Legging av membran på golv og vegg Dette bladet angir krav til legging av membraner på golv og vegg. Legging/montering av vinylbelegg er beskrevet nærmere i BVN 34.410 og BVN 34.420. Fullstendige leggeprosedyrer går fram av produsentenes anvisninger.
BVN 34.410 Vinylbelegg for golv. Legging Dette bladet beskriver legging av vinylbelegg på golv. Fullstendig leggeprosedyre går fram av leverandørenes anvisninger. Krav til golvoverflater i våtrom samt hvilke produkter som er aktuelle som membran og ferdig overflate på ulike underlag, er nærmere beskrevet i BVN 34.010.
BVN 31.210 Golv med innstøpte elektriske varmeenheter. Krav til oppbygning Dette bladet omhandler oppbygningen av golvkonstruksjoner i våtrom med innstøpte elektriske varmeenheter (varmekabler, varmekabelmatter og varmefolier). De anbefalte løsningene i bladet tilfredsstiller forskriftskravene til beskyttelsestiltak mot skadelige termiske virkninger. De ulike typene varmeenheter er beskrevet i BVN 56.110, og elektroarbeidene er behandlet i BVN 45.205.
BVN 31.320 Golv med vannbåret golvvarme Dette bladet omhandler oppbygging av golvkonstruksjoner i våtrom med vannbåret golvvarme.
BVN 34.101 Gjennomføringer i tunge konstruksjoner. Vanntetthet og brannsikring Dette bladet viser prinsipielle løsninger for vanntetthet og brannsikring av gjennomføringer av vann- og avløpsrør i tunge skillekonstruksjoner i våtrom. Tunge konstruksjoner er etasjeskillere av plasstøpt betong, dekkeelementer av betong, lettklinker eller porebetong samt murte og støpte vegger. Husk at utførelsen av vanntettingen ved gjennomføringer i golv og vegger er lik enten det foreligger krav til brannmotstand eller ikke.
BVN 34.705 Underlag for keramiske fliser. Krav til materialer og utførelse Dette bladet omhandler krav til membran og øvrig underlag for keramiske fliser, samt valg av fliser, lim og mørteltyper. Hensikten er å hindre feil og skader.
BVN 34.706 Flisarbeider Dette bladet omhandler planlegging og framgangsmåte ved flislegging med keramiske fliser i våtrom. Krav til underlag for keramiske fliser, samt valg av fliser og limtyper, er behandlet i BVN 34.705.
BVN 42.105 Sluk og slukmansjetter. Typer og samvirke med membran Dette bladet beskriver valg av sluk og tilhørende membran med eventuell slukmansjett. Bladet beskriver runde sluk, hjørnesluk og slukrenner med klemring eller limflens.
BVN 42.112 Montering av golvsluk i tunge konstruksjoner Dette bladet beskriver montering av golvsluk i tunge etasjeskillere. Oppbygging av fall og utførelse av golv på tunge etasjeskillere er beskrevet i BVN 31.205. Om krav til fall på golvet og slukets avstand til vegg, se BVN 30.100. BVN 34.101 beskriver bruk av tettemasser ved gjenstøpingen i brannskiller.
BVN 53.010 Tetthetsprøving av membraner etter montering Dette bladet beskriver metoder som kan brukes til å prøve vanntetthet for membraner ved bygging av gulv og vegger i våtrom. Membraner er vanntettende sjikt i ett eller flere lag som skal hindre vann i å trenge inn i en konstruksjon. Vanntettende sjikt er påstrykningsmembraner, banevarer, vinylbelegg, baderomspanel, malingssystemer og våtromsplater.
BVN 60.015 Fuktregistrering og fuktmåling. Instrumenter og metoder Dette bladet viser de vanligste metodene og instrumenttypene for å indikere eller måle fukt i bygninger. Bladet omtaler bruksområder, begrensninger, og vedlikehold. Bladet orienterer også om kritisk fukttilstand og ulike mål for fukt. Fuktmåling og tolking av resultatene krever kunnskap om fukt i materialer og konstruksjoner, og må ses i sammenheng med historikk og annen informasjon om konstruksjonene.
BVN 61.511 FDV-dokumentasjon for et prosjekt. Eksempel på innholdsfortegnelse Dette bladet gir eksempel på innhold og innholdsfortegnelse i en FDV-dokumentasjon, en dokumentasjon for forvaltning, drift og vedlikehold av våtrommet og installasjonene. Denne dokumentasjonen skal følge bygget og oppdateres ved endringer i bygget eller ved nye løsninger og installasjoner.
BVN 21.200 Spesifikasjon av utstyr, innredning og tettesjikt. Sjekkliste Dette bladet bør benyttes som sjekkliste i planleggingsfasen. Hensikten er å komme fram til spesifikasjoner for valg av materialer og utførelse som skal inn i beskrivelsen.
BVN 34.010 Våte og tørre soner i baderom og andre våtrom. Valg av membran og ferdig overflate Dette bladet omhandler våte og tørre soner i baderom, dusjrom og vaskerom. Bladet gir en oversikt over hvilke materialer som er aktuelle som membran og ferdig overflate på ulike underlag i de to sonene.
BVN 21.200 Spesifikasjon av utstyr, innredning og tettesjikt. Sjekkliste for avtale med oppdragsgiver Sjekklistene i dette bladet bør benyttes i planleggingsfasen og for avklaringer med oppdragsgiver. Hensikten er å komme fram til spesifikasjoner for valg av materialer og utførelse som skal inn i beskrivelsen.
BVN 31.020 Utførelse av påstøp med betong, mørtel eller avrettingsmasse Dette bladet beskriver utførelse av påstøp i bad og andre våtrom i boliger, det vil si rom med gulvstørrelse ca. 3,5–12 m2 og påstøpstykkelse inntil 100 mm. Bladet tar for seg materialene som brukes i påstøper, og beskriver utstøping, etterbehandling og forventede tørketider. Videre gis det eksempler på gulvkonstruksjoner med påstøp. Gulv med innstøpt elektrisk gulvvarme er behandlet i BVN 31.210. Gulv med innstøpt vannbåret gulvvarme er behandlet i BVN 31.320.
BVN 31.320 Systemer for vannbåret gulvvarme - planlegging og dimensjonering Dette bladet beskriver systemer for vannbåret gulvvarme. Vannbåret gulvvarmeanlegg i våtrommet er aktuelt der det er vannbåret gulvvarme i resten av boligen. Bladet behandler systemkomponenter, planlegging, igangkjøring og kontroll. Oppbygning av gulv med vannbåret varme er beskrevet i BVN 31.321.
BVN 34.705 Underlag for keramiske fliser. Krav til materialer og forberedelse av underlaget Dette bladet omhandler krav til underlag for keramiske fliser og krav til ferdig flate. Bladet beskriver også valg av fliser, lim og fugemasser. Flisarbeider er beskrevet i BVN 34.706.
BVN 34.706 Planlegging og utførelse av flisarbeider Dette bladet omhandler planlegging og framgangsmåte ved legging av keramiske fliser og mosaikk i våtrom. Krav til underlag og ferdig overflate samt valg av fliser, lim og fugemasser er behandlet i BVN 34.705.
BVN 31.210 Gulv med innstøpte elektriske varmeenheter. Krav til oppbygning Dette bladet omhandler oppbygging av gulvkonstruksjoner i våtrom med innstøpte elektriske varmeenheter (varmekabler og varmekabelmatter). Bladet beskriver hvordan gulvet kan bygges opp for å unngå skader som følge av overoppheting av materialene i konstruksjonen (beskyttelse mot skadelige termiske virkninger) og varmeisolering av gulvet for å oppnå god energieffektivitet. For elektrotekniske detaljer, se BVN 45.110, BVN 45.205 og NEK 400.