Irisnormen: Kunnskapsbasen av fagfolk for fagfolk
573.250 Maling, beis og lakk. Typer og egenskaper Dette bladet inneholder en beskrivelse av de vanligste maling-, beis- og lakktypene som brukes i og på bygninger. Bladet omfatter ikke produkter som fortrinnsvis brukes på metaller eller ved industrielt påført overflatebehandling. Punkt 1–5 gir en oversikt over oppbygningen og egenskapene til en overflatebehandling, mens pkt. 6–8 gir en beskrivelse av ulike typer maling, beis og lakk.
742.243 Graffiti. Fjerning og forebygging Dette bladet behandler de vanligste metodene, midlene og utstyret for å fjerne uønsket graffiti på forskjellig underlag i forbindelse med bygninger og bygd miljø. Bladet omhandler også ulike typer antigraffitibehandling, og nevner andre forebyggende tiltak som har vist seg effektive mot graffiti. Graffiti på tekstiler er ikke behandlet.
742.241 Fasaderengjøring Dette bladet omhandler rengjøring av fasader. Bladet gir oversikt over rengjøringsmetoder og hva som egner seg for ulike fasadematerialer. Tilsmussing av fasader er behandlet i Byggforvaltning 742.240. Utforming av fasader er behandlet i Byggdetaljer 542.022. Fjerning og forebygging av graffiti er behandlet i Byggforvaltning 742.243. Fjerning av maling er behandlet i Byggforvaltning 742.245.
742.240 Tilsmussing av fasader Dette bladet omhandler tilsmussing av fasader. Bladet gir en oversikt over de viktigste smusstypene, ytre forhold som påvirker fasadetilsmussing og smusstypenes løselighet. Utforming av fasader for å redusere tilsmussing er behandlet i Byggdetaljer 542.022. Rengjøring av fasader er behandlet i Byggforvaltning 742.241.
720.232 Armeringskorrosjon i betongkonstruksjoner. Utbedring av skader Dette bladet gir en oversikt over aktuelle metoder for å utbedre armeringskorrosjon i betongkonstruksjoner. Forhold som kan lede til armeringskorrosjon, er nærmere behandlet i Byggdetaljer 520.061. Metoder som omtales, er mekanisk reparasjon, elektrokjemiske metoder, dvs. realkalisering, kloriduttrekk og katodisk beskyttelse, samt andre metoder.
520.061 Armeringskorrosjon Armeringskorrosjon er årsaken til de fleste større skader på betongkonstruksjoner. Denne anvisningen gir en beskrivelse av korrosjon på stålarmering i betong, med vekt på de mekanismene som kan initiere korrosjonsprosessen; karbonatisering av betongen og/eller forekomst av klorid i betongen. Forhold som påvirker korrosjonshastigheten etter initiering, blir kort omtalt. Utbedring av skader på grunn av armeringskorrosjon er behandlet i Byggforvaltning 720.232. Tilstandsanalyser som grunnlag for valg av utbedringsmetode er beskrevet i Byggforvaltning 720.111 og 720.112.
720.112 Skader på betongkonstruksjoner. Skadesymptomer, tilstandsgrader og utbedringsmåter Dette bladet er et praktisk hjelpemiddel til å identifisere skader ved tilstandsanalyse av betongkonstruksjoner. Bladet gir oversikt over de viktigste skadesymptomene med eksempler på tilstandsgrader og nevner kort mulige årsaker, konsekvenser og aktuelle tiltak. For mer detaljerte utbedringsforslag viser vi til egne blad i Byggforskserien. Tilstandsanalyse av betongkonstruksjoner er nærmere omtalt i Byggforvaltning 720.111, og kontroll av herdet betong i felt er beskrevet i Byggdetaljer 520.036. Dette bladet og Byggforvaltning 720.111 bygger på Byggforvaltning 700.305 og NS 3424. Skader på maling og puss er behandlet i Byggforvaltning 742.864.
720.111 Tilstandsanalyse av betongkonstruksjoner Dette bladet beskriver framgangsmåte ved tilstandsanalyse av betongkonstruksjoner. Hovedvekten er lagt på tilstandsregistrering av de mest vanlige bygningsdelene i betong (fasader, dekker, søyler etc.). Bladet bygger på generelle prinsipper for hva en tilstandsanalyse bør omfatte. Prinsippene er nærmere beskrevet i Byggforvaltning 700.305. Målgruppen er større eiendomsforvaltere med eget driftspersonell, arkitekter, rådgivende ingeniører, entreprenører, borettslag og sameier.
720.114 Betongkonstruksjoner i driftsbygninger. Skader og utbedring Dette bladet gir oversikt over typiske skader og skademekanismer på betongkonstruksjoner i driftsbygninger i landbruket. Bladet skisserer aktuelle metoder for reparasjon og vedlikehold og angir generelle tekniske krav til betongkonstruksjoner (kvalitet, overdekning, rissvidde). Konstruksjoner som omtales, er surfôrsiloer, gjødselkjellere, spaltegolv og låvebruer. Målgruppen er tiltakshavere (bønder) og entreprenører samt byggetekniske konsulenter.
723.308 Eldre yttervegger av mur og betong. Metoder og materialer Denne anvisningen beskriver hvordan yttervegger av mur og betong ble utført i perioden 1850–1980. Byggemåten er først og fremst brukt i våre større byer. Det fins relativt få murbygninger i Norge som er eldre enn 200–250 år. Så gamle murbygninger bør behandles som særtilfeller. Anvisningen er ment som et hjelpemiddel for alle som arbeider med bevaring, vedlikehold og utbedring av eldre mur- og betongbygninger. Utbedring av eldre mur- og betongvegger er vist i Byggforvaltning 723.235 Murte fasader. Skader og utbedringsalternativer, mens utbedring av fasadepuss er behandlet i Byggforvaltning 742.864 Fasadepuss. Skader og utbedringsalternativer.
742.245 Fjerning av maling fra fasader Dette bladet behandler de mest aktuelle metodene for å fjerne maling fra fasader av tre, betong, puss og upusset teglmurverk. Bladet gir en oversikt over mekanisk og kjemisk malingsfjerning samt varmebehandling.
542.401 Betongoverflater. Strukturer og mønstre Denne anvisningen beskriver produksjon og etterbehandling av synlige betongoverflater uten puss, brukt både utvendig og innvendig i bygninger. Anvisningen gjør rede for betongkvalitet, tilslag, fargepigmenter, støping og forskalingssystemer, samt forskjellige måter å behandle betongoverflater på. Anvisningen tar sikte på å gi impulser til å skape varierte, estetiske uttrykk med betong. Legging av plasstøpt terrazzo er behandlet i Byggdetaljer 541.210. Overflatebehandling av betong med påstrykningsmidler er nærmere beskrevet i Byggdetaljer 542.661.
470.112 Miljøriktig valg av produkter. ECOproductmetoden ECOproduct er en metode laget for å foreta miljøriktige produktvalg i et byggeprosjekt. Denne anvisningen beskriver hvordan man benytter metoden. Informasjon fra miljødeklarasjon (Environmental Product Declarations – EPD) for et produkt må ligge til grunn for å nyttiggjøre seg metoden. Anvisningen retter seg mot alle aktører i bygg- og anleggsbransjen. Den forutsetter generell kjennskap til miljødeklarasjoner, se Byggdetaljer 470.103 Miljødeklarasjoner av byggevarer.
570.111 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) ved bruk av bygningsmaterialer Dette bladet inneholder anvisninger for tiltak knyttet til helse, miljø og sikkerhet (HMS) ved håndtering og bruk av bygningsmaterialer og stoffer i byggeperioden. Bladet beskriver krav og anbefalinger, samt personlig verneutstyr. I tillegg beskrives HMS-hensyn ved aktuelle bygningsmaterialer. Bladet tar ikke for seg ergonomi eller støt-/falltilfeller, og utstyr som hjelm, vernesko og fysiske sikringstiltak er ikke omtalt.
520.067 Frostnedbrytning av betong og andre porøse byggematerialer Dette bladet behandler frostnedbrytning av betong og andre porøse, sprø byggematerialer. Eksempler er sementbaserte materialer (betong, mørtel, resirkulert betong etc.), steinmaterialer (naturtilslag, naturstein), tegl (murstein, takstein etc.) og lettklinker. Bladet beskriver de viktigste materialparametrene og omtaler kort nedbrytningsmekanismer. Bladet behandler også prøving og levetid, og gir praktiske råd om materialvalg og konstruksjonsutforming for å oppnå god frostbestandighet.
520.063 Alkalireaksjoner i betong. Skademekanisme og regelverk ved nybygging Dette bladet omhandler alkalireaksjoner i betong. Det beskriver kort hva alkalireaksjoner er og gir oversikt over skademekanismer, typiske skader, samt material- og miljøparametre som påvirker reaksjonsprosessen. Bladet beskriver også norsk regelverk og prøvemetoder utarbeidet for å unngå skader på nye betongkonstruksjoner.
770.007 Eldre byggevarer. Sement, betong, betongprodukter, mørtler, naturstein og keramiske produkter Denne anvisningen gir oversikt over sement, betong, betongprodukter, mørtler, naturstein og keramiske produkter som ble brukt i Norge fram til 1960-årene. Anvisningen opplyser om produktene ble produsert i Norge eller om de ble importert, når de kom på markedet, vanlige dimensjoner og kvaliteter, samt bruksområder. Produktbetegnelsene i anvisningen er mest mulig generelle. Handels- og firmanavn benyttes der det har spesiell interesse eller er nødvendig for å skille produktene. Anvisningen vil være nyttig for de som arbeider med vedlikehold, utbedring eller ombygging av eldre bygninger. Utfyllende litteratur er oppgitt i [831]–[839].
700.320 Intervaller for vedlikehold og utskifting av bygningsdeler Denne anvisningen gir forslag til intervaller for vedlikehold og utskifting av materialer, komponenter og bygningsdeler. Den beskriver også aktuelle tiltak og henviser til mer utfyllende anvisninger i Byggforskserien. Data om vedlikehold og levetider kan brukes som underlag ved vedlikeholdsplanlegging og beregning av års- og livssykluskostnader.
612.012 Bygningsvern. Definisjoner, kulturminneverdier og råd om bygningspleie Denne anvisningen forklarer viktige begreper innen fagområdet bygningsvern. Den behandler kulturminneverdier og kriterier for vern, og gir råd om bygningspleie. Anvisningen viser også hvordan en kartlegging av verdier i gamle hus kan brukes til å velge ut hva som skal bevares og hvordan det skal tas vare på. Anvisningen må ses i sammenheng med andre anvisninger i serie Byggforvaltning om praktisk bygningsvern.
700.110 Byggskader. Oversikt Utgitt i samarbeid med Byggekostnadsprogrammet Denne anvisningen gir oversikt over de vanligste prosessforårsakede byggskadene og hvor de oppstår i bygningen. Utbedring behandles ikke, men er nærmere omtalt i andre anvisninger i Byggforskserien og annen litteratur. Ulike byggskadebegrep er definert i pkt. 03 og 1. Omfang av kostnader knyttet til byggskader i Norge er diskutert under pkt. 2, mens SINTEF Byggforsks byggskadearkiv er beskrevet under pkt. 3. Punkt 4 tar for seg skadekilder, pkt. 5 viser fordelingen av prosessforårsakede byggskader og pkt. 6 omhandler de vanligste prosessforårsakede skadene i de ulike bygningsdelene. Punkt 7 omtaler kort prosessrelaterte tiltak mot byggskader.
700.305 Tilstandsanalyse som grunnlag for vedlikeholdsplan Dette bladet beskriver tilstandsanalyse brukt som grunnlag for å planlegge regelmessig vedlikehold av bygninger. Bladet viser i første rekke prinsipper for hvordan man kan gjennomføre tilstandsanalyse, men omtaler også hvordan man kan sette opp en vedlikeholdsplan. Målgruppe for bladet er først og fremst større eiendomsforvaltere med eget personale som kan gjennomføre tilstandsanalyser. Også arkitekter, rådgivende ingeniører og entreprenører kan på oppdrag gjennomføre tilstandsanalyser etter prinsipper beskrevet i bladet. Prinsippene som beskrives, omfatter bygning inkludert tekniske installasjoner og utendørs anlegg. Om tilstandsanalyse av småhus, se Byggforvaltning 700.312.
726.605 Balkonger. Utbedring, utvidelse og utskifting Bygning fra 1930-årene som har fått nye balkonger. Med noe økt størrelse og nye materialer er de blitt mer anvendelige samtidig som opprinnelig karakter opprettholdes. Foto: [721] Denne anvisningen gir grunnlag for å utbedre, utvide eller bygge nye balkonger på eksisterende bygninger; først og fremst større bolighus av mur og betong, men også småhus. Anvisningen gir oversikt over brukskrav, konstruksjonsprinsipper, utforming og hensyn til bygningens arkitektur. Innglassing av balkonger er behandlet i Byggforvaltning 726.608.
573.250 Maling, beis, olje og lakk. Typer og egenskaper Denne anvisningen beskriver vanlige typer maling, beis, olje, voks og lakk som brukes i og på bygninger. Anvisningen gir en oversikt over oppbygningen og egenskapene til en overflatebehandling og er ment som en hjelp til å spesifisere ønskede og nødvendige egenskaper. Produkter som fortrinnsvis brukes på metaller eller ved industrielt påført overflatebehandling er ikke omtalt.
700.305 Tilstandsanalyse av bygninger og bygningsdeler Denne anvisningen beskriver metode for å gjennomføre tilstandsanalyse av bygninger og gir anbefalinger for hvordan tilstandsanalyse kan brukes. Anvisningen legger spesiell vekt på avklaring av formål og planlegging av analysen. Videre gis det en oversikt over hvor i Byggforskserien man finner beskrivelser av skadeutsatte konstruksjoner. Målgruppa er først og fremst eiere og forvaltere av yrkesbygninger og boligselskaper som har behov for informasjon om bygningenes tilstand, samt de som utfører tilstandsanalyser i slike bygninger. Anvisningen kan også brukes ved tilstandsanalyse av boliger, men omtaler ikke tilstandsanalyse av bolig ved salg. Tilstandsanalyse av tekniske installasjoner som elektriske anlegg, VVS-anlegg og heiser kan inngå i tilstandsanalyse, men er ikke omtalt i detalj.
